Vandring og vandrebirøkt

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

Vandring er en driftsform i birøkt som går ut på å flytte bikubene fra den faste bigården til et annet distrikt for å utnytte et nektartrekk som man enten ikke har, eller som er bedre enn der kubene står mer permanent. På denne måten blir trekksesongen forlenget og mulighetene for et større honningutbytte bedret. Vandring til røsslyngtrekket er det vanligste, med den hensikt å øke honningutbyttet, og å opprettholde eggleggingen i bifolket.

Ordet vandrebirøkt forbindes først og fremst med vandringen til røsslyngtrekket på sensommeren, et trekk som foregår både på Vestlandet, på Sørlandet, i Trønderlag og over store deler av fjellområdene på Østlandet. Klokkelyng er en annen lyngplante som gir en ettertraktet honning. Den vokser hovedsaklig i kystområdene på Sør-Vestlandet, og produksjon og vandring er beskjeden.

Det foregår også vandring til sommertrekk, vesentlig på Sør- og Vestlandet. Dette er et trekk som har sin hovedhensikt å stimulere og bygge opp bifolket frem mot røslyngtrekket senere på sommeren.