Svermhindring og sykdom, smitte

Fra Wikibi
Revisjon per 23. jul. 2012 kl. 11:55 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: I tillegg til innvintring er svermhindring noe av det viktigste arbeidet en birøkter gjør. Utfordringen er å gi biene riktig plass i forhold til den tilstanden de er i og forventet utvik...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

I tillegg til innvintring er svermhindring noe av det viktigste arbeidet en birøkter gjør. Utfordringen er å gi biene riktig plass i forhold til den tilstanden de er i og forventet utvikling til neste gang man skal stelle dem. Sverming er bienes naturlige måte å formere seg på. Når biene svermer, drar den gamle dronninga av gårde sammen med noen tusen arbeiderbier og en del droner. Disse finner et nytt sted å bo, og danner sitt eget samfunn. En sverm kan være til sjenanse for allmennheten dersom den slår seg ned i et hus eller i nærheten av der folk ferdes. Birøkterne har, etter manges mening, et moralsk ansvar for å hindre dette, og evt. fange svermer som er til sjenanse. Sverming bør unngås for å hindre spredning av bisykdommer. En sverm kan fly flere kilometer, og den kan slå seg ned på f.eks. en container eller et skip og på den måten bli fraktet over lange avstander.


Kontroll en gang i uken

I svermperioden er det viktig å se etter biene en gang i uken for å kontrollere om de har kommet i svermtrang. Årsaken til så hyppig kontroll er at det tar 8 dager fra dronninga legger et egg i en dronningcelle til cellen blir forseglet, og er det godvær vil en kube sverme så snart de første dronningcellene er blitt forseglet. Det er svært sjeldent biene svermer på bare uforseglete dronningceller. Den første svermen med gamledronninga og 15-20.000 bier kalles forsvermen. Dersom ikke birøkteren foretar seg noe når et bifolk svermer vil som regel svermtrangen fortsette, og i løpet av de kommende dager modnes de nye dronningene i sine celler. Hvis ikke forsvermen var forsinket på grunn av dårlig vær, klekker den første ungdronningen 8 døgn etter at forsvermen fløy ut. Da kan det komme ettersvermer, hvis ikke svermtrangen gir seg og de biter hull på de andre dronningcellene og dreper disse dronningene. Enkelte ganger kan det komme mange ettersvermer, de første med ganske mye bier, men de siste kanskje bare med noen hekto bier. Til sist er det bare en dronning igjen i bifolket, og denne dronninga vil pare seg og starte egglegging. Svermingen har svekket bifolket betydelig, avhengig av antall ettersvermer.


Svermperioden

Sverming kan oppstå fra mai og gjennom hele sommeren. Som regel skjer svermingen midt på dagen i fint vær. Biene slår seg først ned i nærheten av kuben. Speiderbiene leter etter et nytt sted å etablere seg. Det kan gå noen få timer eller flere dager før speiderbiene har funnet et tilfredsstillende sted, og svermen drar av gårde til sitt nye hjem.


Svermhindrende tiltak:

Arveegenskapene. Svermtrang er arvelig, og et av avlsmålene i Norges Birøkterlags avlsprogram er svermetrege bier. Dette avlsmaterialet er tilgjengelig for alle. Det er viktig å ikke avle videre på dronninger som har svermet, men skifte dronning i slike bifolk så raskt som mulig.

Værforhold. Enkelte år regner vi med er svermeår, mens i andre år er det mindre sverming. Dette skyldes i stor grad værforhold. Det kan dels være indirekte forhold som utløser dette ved at bifolket har blitt svært sterkt tidlig på året pga. varmeperiode på våren. Men ellers er det temperaturen i juni som får størst innflytelse. En varmeperiode på den tiden vil ofte utløse en intens sverming, særlig hvis bigården ligger i solsteiken. Birøkteren må følge nøye med for å utvide plassen avhengig av bifolkets utvikling. Denne utviklingen vil skje til ulike tider fra år til år. Birøkteren må ikke følge kalenderen, men naturens og bienes utvikling.

Dronningens alder. Unge dronninger gir mindre sverming enn eldre dronninger. Dette har sammenheng med at unge dronninger produserer mer svermhindrende feromoner enn eldre dronninger. Et av de beste svermhindrende tiltak er å ha unge dronninger. De fleste dronningene bør skiftes når de er 2 år gamle, bare noen få bør få leve til de er 3 år gamle.

Trekkforholdene. Dårlig vær midt i trekket fører til innesitting. Når det gode været kommer tilbake, har biene ofte bygget seg opp svermtrang, som er vanskelig å gjøre noe med. Påbegynt svermetrang kan imidlertid avbrytes av starten på et godt trekk pga. at biene får noe å gjøre. Det er viktig at birøkteren følger med også i perioder med langvarig dårlig vær.

Plass i kuben. Svermtrangen oppstår lettest i kuber med liten plass hvor biene får inntrykk av overbefolkning. Det må være tilstrekkelig skattekasser slik at det blir plass til den økende bimengden, og særlig har det betydning at dronninga får nok plass til egglegging. Stanses dronningas egglegging på grunn av plassmangel før den har nådd toppen av sin produksjonsevne i juni, vil svermtrangen svært lett innfinne seg. Det skal ikke lange stunden til med liten egglegging som skyldes dårlig plass før bifolket kommer i svermtrang.

Det kan være at 10 rammer i yngelrommet blir for lite i sterke bifolk med en dronning i god eggelegging. Da kan man bruke to kasser som yngelrom, alternativt løfte opp yngel over dronninggitteret. Hvis yngelrommet blir blokkert (av yngel, honning eller pollen) slik at dronninga ikke får plass til å legge egg, vil man raskt se at svermetrangen oppstår. 


Bistyrke og sammensetningen av bifolket. Svermtrangen oppstår lettest hos sterke bifolk, og vi kan hindre svermtrang ved å svekke bifolket eller dele det opp. Men et sterkt bifolk vil ikke nødvendigvis sverme. Dersom plassen er tilstrekkelig som beskrevet over kan man ha et sterkt bifolk uten at det svermer, og et sterkt bifolk samler mer honning enn et svakt bifolk. Svermtrangen opptrer særlig når det blir et overskudd av arbeidsløse bier, særlig i yngelrommet. Det kan være eldre bier som blir sittende hjemme om dagen pga. at det ikke er trekk, men som oftest er det et overskudd av arbeidsløse ungbier. Og det er særlig derfor svermtrangen er sterkest nettopp i juni når det klekkes mange nye bier hver dag. Dersom man kan få satt disse biene i arbeid, vil man kunne hindre svermtrangen. Det er viktig å beskjeftige dem med å bygge voks i tillegg til at de hele tiden får mye å gjøre med å fôre opp ny yngel ved å hele tiden passe på at dronninga har plass til å legge egg.

Ventilasjon og varme. God ventilasjon er viktig, spesielt i varmt vær. Bikuber som står i sola vil lettere få økt svermtrang.


Dronningskifte

I og med at sverming er den naturlige måten for biene å formere seg på og for å få ny dronning, må vi legge inn regelmessig dronningskifte i driftsplanen når vi også foretar svermhindrende tiltak.


Stille dronningskifte

Vi har også noe som heter ”stille dronningskifte”. Dette er når bifolket vil skifte ut dronningen ”i det stille” uten å sverme. Trolig har disse dronningene arvemessig liten svermetrang. Dessuten får disse dronningene optimalt stell i larvestadiet og blir tatt vel i mot når de kryper, og har derfor gode forutsetninger for å bli gode dronninger dersom de har gode arveegenskaper. Utskiftningsceller kan forekomme når som helst på sommeren. Som regel er det bare fra 1-5 celler i kuben når de lager slike celler, og til forskjell fra svermeceller som fortrinnsvis opptrer på sidene og i underkant av tavlene, finner vi som regel utskiftningscellen midt på yngeltavlene. Cellene er store og framstående så de er lette å se, men av samme grunn kan de lett bli ødelagt når vi steller. Stille skifte forekommer når bifolket av en eller annen grunn er misfornøyd med dronningen de har, gjerne fordi den har blitt for gammel. Gamledronningen pleier å forsvinne så snart en ungdronning er paret, men det hender også at mor og datter lever side om side en tid, også over vinteren.


Driftsopplegg

Det blir opp til den enkelte birøkter å finne fram til en driftsmetode som hindrer sverming. Det fins utallige metoder beskrevet i ulike lærebøker som tar for seg metoder for å hindre svermtrang, og metoder som kan brukes for å hindre sverming selv om et bifolk har kommet i svermtrang. Nedenfor er det noen grunnleggende råd.


Nok plass Sørg for at bifolket får nok plass i rett tid. Det vil si sett på nok kasser i tide. Er man i tvil om man skal sette på en kasse nå eller vente, bruk avispapir i mellom slik at biene kan spise seg igjennom til den nye kassen når de føler behov for dette. Har man svermetrege bier med ung dronning, kan dette være nok. Hvis biene allikevel kommer i svermtrang kan man forsøke yngeloppflytting eller gi dronninga en kasse til å legge egg i. Å gi biene mer plass hindrer opplevelse av overbefolkning, og forebygger svermtrang. Det gir også dronninga mer plass til å legge egg ved at biene får god plass til å legge honning i skattekassene, og dermed legger de den ikke i yngelrommet.


Yngeloppflytting

Oppdager man dronningceller med egg eller unge larver i, fjerner man disse. Deretter flyttes 2-3 yngeltavler opp i skattekassene over dronninggitteret. Pass på så dronningen blir igjen i yngelrommet. Sjekk kuben etter ca en uke for å se om det har blitt dannet nye dronningceller med egg eller yngel i. Hvis ikke, er alt vel. Er det nye dronningceller, kan man velge å flytte hele yngelrommet opp over dronninggitteret. Tavlen med dronningen på settes i en ny kasse med byggevoks som plasseres under dronninggitteret som nytt yngelrom. Sjekk kuben igjen etter ca en uke. Hvis det da har kommet nye svermeceller må man lage en avlegger. Yngeloppflytting gir dronninga plass til egglegging og fjerner ungbier fra yngelrommet. Denne metoden er egnet både for å forebygge svermtrang, og for å hindre sverming hvis biene har kommet i svermtrang.


Yngelavlegger

Gjør klart et bunnbrett med yngelrom og liten flyhullsåpning. Ta ut yngeltavler etter behov fra kubene med svermtrang, og sett dem ned i avleggeren. Har man mange og sterke kuber kan det være behov for å lage mer enn en avlegger. Lager man avleggeren i godt vær med godt trekk kan man sette sammen tavler fra ulike bifolk uten at dette byr på problemer. Sørg for at dronningen ikke kommer med i yngelavleggeren. Det er en fordel å bruke yngeltavler med mest mulig krypeferdig yngel. 3-6 tavler med yngel er passe til en avlegger. Man kan velge å sette to avleggere i en kube og skille de med en delevegg, og sørge for at de får hver sin flyhullsåpning. Rist bier fra 2-4 yngeltavler ned i avleggeren i tillegg til biene som fulgte med tavlene som ble satt ned. Sett inn en fôrtavle eller innskuddsfôrer i avleggeren. Sett nedi en dronning i et utspisningsbur, alternativt kan man sette ned en krypeferdig dronningcelle. Dronninger og dronningceller får man kjøpt hos en dronningavler hvis man ikke har dette tilgjengelig selv. Yngelavlegger gjør morbifolket svakere, fjerner ungbier fra yngelrommet og gir dronningen god plass til egglegging. Denne metoden er egnet både for å forebygge svermtrang og for å hindre sverming hvis biene har kommet i svermtrang.


Svermefangerkuber

De som har sertifisert bigård kan sette ut svermefangerkuber for å fange svermer. En svermefangerkube skal være en bikube som er rengjort. Kuben kan inneholde rengjorte eller nye rammer med byggevoks. Det er ikke tillatt å ha utbygde tavler i en svermefangerkube. Svermefangerkuber kan også plasseres i svermebigård (som skal være registrert).


Behandling av svermer

Svermer som fanges kan ha sykdomssmitte med seg. Det er derfor viktig at de behandles slik at smittefaren blir liten. Dersom det er mistanke om at svermen kan ha med seg alvorlig smitte anbefales det at den avlives. Dersom en velger å beholde den, skal en i henhold til forskriften foreta enkelte grep. For å redusere faren for yngelråte skal innfangete svermer settes i en tom, rengjort kube med byggeanvising eller byggevokstavler. Etter 4 dager skal biene settes over i en rengjort kube med byggevokstavler. Det gamle vokset skal sendes til omsmelting eller brennes. Det er å anbefale at svermer også behandles mot varroa, særlig hvis svermen er fanget i et område av landet der varroa ikke er påvist og det kan være mistanke om at den kan ha varroa. Det er aktuelt å bruke oksalsyredrypping eller fri maursyre til å behandle svermer.


Svermebigård

De som har sertifisert bigård kan opprette svermebigård. Husk at plasseringen av denne også skal meldes Mattilsynet. En svermebigård skal ligge minst 300 meter fra annen bigård eller bigårdsplass. I en svermebigård kan man plassere svermefangerkuber. Hensikten med å opprette en svermebigård er også for å ha et sted der en kan plassere innfangede bisvermer med ukjent opphav og helsestatus, dvs. de svermene som man ikke er helt sikker på kommer fra egen bigård. Før man kan flytte svermene ut fra svermebigården, må de undersøkes for lukket yngelråte, åpen yngelråte, steinyngel og liten kubebille. For de som er i region A og B må man også undersøke for varroamidd og for de som er i sone B2 også for trakémidd. Undersøkelsen gjøres på samme måte som når en sertifiserer en bigård.