Spredning av sykdommer og parasitter

Fra Wikibi
Revisjon per 1. sep. 2015 kl. 10:37 av Joakim (diskusjon | bidrag) (Fikset på listeformatering)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Ved et sykdomsutbrudd i et bifolk blir det et stort smittepress til andre bifolk. Avhengig av årsaken til sykdommen finnes smitten på materiellet, på utbygde vokstavler, i honningen, i pollenet, på biene og i syk yngel. Et bifolk kan imidlertid inneholde betydelige mengder smittestoff uten av bifolket viser sykdomstegn. Når birøkteren ser symptomene, er imidlertid sykdommen kommet så langt at bifolket bør behandles. Forebyggende arbeid er alltid viktig for å holde evt. smittepress nede både for å hindre spredning, men også for å slippe en kostbar og tidkrevende behandling.


Birøkternes gjøremål

Den kanskje viktigste spredningsveien fra bifolk til bifolk er birøkternes gjøremål. Flytting av bier og yngeltavler fra ett bifolk til et annet, samt bruken av samme materiell i flere bifolk, er med på å flytte smitte fra smittede til friske bifolk i tillegg til vandring, kjøp og salg. En birøkter med mange bigårder kan vurdere å dele bigårdene inn i ”soner”, der det samme materiellet brukes innen samme sone, men aldri utenfor sonen. Dette vil også begrense omfanget av arbeidet ved påvisning og pålagte tiltak ved et eventuelt sykdomsutbrudd.


Svermer

Svermer kan fly flere kilometer og på den måten spre sykdom. Svermer kan også sette seg på skip, containere og lastebiler og på den måten bli transportert over landegrenser og over store avstander innenlands.


Røving og feilflyvning

Eksponering av honningtavler eller søl av fôr og lignende kan gjerne være med på å igangsette røving i en bigård. Røving og feilflyvning kan være veier for smittespredning, da biene selv kan føre smitte fra ett bifolk til et annet. Bifolk som svekkes av en sykdom, mister ofte sitt forsvar av kuben, noe som igjen kan føre til røving. Honning fra bifolk inneholder ofte store mengder smitte, som ved røving spres til andre kuber i samme bigård, eller til andre bigårder i nærheten og parasitter kan lett gå over på røverbier.


Urent fôr

Lukket yngelråte og andre bakterier og sopp kan lett spres med både honning og pollen. I Norge er det ulovlig å fôre med bieprodukter (honning, pollen, bivoks, propolis og dronninggelé) fra andres bigård, med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 ºC i 30 minutter. Dette innbefatter i særdeleshet at man ikke må gi importert honning, pollen og andre biprodukter til biene. Mange birøktere har for vane å sette ut tavler i bigården for at biene skal slikke disse rene for honning. Slik eksponering av honning kan føre til effektiv spredning av smitte, da bier fra flere bigårder gjerne deltar i gildet. Dette er derfor ikke tillatt.


Gammelt materiell

Kubemateriell fra bifolk som f.eks. har hatt lukket yngelråte kan være en viktig spredningskilde. Sporene kan overleve på materiellet i flere tiår uten at dette er i kontakt med bier. Det frembys mye brukt bimateriell på markedet. Det er umulig å se på materiellet om det er forurenset med sporer fra lukket yngelråte eller andre sykdommer. Vær skeptisk ved kjøp av brukt materiell, sjekk forhistorien og at materiellet selges fra en sertifisert bigård. Det er ikke alltid det er et godt kjøp selv om det er billig!


Forlatte bigårder

Rundt om i landet står det bikuber som birøktere har forlatt enten fordi birøkteren ikke lenger vil eller kan drive, eller fordi biene dør av sykdom. Slike kuber kan inneholde sporer av lukket yngelråte, og kan være en skjult smittekilde i det området der den står. Fjerning av slikt materiell er en viktig del av det sykdomsforebyggende arbeidet i et område. Birøktere i nabolaget kan ha nytte av å forsøke å kontakte eieren av slike bigårder, evt grunneier, for å få dem fjernet. Eventuelt kan birøkterne selv tilby seg å ta arbeidet med fjerning av utstyret. Slikt utstyr bør brennes, ikke tas i bruk i andre bigårder.


Felles slyngerom/slyngeutstyr

Bruk av felles slyngerom og/eller slyngeutstyr kan være en spredningskilde for sykdommer bl.a. lukket yngelråte. Ved slikt samarbeid er det svært viktig at kasser og annet utstyr holdes atskilt, at felles utstyr bare brukes av en birøkter om gangen, og at det rengjøres grundig før en ny birøkter overtar. Ved transport av utstyr er det viktig at det er nøye rengjort, og at det ikke oppbevares slik at det kan komme i kontakt med levende bier.


Kjøp og salg

Ved kjøp og salg av bier og bimateriell er det gode muligheter for også å spre bisykdommer. Det er viktig at en i det minste følger det offentlige regelverket og at en kun flytter sertifiserte bier. Det er også viktig at en ikke flytter bimateriell i strid med regelverket.


Import/eksport

Det er et offentlig regelverk som gjelder ved både import og eksport av bier. I og med at sykdommer lett spres ved å føre bier over landegrensene er det viktig å minst følge dette regelverket. En skal være klar over at det i nåværende lovverk ikke stilles krav i forbindelse med virus, og virus vil trolig bli et økende problem i birøkten i årene framover. Husk at det ikke er tillatt å importere brukt bimateriell, bortsett i fra honningbehandlingsutstyr som er rengjort og desinfisert. Det er viktig å være klar over at en heller ikke må bruke importert pollen, honning eller andre biprodukter. Gjør en det, vil en med stor sannsynlighet få lukket yngelråte.


Spredning av sykdommer mellom bifolk

  • Røving
  • Feilflyvning
  • Sverming


Spredning av sykdommer via fôr

  • Importert honning
  • Honning og pollen fra andres bigård
  • Vaskevann som settes ut i bigården
  • Tavler som skal slikkes rene


Spredning av sykdommer via materiell

  • Gammelt materiell som tas i bruk (eget)
  • Oppkjøp av gamle bigårder
  • Dårlig hygiene i egen bigård
  • Materiell som oppbevares tilgjengelig for bier
  • Gamle bigårder som blir stående