Tarm

Fra Wikibi
Revisjon per 27. jul. 2012 kl. 13:00 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: Tarmsystemet til bier starter med et lite rom foran munnen som heter epipharynx, det fortsetter med munn, cibarium og svelg, alle disse delene ligger i hodet. Gjennom thorax går et spiser...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Tarmsystemet til bier starter med et lite rom foran munnen som heter epipharynx, det fortsetter med munn, cibarium og svelg, alle disse delene ligger i hodet. Gjennom thorax går et spiserør før resten av tarmapparatet i abdomen starter med en spesiell struktur som heter honningmage (crop) og proventrikulus. Honningmagen er en tynn, transparent, poselignende struktur som er veldig fleksibel med en stor lukkemuskel som skyter inn i posen – dette er proventrikulus. Trekkbier vil samle opp nektar i honningmagen og gulpe den opp herfra når de kommer hjem. Lukkemuskelen forhindrer at tarmmateriale kommer opp i nektaren. Resten av tarmen starter med ventrikulus. I endepunktet av ventrikulus skyter det ut en mengde spagetti lignende gul-hvite tråder som er insektenes ekvivalent til nyrer, Malpighiske rør. Konservering av vann er viktig for insekter og de malpighiske rørene samarbeider med tarmen og endetarmen for å regulere reabsorpsjon av vann. Bier tisser ikke vått, men produserer urin syre som transporteres til tarmen hvor ekstra vann blir sugd opp og “tisset” kommer ut som små uløselige urin syre knerter. Endetarmen til bier er ekstremt fleksibel. Den kan øke så mye i størrelse at den nesten fyller hele bakkroppen. I tillegg er den forsterket med små harde plater med kutikula slik at den ikke skal sprekke når den er fylt opp. Dette er en tilpasning til dårlig vær. Siden det ikke alltid er hendig å ha utedo, kan biene «holde» seg ganske lenge før de må på do.