Brukerbidrag
- 14. aug. 2014 kl. 14:21 (diff | hist) . . (+1) . . Forside (→Om Wikibi)
- 14. aug. 2014 kl. 14:20 (diff | hist) . . (+178) . . Forside (→Om Wikibi)
- 25. sep. 2013 kl. 08:52 (diff | hist) . . (-1) . . Tilsyn og stell under vandring, høsting (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:06 (diff | hist) . . (+20) . . Pollenrester (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:05 (diff | hist) . . (+20) . . Pollenanalyse (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:04 (diff | hist) . . (+27) . . N Kategori:Anatomi (Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:03 (diff | hist) . . (+27) . . N Kategori:Biologi (Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:02 (diff | hist) . . (+27) . . N Kategori:Kommunikasjon (Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:02 (diff | hist) . . (+27) . . N Kategori:Indre organer (Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:01 (diff | hist) . . (+2 884) . . N Reproduktive organer (Ny side: De aller fleste insekter har en høy reproduksjonsrate. Hos bier er det bare dronningen som kan pares og legge egg. Det vil si at hun må ha spesialiserte morfologiske strukturer for å gi ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 14:00 (diff | hist) . . (+1 566) . . N Tarm (Ny side: Tarmsystemet til bier starter med et lite rom foran munnen som heter epipharynx, det fortsetter med munn, cibarium og svelg, alle disse delene ligger i hodet. Gjennom thorax går et spiser...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:54 (diff | hist) . . (+2 408) . . N Abdomen, bakkropp (Ny side: Innsiden av bakkroppen er dekket av et fint nettverk av små gul-hvite celler som ligger som ett cellelag tykt slør i hvert kroppssegment; ser nesten ut som en blondeduk. Dette gul-hvite c...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:53 (diff | hist) . . (+570) . . N Termoregulering (Ny side: Bier trenger en indre kroppstemperatur på omtrent 35◦C for å kunne fly. Dette er også temperaturen de vil ha i yngelleiet og i vinterklasen. I tillegg er dette den helt optimale temper...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:53 (diff | hist) . . (+752) . . N Thorax, brystpartiet (Ny side: Brystpartiet til bier består i all hovedsak av muskler. Det er denne delen av kroppen til biene som styrer bevegelse ved hjelp av vinger og ben. To tykke muskler sitter festet fra topp til...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:52 (diff | hist) . . (+459) . . N Det perifere nervesystemet (Ny side: Dette består motorneuroner som går fra gangliene i sentralnervesystemet til alle muskler, deler av det sympatiske nervesystemet og sensoriske nerver i kutikula som mottar kjemisk, tempera...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:52 (diff | hist) . . (+917) . . N Andre kjertler (Ny side: I tillegg har biene flere andre kjertler i lokalisert i hodet, både kjevekjertler, forsaftkjertler og spyttkjertler. I dronninger er kjevekjertlene produksjonssete for dronningferomon som ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:51 (diff | hist) . . (+1 635) . . N Kjertler i hjernen (Ny side: I forbindelse med hjernen finnes neurosekretoriske celler som produserer hormoner som påvirker vekst, reproduksjon, homeostase (likevekt) og metamorfose (forvandling fra larvestadium til p...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:51 (diff | hist) . . (+1 365) . . N Hodet (Ny side: De indre organene i hodet er hovedsakelig hjernen og suboesophageal ganglion. Sub betyr under, oesophagus betyr svelg og et ganglion er en klump av nervecellekropper. Insektenes suboesopha...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:50 (diff | hist) . . (+601) . . N Vokskjertler (Ny side: I bakkroppen til arbeiderbier sitter noen helt spesielle kjertler som produserer voks. Disse kjertlene er bare aktive en kort periode av biens liv. Fra kjertlene skilles ut flytende voks so...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+1 331) . . N Broddaparatet (Ny side: De tre siste bakkroppssegmentene til bier er omdannet til broddapparat. Brodden er et omdannet eggleggende organ (ovipositor) og det er derfor bare hunnbier som har brodd. Brodden er helt l...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+589) . . N Munndeler (Ny side: Bier har såkalt bite-slikke-munn. Det vil si at de har kjever de kan bite med og en lang tunge de kan slikke med. Kjevene kalles mandibler og fungerer nærmest som en pinsett, og brukes ti...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+841) . . N Vingene (Ny side: Bier har fire vinger. Det første paret er litt større enn det bakre. Vingene kan hektes sammen ved hjelp av et system av buede hår på det ene vingeparet som griper inn i en fure på det...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+2 204) . . N Ben og bevegelse (Ny side: Insekter går ved å bevege tre ben om gangen, det vil si at det alltid er tre ben i bakken mens de andre tre beveger seg. Bena er i basis bygd opp av hofte (coxa), hoftering (trochanter), ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:46 (diff | hist) . . (+1 634) . . N Øyne (Ny side: Insekter har to par store sammensatte øyne som sitter på hver sin side av hodet. I tillegg har de tre små punktøyne som sitter i en trekant på toppen av hodet. De sammensatte øynene b...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:46 (diff | hist) . . (+1 115) . . N Blod (Ny side: Siden trakeene frakter oksygen rundt i insekt kroppen så har de ikke brukt for blod på samme måten som dyr har. Insekt blod inneholder ingen røde blodlegemer for frakt av gasser. Blode...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:45 (diff | hist) . . (+858) . . N Trakeer (Ny side: Gjennom kroppen løper et nettverk av luftrør, trakeer. Trakeer har samme funksjon i insekter som blodårer har i dyr, frakte oksygen til hver celle i kroppen. De aller tynneste trakeene k...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:45 (diff | hist) . . (+2 216) . . N Sanser (Ny side: På det ytre skjelettet er det ofte fine spikler eller hår som stikker ut fra kroppen. De aller fleste av disse små hårene har en sensorisk funksjon. Det vil si at de reagerer på trykk,...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:44 (diff | hist) . . (+468) . . N Ytre skjelett (Ny side: I motsetning til andre dyr så har insekter skjelettet på utsiden (kutikula, en form for hard “hud”). Den viktigste oppgaven til det ytre skjelettet er å hindre vanntap fra kroppen, m...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+610) . . N Bikroppen (Ny side: Som alle andre insekter har bier en tredelt kropp bestående av hode, mellomkropp/bryst (thorax) og bakkropp (abdomen). Bier har trekantet eller hjerteformet hode sett rett forfra. To kneb...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+2 968) . . N Dansespråket (Ny side: Karl von Frisch fikk Nobel prisen i fysiologi i 1973 for oppdagelsen av bienes dansespråk. Dette er den mest kjente formen for kommunikasjon som finnes i et bisamfunn. Dansespråket brukes...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:42 (diff | hist) . . (+305) . . N Hoffdameferomon, queen retinue pheromone, QRP (Ny side: Dette feromonet er viktig for at dronningen skal ha hoffdamer. Når hun skiller ut dette stoffet vil arbeiderbiene strømme til henne og stell henne. Hun vil skille ut dette stoffet mer ell...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+478) . . N Dronningkjeveferomon, queen mandibular pheromone, QMP (Ny side: QMP er ett av de mer velkjente feromonene bier har. Det har stor innvirkning på bisamfunnets liv og levnet. Det styrer sosial adferd, vedlikehold av kuben, sverming, paringsadferd pluss at...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+260) . . N Nasanov feromon (Ny side: Feromonet brukes for orientering. Kjertelen ligger på bakre del av bakkroppen og det er ikke uvanlig å se bier stå med rumpa i været og blafre med Nasanov kjertelen for å vise andre bi...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:40 (diff | hist) . . (+307) . . N Trekkbieferomon (Ny side: Dette er et spesielt feromon som brukes av gamle trekkbier for å forsinke modningen av ammebier. Biene er veldig avhengig av å ha en god ratio av ammebier versus trekkbier og dette er med...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:40 (diff | hist) . . (+404) . . N Fotsporferomoner (Ny side: Feromoner blir også skilt ut fra føttene til bier og ligger igjen som spor der de har gått. Dronningspor er et ‘’jeg er her’’ signal og hindrer at det blir bygd nye dronningcelle...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:39 (diff | hist) . . (+760) . . N Dufour’s kjertelferomon og eggmarkør feromon (Ny side: Dufour var en franskmann som fant en kjertel som åpnes inn mot vagina i dronning og arbeider, og kjertelen er oppkalt etter ham. Denne kjertelen legger kjemiske stoffer på utsiden av egg ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:39 (diff | hist) . . (+647) . . N Droneferomon (Ny side: Droner gir fra seg en strøm av feromoner for å ‘’merke’’ dronesamlingsplasser. En dronesamlingsplass er en “stripe” for droner, veldig lik en rånestripe hvor unge menn drar f...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:38 (diff | hist) . . (+366) . . N Yngelferomoner (Ny side: Både larver og pupper gir fra seg en komplisert blanding av kjemiske stoffer som har en dobbel funksjon. Det fungerer både som et yngelgjenkjenningstegn slik at ammebier kan vite om det e...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:37 (diff | hist) . . (+946) . . N Alarmferomoner (Ny side: Det finnes hovedsakelig to alarmferomoner i arbeidere. En skilles ut fra Koschevnikov kjertelen som ligger helt nede ved broddfestet. Her skilles det ut en blanding av omtrent 40 kjemiske f...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:37 (diff | hist) . . (+464) . . N Feromoner (Ny side: Bier har et av de mer kompliserte feromon kommunikasjonssystemene funnet. Feromoner er kjemiske stoffer som slippes ut av en bie som en kjemisk beskjed. Beskjeden blir fanget opp av mottake...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:34 (diff | hist) . . (+2 238) . . N Mat (Ny side: Bier må ha de samme næringsstoffer som vi må ha for å leve. Karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineralstoffer og vann. Karbohydrater få bier gjennom nektar. Biene vil prosesser...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:34 (diff | hist) . . (+4 102) . . N Bolig (Ny side: Ville bier holder til i naturlige hulrom som for eksempel hule trær. De tetter igjen sprekker og ujevnheter med propolis. Propolis betyr foran byen. Propolis er laget fra kvae eller plante...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:32 (diff | hist) . . (+2 705) . . N Paring (Ny side: En jomfrudronning er en dronning som ikke er paret. De er vanligvis mindre enn parede dronninger og større enn arbeidere. De er også ekstremt aktive, har lite dronning feromon og ser ikke...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:32 (diff | hist) . . (+3 366) . . N Sverming (Ny side: Nye kolonier lages ved deling av den opprinnelige kolonien, sverming. En sverm består av en del arbeidere og en paret dronning som forlater morkolonien for å lage en ny koloni. Når den n...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:31 (diff | hist) . . (+5 631) . . N Dronning (Ny side: Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeh...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:29 (diff | hist) . . (+14) . . Bier
- 27. jul. 2012 kl. 13:27 (diff | hist) . . (+2 464) . . N Bier (Ny side: Biene som lever naturlig i Norge er ikke sosiale og lager ikke flerårige kolonier. De som ligner mest på bier (i Norge) er humler og veps. Disse lager kolonier og har arbeidsdeling, men d...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:25 (diff | hist) . . (+694) . . N Opprinnelse (Ny side: Bienes vugge kan ha vært i Sør- eller Sør-Øst Asia, og man tenker seg at de har vandret til Afrika for så å vandre videre nordover til Europa. De fleste arter av bier eksisterer enda ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+2 682) . . N Oppdeling og gjenforening (Ny side: Dette er en driftsform som praktiseres i kystområdene i Agderfylkene (og Rogaland?). Det er egentlig ikke vandrebirøkt, men tas med her da det er en driftsform som har lyngtrekk og lyngtr...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:14 (diff | hist) . . (+1 497) . . N Vandring til sommertrekk og utviklingstrekk (Ny side: Vandring på sommertrekk foregår langs hele norskekysten nordover til og med Trønderlag. Kystområdene har lite å by på av nektargivende vår – og sommerplanter, og i tillegg kan det ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:13 (diff | hist) . . (+1 978) . . N Elektriske gjerder (Ny side: I grensetraktene i Hedmark er bjørneangrep på bikubene blitt et stort problem. For å hindre bjørn i å gjøre ødeleggelser på bisamfunn og materiell er det i flere år blitt forsøkt...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+1 536) . . N Vekter (Ny side: For å ha en viss kontroll på bikubens beholdning, med innkomst av nektar i trekksesongen og forbruk av fôr i trekkpauser, kan det brukes vekter under bikuben. Enkle kubevekter har vært...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:10 (diff | hist) . . (+1 687) . . N Sikring av last (Ny side: Den farligste bevegelsen for lasten er forover, men lasten må sikres fra å forskyve seg i alle retninger. I en kassebil skal veggen mellom lasterom og førerhus være en godkjent skilleve...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+1 021) . . N Transport (Ny side: Transport av bier på vandring gjøres med ulike transportmidler. Noen kjører med sine 10 bikuber bak i en kassebil, andre kjører med bikuber både i kassebil og på tilhenger, og noen kj...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+1 767) . . N Tilsyn og stell under vandring, høsting (Ny side: Det er sjelden nødvendig med stell i yngelrom i vandresesongen. Kuben må likevel ha tilsyn. Hvis trekket ikke kommer i gang må bikubene ha tilsyn og eventuelt fôres med tørrsukker el...)
- 27. jul. 2012 kl. 13:08 (diff | hist) . . (+1 848) . . N Vandreteknikk (Ny side: Faren for koking må ikke undervurderes, derfor må vandringen foregå om natten når biene er i ro naturlig. Flyhull tettes raskt så ikke biene forstyrres unødig. Kubetakene fjernes som...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:07 (diff | hist) . . (+2 095) . . N Vandrekuben (Ny side: Kubemateriell som omsettes i dag egner seg godt til vandring. Krav som må stilles er at kuben er solid og lett, og at bunnbrett og toppbrett sikrer god ventilasjon i kuben under vandring, ...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+892) . . N Forberedelser før vandring (Ny side: En vellykket vandring krever gode forberedelser. Et bisamfunn bør være i god form i midten av juli, det bør ha 2 helkasser fulle av bier, eggleggende dronning og forseglet yngel i 6-8 ta...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+2 074) . . N Økonomi i vandring (Ny side: Vandringens formål er å bedre økonomien i birøkten. Vandring er kostnad; transport og leie av plass koster penger. Vandring er også arbeid, forholdsvis tungt arbeid som må utføres sa...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+2 304) . . N Valg av trekkområder og vandreplass (Ny side: Det viktigste kravet ved valg av vandreplass er at den gir et godt og årssikkert trekk. Det foregår organisert vandring i Hedmark, og noe organisert, men mest uorganisert vandring til omr...) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+1 503) . . Røsslyng (Calluna vulgaris) (siste)
- 27. jul. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+1 111) . . N Vandring og vandrebirøkt (Ny side: Vandring er en driftsform i birøkt som går ut på å flytte bikubene fra den faste bigården til et annet distrikt for å utnytte et nektartrekk som man enten ikke har, eller som er bedre...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:13 (diff | hist) . . (+40) . . N Kategori:Trekkplanter (Ny side: Kategori:Pollinering og trekkplanter) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:12 (diff | hist) . . (+40) . . N Kategori:Pollinering (Ny side: Kategori:Pollinering og trekkplanter) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:11 (diff | hist) . . (-1) . . Pollineringsbehov (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:11 (diff | hist) . . (+2 252) . . Pollineringsbehov
- 25. jul. 2012 kl. 15:09 (diff | hist) . . (+1 251) . . N Gode tips for å ta vare på de ville insektene (Ny side: Arealendringer er den viktigste trusselfaktoren for artsmangfoldet i Norge. Mange arter i kulturlandskapet har gått kraftig tilbake gjennom at arealene endrer karakter som følge av gjengr...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:09 (diff | hist) . . (+1 532) . . N Gode tips når du har leid inn bier til pollinering (Ny side: Kort avstand fra bikubene til blomstene som skal pollineres. Stor avstand mellom bikuber og avling vil kunne føre til en dårligere pollinering. God vanntilgang for plantene gjør at bloms...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:08 (diff | hist) . . (+727) . . N Andre insekter til pollinering (Ny side: Store områder med monokulturer oppleves som ørkener for insekter som er avhengig av kontinuerlig tilgang på pollen og nektar. Vekstområdenes omliggende terreng og hvilke planter som vok...)
- 25. jul. 2012 kl. 15:07 (diff | hist) . . (+975) . . N Humler til pollinering (Ny side: Et ensidig jordbrukslandskap fører til en tilbakegang av insekter, også humler. Det kan derfor være aktuelt å kjøpe inn humler for pollinering. Et humlebol er aktivt i 6-8 uker. Treng...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:07 (diff | hist) . . (+1 140) . . N Honningbier til pollinering (Ny side: Honningbier er godt egnet til pollinering. De overvintrer i store antall, og det er derfor mange som er klare til å pollinere tidlig på våren. Spesielt er dette viktig for frukttrær og ...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:06 (diff | hist) . . (+762) . . N Frastøtende virkning av plantevernmidler på bier (Ny side: Ulike plantevernmidler har forskjellig virkning på honningbier. Noen preparater har en sterkt frastøtende virkning, andre er moderat frastøtende eller nøytrale. Det finnes også prepara...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:05 (diff | hist) . . (+1 302) . . N Erstatning for sprøyteskader på bier (Ny side: Får man mistanke om sprøyteskader på biene (ofte ved at man finner mange døde bier foran flyhullet til kuben), skal man kontakte Mattilsynets distriktskontor i den kommunen som kuben(e)...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:05 (diff | hist) . . (+1 041) . . N Unngå å skade biene ved sprøyting (Ny side: Biene og blomstene hører uløselig sammen. Gjennom millioner av år har de utviklet et gjensidig avhengighetsforhold. Å ta hensyn til biene ved sprøyting er derfor av egeninteresse for d...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:04 (diff | hist) . . (+1 425) . . N Tunneldyrking (Ny side: For å kunne tilby norskprodusert bær av høy kvalitet spesielt tidlig i sesongen er det blitt stadig vanligere å dyrke bær i plasttunneler. Dette gjelder særlig jordbær, bringebær og...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:03 (diff | hist) . . (+779) . . N Veksthus (Ny side: Flere veksthusproduksjoner tar i bruk insekter til pollineringsarbeidet. Til nå har det blitt benyttet mest humler, fordi de ikke er så kresne på lyset og temperaturen for å fly. Result...)
- 25. jul. 2012 kl. 15:02 (diff | hist) . . (+2 728) . . N Ville vekster (Ny side: '''Sikrer ville veksters reproduksjon''' I skog og mark er det et rikholdig spisskammers for fugler, dyr og mennesker. Det er en trivelig og nyttig aktivitet for oss mennesker å høste av...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 15:01 (diff | hist) . . (+411) . . N Agurkurt (Ny side: (''Borago officinalis'') Ble med munkene til Skandinavia. Flittig i bruk som lege- og nytteplante (blomstene er svært dekorative i salatbollen!). Den er ikke helt selvsteril, men danske f...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+438) . . N Honningurt (Ny side: (''Phacelia tanacetifolia'') Honningurt er en uovertruffen biplante som dyrkes som fangvekst, dekkvekst eller i omløp med andre planteproduksjoner. Rikelig med blomster, god nektar- og po...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:57 (diff | hist) . . (+463) . . N Karve (Ny side: (''Carum carvi'') Denne krydderplanten er avhengig av insekter til pollineringen. Også ved karveproduksjon er det en utfordring å få en så jevn modning som mulig. For mange andre vekst...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:56 (diff | hist) . . (+576) . . N Hageblåbær (Ny side: (''Vaccinium spp.'') I USA er dyrking av den store blåbærbusken svært vanlig, og avsetningen på bærene er god. Det er stor uenighet om honningbienes effekt på avlingen. Man vet at de...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+440) . . N Erter (Ny side: (''Pisum sativum'') Kultursortene er antatt å være relativt uinteressante for honningbiene, men danske observasjoner viser at biene trekker en del pollen fra erteblomstene. Det er vanske...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+376) . . N Lin (Ny side: (''Linum usitatissimum'') To sorter: Spinnelin og oljelin. Lite pollen og nektar. Likevel registrert opp til 30 % avlingsøkning på spinnelin, og man kan anta at oljelinen kan gi en tilsv...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+464) . . N Bokhvete (Ny side: (''Fagopyrum esculentum'' og ''Fagopyrum tataricum'') En gammel og møysom kulturplante (syrefamilien) som er aktuell for folk med glutenallergi. Selvpollinering er umulig på grunn av blo...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:52 (diff | hist) . . (+1 613) . . N Rødkløver og hvitkløver (Ny side: (''Trifolium pratense'' og ''Trifolium repens'') Det er kun insekter som kan overføre pollen fra en kløverplante til en annen. Blomstenes kronrør (hvor nektaren finnes i bunnen) er 9-11...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:51 (diff | hist) . . (+1 787) . . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 14:50 (diff | hist) . . (+670) . . Bringebær
- 25. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+930) . . N Jordbær (Ny side: (''Fragaria ananassa'') De dyrkede sortene har sin opprinnelse fra Amerika hvor indianerne var pionerer i foredlingen. De utviklet tvekjønnede varianter. Jordbær er selvfertile, men bie...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+1 102) . . N Solbær og rips (Ny side: (''Ribes nigrum'' og ''Ribes rubrum'') Både solbær og rips blomstrer så tidlig at de ville insektene ennå er svært fåtallige etter overvintringen. Forsøk har vist at honningbier bå...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:37 (diff | hist) . . (+969) . . N Kirsebær og moreller (Ny side: (''Prunus cerasus'' og ''Prunus avium'') Kommersielle sorter regnes som selvfertile, men ikke selvpollinerende. Det betyr at pollenkorn som overføres til arret i den samme blomsten kan gi...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+521) . . N Stikkelsbær (Ny side: (''Ribes uva-crispa'') Noen arter kan være selvpollinert, men generelt er krysspollinering nødvendig både for kvaliteten og kvantiteten. Forsøk har vist at stikkelsbærbusker som er b...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+472) . . N Plommer (Ny side: (''Prunus domestica'') Også de fleste plommesortene er selvsterile, og derfor helt avhengige av en tilstrekkelig mengde honningbier for å sikre pollineringen. Plommetrærne blomstrer tid...) (siste)
- 25. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+528) . . N Pærer (Ny side: (''Pyrus communis'') De aller fleste pæresortene er selvsterile, og derfor helt avhengige av å få insektenes hjelp til å overføre pollen mellom ulike sorter. På grunn av at pæretræ...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+748) . . N Epletrær (Ny side: (''Malus domestica'') Alle eplesortene er i prinsippet avhengige av å bli pollinert med pollenkorn fra andre sorter for å gi en tilfredsstillende økonomisk avkastning. Både kvantiteten...)
- 25. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+1 563) . . N Pollineringsbehov (Ny side: På grunn av at det er så mange bier i et bifolk (kube med bier), er det honningbiene som betyr mest i pollineringen av nyttevekster (og ville vekster i naturen) der de er tilstede. Er det...)
- 23. jul. 2012 kl. 15:08 (diff | hist) . . (+73) . . Inspeksjon for sertifisering
- 23. jul. 2012 kl. 15:07 (diff | hist) . . (+8 361) . . N Inspeksjon for sertifisering (Ny side: I henhold til forskriften skal biene undersøkes hvert annet får for å bli sertifisert. Sertifisering av bigård må omfatte alle bigårder en birøkter har ansvar for i en region eller s...)
- 23. jul. 2012 kl. 15:03 (diff | hist) . . (+2 185) . . N En birøkters plikter (Ny side: En hver kan begynne med bier, men som birøkter må en sette seg inn i de lover og forskrifter som gjelder. Det er regelverk som angår slyngerom, helse, miljø og sikkerhet og biene er med...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 15:01 (diff | hist) . . (+541) . . Andre sykdommer og skader i bifolket (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 15:00 (diff | hist) . . (+142) . . Nosema
- 23. jul. 2012 kl. 14:41 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Sykdom (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 14:41 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Skade (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 14:40 (diff | hist) . . (+3 423) . . N Andre sykdommer og skader i bifolket (Ny side: '''Forkjølet yngel''' Når temperaturen i yngelleiet er for lavt, kan det hende at en del yngel dør. Dette fenomenet kalles forkjølet yngel. Årsaken til den lave temperaturen i yngelle...)
- 23. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+2 369) . . N Sprøyteskader (Ny side: Får man mistanke om sprøyteskader på biene (ofte ved at man finner mange døde bier foran flyhullet til kuben), skal man kontakte Mattilsynets distriktskontor i området hvor kuben(e) st...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+6 638) . . N Voksmøll (Ny side: Det finnes to arter voksmøll, stor voksmøll (Galleria mellonella) og liten voksmøll (Achroia grisella). Den voksne store voksmøllen kan bli opp til 20 mm og den lille opp til 13 mm. St...)
- 23. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+50) . . Kalkyngel
- 23. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+7 511) . . N Kalkyngel (Ny side: Ascospaera apis Kalkyngel anses vanligvis ikke som noe stort problem i Norge, men har de senere år forekommet i større omfatning enn tidligere hos noen birøktere. Forøvrig varierer fo...)
- 23. jul. 2012 kl. 14:27 (diff | hist) . . (+6 597) . . N Trakémidd (Ny side: (C-sykdom) ''Acarapis woodi'' Trakémidd er en parasitt som lever på voksne bier. Betydningen av sjukdommen er omdiskutert. Mens man i mange land i Europa ikke betrakter trakémidd som e...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 14:22 (diff | hist) . . (+10 443) . . N Virus (Ny side: Mange av de skader som opptrer som følge av varroa kan tilskrives virussykdommer. Varroamidden fungerer ofte som vektor for ulike virus. Det vil si at den opptrer som bærer av virus, og o...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 14:09 (diff | hist) . . (+25 960) . . N Varroa (Ny side: (C-sykdom) ''Varroa destructor'' De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at ...)
- 23. jul. 2012 kl. 13:55 (diff | hist) . . (+9 730) . . N Nosema (Ny side: (C-sykdom) ''Nosema apis'' og ''Nosema ceranae'' Nosema er en sykdom som forårsaker større tap enn mange birøktere tenker over. Det kan være bifolk som blir betydelig svekket eller d...)
- 23. jul. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+50) . . Tropilaelapsmidd (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+2 860) . . N Tropilaelapsmidd (Ny side: (B-sykdom) ''Tropilaelaps clareae'' Tropilaelapsmidd kan være en trussel for birøkten i varmere strøk, men slik vi kjenner den i dag, kan den ikke overleve uten kontakt med bienes ynge...)
- 23. jul. 2012 kl. 13:46 (diff | hist) . . (+6 625) . . N Liten kubebille (Ny side: (B-sykdom) ''Aethina tumida'' Den lille kubebillen stammer opprinnelig fra Afrika hvor den er en parasitt på afrikanske biraser uten at det blir store skader i bifolket. Nå er imidlerti...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+6 040) . . N Steinyngel (Ny side: (B-sykdom) ''Aspergillus flavus'' Steinyngel er ikke påvist i Norge på mange tiår, og siste kjente tilfelle i Danmark er fra 1970. Årsaken til at den er meldepliktig og klassifisert so...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 13:39 (diff | hist) . . (+3 675) . . N Åpen yngelråte (Ny side: (B-sykdom) ''Melissococcus pluton'' Åpen yngelråte er en meget smittsom tarmsykdom hos bienes yngel, men den er sjeldent påvist i Norge. Sykdommen er et økende problem blant annet i S...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (-8) . . Lukket yngelråte (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 13:19 (diff | hist) . . (+8) . . Lukket yngelråte
- 23. jul. 2012 kl. 13:18 (diff | hist) . . (+1 378) . . Lukket yngelråte
- 23. jul. 2012 kl. 13:17 (diff | hist) . . (+1 740) . . Lukket yngelråte
- 23. jul. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+3 657) . . N Lukket yngelråte (Ny side: (B-sykdom) ''Paenibacillus larvae'' Lukket yngelråte regnes som en av de mest tapsbringende bisykdommene i verden, og mye arbeid legges årlig ned for å forebygge og behandle mot sykdomm...)
- 23. jul. 2012 kl. 13:12 (diff | hist) . . (+903) . . Svermhindring og sykdom, smitte
- 23. jul. 2012 kl. 12:59 (diff | hist) . . (-2) . . Svermhindring og sykdom, smitte
- 23. jul. 2012 kl. 12:58 (diff | hist) . . (0) . . Svermhindring og sykdom, smitte
- 23. jul. 2012 kl. 12:55 (diff | hist) . . (+13 154) . . N Svermhindring og sykdom, smitte (Ny side: I tillegg til innvintring er svermhindring noe av det viktigste arbeidet en birøkter gjør. Utfordringen er å gi biene riktig plass i forhold til den tilstanden de er i og forventet utvik...)
- 23. jul. 2012 kl. 12:54 (diff | hist) . . (+13 154) . . N Svermhindring og sykdom/smitte (Ny side: I tillegg til innvintring er svermhindring noe av det viktigste arbeidet en birøkter gjør. Utfordringen er å gi biene riktig plass i forhold til den tilstanden de er i og forventet utvik...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 12:39 (diff | hist) . . (+1 782) . . N Renhold av personlig utstyr (Ny side: Når sesongen er over, bør man gå over alt av redskap og utstyr og gjøre det rent før det settes bort for vinteren. Noe bør bare vaskes, annet bør settes inn med fett, slik som hanske...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 12:37 (diff | hist) . . (+2 131) . . N Rengjøring av honningbehandlingsutstyr (Ny side: Det er liten sjanse for at bisykdommer spres via honningbehandlingsutstyret, men dersom det brukes av flere birøktere bør det rengjøres mellom hver bruker. '''Slynger''' Ta alltid ut ...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 12:29 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Rengjøring (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 12:28 (diff | hist) . . (+6) . . Rengjøring og desinfisering av materiell (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:31 (diff | hist) . . (+7 120) . . N Rengjøring og desinfisering av materiell (Ny side: '''Sortering av materiellet''' Når bifolkene er innvintret og honningen høstet og slynget, er det tid for rengjøring og opprydding i slyngerom og lagerlokaler. Materiell skal gjøres re...)
- 23. jul. 2012 kl. 11:23 (diff | hist) . . (+7 829) . . N Tiltak i bigården (Ny side: '''Plass til tavler''' Under stell av en bikube er det viktig at vi ikke setter rammene vi tar ut rett på bakken. Hovedårsaken til at vi skal unngå det, er at vi skal holde rammene og d...) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:18 (diff | hist) . . (+351) . . Plassering av bigård (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:17 (diff | hist) . . (+2 990) . . N Plassering av bigård (Ny side: Grunnlaget for sunne og friske bier legges med en god plasseringen av bigården. Det er viktig at det velges en bigård som gir biene optimale forhold både om sommeren og om vinteren. En s...)
- 23. jul. 2012 kl. 11:13 (diff | hist) . . (-8) . . Bienes evne til å holde rent (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:12 (diff | hist) . . (-8) . . Spredning av sykdommer og parasitter
- 23. jul. 2012 kl. 11:11 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Regelverk (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:11 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Forebygging (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:10 (diff | hist) . . (-8) . . Hygiene i birøkten (siste)
- 23. jul. 2012 kl. 11:10 (diff | hist) . . (-8) . . Forebyggende sykdomsarbeid
- 23. jul. 2012 kl. 11:08 (diff | hist) . . (+63) . . Bienes evne til å holde rent
- 23. jul. 2012 kl. 11:08 (diff | hist) . . (+2 526) . . N Bienes evne til å holde rent (Ny side: '''Varmt, fuktig og mørkt''' Et bifolk er i utgangspunktet et ideelt sted for oppformering og spredning av mange sykdommer og andre skadegjørere. Dette skyldes at bifolkene holder en kon...)
- 23. jul. 2012 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+1 534) . . N Hygiene i birøkten (Ny side: Det er viktig å ha god hygiene i birøkten for å forebygge sykdommer hos biene, og for å produsere produkter av ren og god kvalitet. God hygiene er helt avgjørende for å hindre eller m...)
- 20. jul. 2012 kl. 16:02 (diff | hist) . . (+2 816) . . Forebyggende sykdomsarbeid
- 20. jul. 2012 kl. 15:59 (diff | hist) . . (+84) . . Spredning av sykdommer og parasitter
- 20. jul. 2012 kl. 15:57 (diff | hist) . . (+12) . . Spredning av sykdommer og parasitter
- 20. jul. 2012 kl. 15:56 (diff | hist) . . (+5 903) . . N Spredning av sykdommer og parasitter (Ny side: Ved et sykdomsutbrudd i et bifolk blir det et stort smittepress til andre bifolk. Avhengig av årsaken til sykdommen finnes smitten på materiellet, på utbygde vokstavler, i honningen, i p...)
- 20. jul. 2012 kl. 15:32 (diff | hist) . . (+226) . . N Erstatning (Ny side: Det kan gis erstatning ved offentlig pålegg om bekjempelse. Det er Fylkesmannens landbruksavdeling som administrerer denne ordningen som altså er uavhengig av Mattilsynet. [[Kategori:Reg...) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:31 (diff | hist) . . (+882) . . N EU-regler (Ny side: Når det gjelder oppheving av restriksjoner i forbindelse med lukket yngelråte er Norge forpliktet av EØS-avtalen til å følge EU sine regler. I forbindelse med utførsel av dronninger t...) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:30 (diff | hist) . . (+1 593) . . N Offentlige påbud (Ny side: Håndteringen av de ulike sykdommene vil variere, men ved påvisning av lukket yngelråte gis normalt påbud om avliving og destruksjon av bifolk med kliniske symptomer, samt at bifolk uten...) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:29 (diff | hist) . . (+1 473) . . N Meldepliktig (Ny side: Mattilsynets distriktskontor skal straks varsles ved forekomst eller mistanke om følgende bisykdommer: Varroa- eller trakèmiddinfeksjon, lukket yngelråte, åpen yngelråte, steinyngel, l...) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:28 (diff | hist) . . (-46) . . Sykdommer og parasitter i bifolket (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:25 (diff | hist) . . (+2 278) . . N Sykdommer og parasitter i bifolket (Ny side: I et bifolk burde det være en ideell grobunn for mange sykdommer og skadegjørere, fordi det der er konstant høy temperatur og luftfuktighet, konstant mørke, rikelig med næringsstoffer ...)
- 20. jul. 2012 kl. 15:22 (diff | hist) . . (+2 992) . . N Det friske bifolket (Ny side: En erfaren birøkter vil intuitivt oppdage når et bifolk ikke er friskt. I et sykt bifolk vil man se unaturlig aktivitet hos biene, eller biene og/eller yngelen vil se annerledes ut. En fr...)
- 20. jul. 2012 kl. 15:19 (diff | hist) . . (+28) . . N Kategori:Det friske bifolket (Ny side: Kategori:Sykdom og skade) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 15:17 (diff | hist) . . (+577) . . N Forebyggende sykdomsarbeid (Ny side: • Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten • Er like viktig for alle birøktere – uansett kubeantall • Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for d...)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Vitaminer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Viskositet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Vanninnhold (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Vann (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Utvinningsmetoder (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Utvinning av honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:59 (diff | hist) . . (+30) . . Unngå gjæring av honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Typisk norske sortshonninger (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Trekkilder (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Tixotropi (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Termiske egenskaper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Tavlehonning
- 20. jul. 2012 kl. 14:58 (diff | hist) . . (+30) . . Tapping (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:57 (diff | hist) . . (-1) . . Refraktometer
- 20. jul. 2012 kl. 14:56 (diff | hist) . . (-30) . . Syrer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:56 (diff | hist) . . (+30) . . Syrer
- 20. jul. 2012 kl. 14:56 (diff | hist) . . (+30) . . Sukrose (rørsukker) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:56 (diff | hist) . . (+30) . . Smelting (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Smak (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slynging av honning
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slyngesil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Slyngerom på kjøkkenet
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrelling (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellekniv (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellekar (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:55 (diff | hist) . . (+30) . . Skrellegaffel (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Skadedyr (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Silrørsaft (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Silpose for skrellvoks (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Siling (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Separator (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Salg av honning direkte til konsument (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Røsslyng (Calluna vulgaris)
- 20. jul. 2012 kl. 14:54 (diff | hist) . . (+30) . . Rørsystemer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Røring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Rengjøring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Refraktometer
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Pumpe (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Proteiner og aminosyrer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Pressing (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:53 (diff | hist) . . (+30) . . Syrer
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Farge (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Presset honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Preparering av honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Pollenrester
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Pollenanalyse
- 20. jul. 2012 kl. 14:49 (diff | hist) . . (+30) . . Podehonning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Plastdunk med silduk (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . PH (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Honningkvalitet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Honningens egenskaper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . GMO (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Glukose oksidase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Glukose (druesukker,dekstrose) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:48 (diff | hist) . . (+30) . . Gjær (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Gjennomstrømmingssil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Giftstoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Geitrams (Chamerion angustifolium)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Fysisk-kjemiske egenskaper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Fruktose (fruktsukker) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Frukt og bær (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Forsegling som mål på vanninnhold (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:47 (diff | hist) . . (+30) . . Flytende honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (+30) . . Fargestoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (+30) . . Farge, lukt og smak (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Omdanning til honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Oppvarming før slynging
- 20. jul. 2012 kl. 14:45 (diff | hist) . . (+30) . . Overflate (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Norges birøkterlags emballasje
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Nektar (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:39 (diff | hist) . . (+30) . . Tørking av Honning
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Mineraler (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Merking (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Maltose (maltsukker) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Løvetann (Taraxtacum spp)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Lukt (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Lind (Tilia cordata)
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Honningcentralen
- 20. jul. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+30) . . Levering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:37 (diff | hist) . . (+30) . . Langtidslagring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:37 (diff | hist) . . (+30) . . Kverning og separering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Kvalitetssikring av egentappet honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Krystallisering på glass (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Krystallisering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Konsistens (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Klargjøring av honning til levering (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Kaldslynget, kaldtappet honning (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:36 (diff | hist) . . (+30) . . Invertase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+30) . . Innredning av slyngerom
- 20. jul. 2012 kl. 14:35 (diff | hist) . . (+30) . . Identifisering av ulike honningtyper (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hygiene i slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hydroxymethylfurfural (HMF) (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:34 (diff | hist) . . (+30) . . Hvitkløver (Trifolium repens)
- 20. jul. 2012 kl. 14:33 (diff | hist) . . (+30) . . Honningløsner som skrelleverktøy
- 20. jul. 2012 kl. 14:33 (diff | hist) . . (+30) . . Honningløsner (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . Ergonomi i slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . Enzymer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:32 (diff | hist) . . (+30) . . En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Emballasje (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Elektrisk skrellekniv (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Elektrisk ledningsevne (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Egenvekt (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:31 (diff | hist) . . (+30) . . Dobbel honningsil (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+30) . . Diastase (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+29) . . Det ideelle slyngerommet (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:30 (diff | hist) . . (+30) . . Bringebær
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Botulisme (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Blåbær (Vaccinium myrtillus)
- 20. jul. 2012 kl. 14:29 (diff | hist) . . (+30) . . Avskumming, klaring (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Automatisk skrellemaskin (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Aromastoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:28 (diff | hist) . . (+30) . . Andre sukkerarter (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:27 (diff | hist) . . (+30) . . Andre stoffer (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:27 (diff | hist) . . (+30) . . Andre silingsmetoder (siste)
- 20. jul. 2012 kl. 14:25 (diff | hist) . . (+30) . . Andre måter å presentere honning på (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 15:02 (diff | hist) . . (0) . . Dronningceller (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 15:01 (diff | hist) . . (+80) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 15:00 (diff | hist) . . (+34) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:57 (diff | hist) . . (+22) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:46 (diff | hist) . . (-67) . . Dronningceller (Tømmer siden)
- 25. jun. 2012 kl. 14:44 (diff | hist) . . (-4) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:43 (diff | hist) . . (+4) . . Dronningceller
- 25. jun. 2012 kl. 14:38 (diff | hist) . . (+67) . . N Dronningceller (Ny side: 200px|thumb|left|Dronningceller. Foto: Eli Åsen)
- 25. jun. 2012 kl. 13:57 (diff | hist) . . (+439) . . Forside
- 25. jun. 2012 kl. 13:55 (diff | hist) . . (+82) . . Wikibi:Om
- 25. jun. 2012 kl. 13:52 (diff | hist) . . (+37) . . Wikibi:Om
- 25. jun. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+26) . . Geitrams (Chamerion angustifolium)
- 25. jun. 2012 kl. 13:49 (diff | hist) . . (+26) . . Løvetann (Taraxtacum spp)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Lind (Tilia cordata)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera)
- 25. jun. 2012 kl. 13:48 (diff | hist) . . (+26) . . Røsslyng (Calluna vulgaris)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Hvitkløver (Trifolium repens)
- 25. jun. 2012 kl. 13:47 (diff | hist) . . (+26) . . Bringebær
- 25. jun. 2012 kl. 13:46 (diff | hist) . . (+26) . . Blåbær (Vaccinium myrtillus)
- 25. jun. 2012 kl. 13:45 (diff | hist) . . (+1 067) . . N Innredning av slyngerom (Ny side: Gulv og vegger bør være i egnede materialer som er enkle å rengjøre, slik som finpusset mur, vaskbare plater, keramiske fliser eller vinylbelegg. Sluk i gulvet forenkler rengjøringen, ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:44 (diff | hist) . . (+950) . . N Slyngerom på kjøkkenet (Ny side: Mange har ikke ønske om eller mulighet til å innrede et eget slyngerom. Da er gjerne kjøkkenet et godt alternativ. Her har man tilgang til vann og vaskemuligheter og det er gjerne overfl...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+206) . . N Det ideelle slyngerommet (Ny side: Et ideelt slyngerom letter jobben for birøkteren. Ombygging av eksisterende bygg, bruk av rom i egen bolig og/eller økonomi setter ofte begrensninger for hvordan slyngerommet blir. [[K...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:43 (diff | hist) . . (+469) . . N Levering (Ny side: Honningen skal lagres kjølig, tørt og luktfritt fram til levering hos Honningcentralen, slik at den ikke tar til seg lukt/smak eller fuktighet. Før levering merkes leveransen med lever...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:42 (diff | hist) . . (+419) . . Klargjøring av honning til levering
- 25. jun. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+527) . . N Klargjøring av honning til levering (Ny side: Honningcentralen tar imot usilt honning. Noe som gjør slyngeromsprosessen svært enkel for birøktere som leverer sin honning til Honningcentralen. Honningen tappes direkte fra slynga p...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:41 (diff | hist) . . (+547) . . N Honningcentralen (Ny side: Honningcentralen er birøkternes sameie som kjøper honning fra medlemmene og selger videre til butikkjeder. Honningcentralen har også utsalg med birøkterutstyr og flere videreforhandlere...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:27 (diff | hist) . . (+675) . . N Kvalitetssikring av egentappet honning (Ny side: Norges Birøkterlag har utviklet et eget system for honningbedømming. Dette er en god måte å kvalitetssikre at man har et godt produkt når man tapper egen honning for omsetting. Honning...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:27 (diff | hist) . . (+1 005) . . N Kaldslynget, kaldtappet honning (Ny side: Enkelte birøktere velger å merke honningen sin med kaldtappet eller kaldslynget, og bruker dette som en kvalitetsbetegnelse. Dette er et svært villende begrep som ikke bør brukes. Det...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:26 (diff | hist) . . (+1 410) . . N Merking (Ny side: Honning skal på lik linje med andre næringsmidler skal merkes for å sikre forbrukeren tilstrekkelig og korrekt informasjon om næringsmiddelet. Honning skal alltid merkes med følgende...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:26 (diff | hist) . . (+185) . . N Norges birøkterlags emballasje (Ny side: Norges Birøkterlag tilbyr egen emballasje for medlemmenes honning. Emballasjen er godkjent som næringsmiddelemballasje, og har et velkjent, tradisjonelt design. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 13:25 (diff | hist) . . (+1 587) . . N Emballasje (Ny side: For emballering av råvare er næringsmiddelgodkjente plastbøtter mest vanlig i Norge. I tillegg brukes i noe grad næringsmiddelgodkjente tønner av metall. De to mest brukte emballasje...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:24 (diff | hist) . . (+363) . . N Salg av honning direkte til konsument (Ny side: Ved salg av honning direkte til konsument må man passe på å følge gjeldende forskrifter. Dette er for å sikre forbrukeren et produkt av god kvalitet hvor man ivaretar matsikkerheten. ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:24 (diff | hist) . . (+2 039) . . N Ergonomi i slyngerommet (Ny side: Ergonomi i slyngerommet er viktig, spesielt for de med mange kasser å slynge. Man ønsker å spare kroppen for uønsket belastning. Dette bør man tenke på både før man innreder slynger...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:23 (diff | hist) . . (+357) . . N Skadedyr (Ny side: Som for all næringsvirksomhet skal rom for honningproduksjon sikres mot skadedyr som rotter, mus, fugler og andre. Man bør alltid legge ut musegift som et forebyggende tiltak. Sikring m...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:23 (diff | hist) . . (+715) . . N Rengjøring (Ny side: Slyngerommet blir brukt i en kort sesong i året, og må derfor rengjøres både før og etter bruk. Desinfisering med Virkon® S: Alle overflater rengjøres skikkelig før desinfeksjon ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:22 (diff | hist) . . (+875) . . N Hygiene i slyngerommet (Ny side: Honning er et næringsmiddelprodukt, og man skal derfor tenke på hygienen ved behandling av honning fra kube til glass. Slyngerommet skal være innredet slik at det er enkelt å holde re...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+119) . . Konsistens
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+279) . . N Farge, lukt og smak (Ny side: Honning har naturlig stor variasjon i farge, lukt og smak avhengig av hvilken nektarkilde biene trekker på. Det er først hvis honningen har en farge, lukt eller smak som er fremmed for ho...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+1 802) . . N Overflate (Ny side: Overflaten på honningen skal ideelt sett være uten luftbobler og partikler. Man unngår partikler gjennom god siling. Luftbobler kommer inn i honningen gjennom røring. Hold røreelemente...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:18 (diff | hist) . . (+627) . . N Honningkvalitet (Ny side: Honning er et naturprodukt med stor variasjon i lukt, smak og farge. Variasjonen innenfor honning kommer av ulike nektarkilder og har ikke noe med kvalitet i denne sammenheng å gjøre. V...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:17 (diff | hist) . . (+1 252) . . N Tavlehonning (Ny side: Tavlehonning kan produseres på to forskjellige måter. Man kan sortere ut de fineste utbygde tavlene etter høsting. Passe stykker skjæres ut av tavlen og emballeres. Det vil bli søl ved...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:17 (diff | hist) . . (+479) . . N Presset honning (Ny side: Ved pressing av honning vil man naturlig få et høyere innhold av pollen i honningen. I tillegg kan man tilsette pollentavler i pressingsprosessen slik at honningen får et enda høyere in...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:16 (diff | hist) . . (+1 309) . . N Flytende honning (Ny side: Klokkelynghonning er den eneste sortshonning i Norge som ikke krystallisering. En forutsetning for dette er at det er ren klokkelyng. Ved innblanding av andre nektartyper vil honningen krys...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:16 (diff | hist) . . (+272) . . N Andre måter å presentere honning på (Ny side: Tradisjonelt selges honning krystallisert på glass i Norge. De aller fleste nektarkilder i Norge gir honning som krystalliserer. Det er allikevel mulig å presentere honning på andre måt...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+535) . . N Langtidslagring (Ny side: Honning som skal langtidslagres bør oppbevares mørkt og kjølig i en luktfri tilværelse. Temperaturen bør ligge under 18-20°C. Honning kan fint oppbevares på kaldere temperaturer. H...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:15 (diff | hist) . . (+442) . . N Krystallisering på glass (Ny side: Når honningen er tappet kan honningen fortsatt lagres ved 14 grader for en etterkrystallisering. Man må følge med, spesielt sommerhonningen, spesielt hvis den er veldig tørr, da den kan...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:14 (diff | hist) . . (+1 054) . . N Tapping (Ny side: Når honningen er ferdig rørt tappes den over på egnet emballasje. Kontroller at emballasjen er ren og tørr før honningen tappes. Det billigste verktøyet for tapping er å bruke en ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:13 (diff | hist) . . (+1 340) . . N En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding (Ny side: 1. Gjør klar honningen du skal røre. Denne honningen skal være flytende, det vil si den må ikke ha begynt å krystallisere. Honningen bør ha en temperatur på rundt 18-20°C. Temperatu...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:13 (diff | hist) . . (+1 374) . . N Røring (Ny side: Røring av honningen er helt essensielt for å unngå store krystaller og få en jevn konsistens og kvalitet på honningen. Røringen kan utføres manuelt med enkle redskaper for små men...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:12 (diff | hist) . . (+1 633) . . N Podehonning (Ny side: Når honning krystalliserer er det glukosen i honningen som danner krystallbindinger rundt kjerner. Disse kjernene kan være pollenkorn, luftbobler eller glukosekrystaller som allerede finn...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+1 313) . . N Smelting (Ny side: Hvis honningen rekker å starte krystalliseringsprosessen mellom slynging og røring er det nødvendig å smelte den ned. Dette for å unngå en grovkornet honning. Krystalliseringsprosesse...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+22) . . Preparering av honning
- 25. jun. 2012 kl. 13:11 (diff | hist) . . (+600) . . N Preparering av honning (Ny side: Så godt som all norsk honning vil krystallisere, med unntak av særlig klokkelynghonning. Hvis krystalliseringen får gå naturlig får man en grovkornet honning med store krystallnettverk...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:10 (diff | hist) . . (+1 235) . . N Unngå gjæring av honning (Ny side: Gjæring av honning kan i enkelte år være et stort problem. Det finnes flere tiltak for å unngå gjæring i honning. Før man høster honning er det viktig at biene har tørket ned honni...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:10 (diff | hist) . . (+1 320) . . N Avskumming, klaring (Ny side: Gjennom slynging og siling kan honningen ha blitt tilført luft. Honningen vil også kunne inneholde små vokspartikler etter silingen, avhengig av for fin sil man bruker. Luftbobler og vok...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+1 319) . . N Avskumming/ klaring (Ny side: Gjennom slynging og siling kan honningen ha blitt tilført luft. Honningen vil også kunne inneholde små vokspartikler etter silingen, avhengig av for fin sil man bruker. Luftbobler og vok...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 13:09 (diff | hist) . . (+575) . . N Pumpe (Ny side: I slyngerommet blir det mange og tunge løft, spesielt når man produserer mye honning. En honningpumpe er et effektivt redskap som sparer birøkteren for mye arbeid. Honningpumpen brukes t...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:08 (diff | hist) . . (+330) . . N Silpose for skrellvoks (Ny side: Når man skreller tavlene blir det alltid med litt honning i skrellevokset. Denne honningen kan man ekstrahere ved å samle skrellevokset i en silpose som monteres i slyngen. For likevekten...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:08 (diff | hist) . . (+104) . . N Andre silingsmetoder (Ny side: Det finnes flere ulike silingsmetoder som for eksempel rotorsil eller sentrifuge. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 13:07 (diff | hist) . . (+230) . . N Separator (Ny side: En separator skiller honning og voks ved hjelp av sentrifugalkraften. Den lettere voksen blir liggende i et indre rom, mens den tyngre honningen slynges ut i et ytre kammer og renner ned og...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:07 (diff | hist) . . (+292) . . N Rørsystemer (Ny side: Honningens viskositet er av høy betydning når man skal dimensjonere et prosseserings- og tappeanlegg for honning. Seigtflytende honning vil ha problemer med å bli transportert gjennom ty...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+940) . . N Gjennomstrømmingssil (Ny side: En gjennomstrømmingssil består av et silhus med lameller eller filtreringsringer. Honningen pumpes inn under trykk og presses gjennom lammelene/ filtreringsringene. En gjennomstrømmingss...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+722) . . N Slyngesil (Ny side: En slyngesil er en beholder laget av en perforert plate/netting/silduk som plasseres i slyngen slik at denne virker som et silsystem. Honningen pumpes over i slyngesilen som ved hjelp av se...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+230) . . N Plastdunk med silduk (Ny side: Dette er et tilsvarende system som dobbel honningsil, men i litt større format. Man bruker en grov silduk øverst, og en finere silduk under. Silsystemet plasseres oppi en plastdunk som ro...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+932) . . N Dobbel honningsil (Ny side: Dobbel honningsil består av en grovsil og en finsil plassert oppi hverandre. Disse sitter i et stativ som enkelt plasseres på honningbøtta slik at honningen siles direkte fra slynga. Hon...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+365) . . N Siling (Ny side: Honningen kommer ut av slyngen gjennom en tappekran nederst på slyngen. Honningen har rester av voks og eventuelt andre elementer som ikke skal være med videre. Det er derfor nødvendig ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+282) . . N Kverning og separering (Ny side: Ved kverning og separering skjæres den forseglede honningen ut av tavlene. Blandingen av honning og voks has i en kvern slik at vokstavlene brytes opp. Blandingen has deretter over i en se...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+404) . . N Pressing (Ny side: Ved pressing av honning skjæres den forseglede honningen ut av tavlene. Blandingen av honning og voks has i en presse hvor trykket skviser honningen ut av vokset. Presser finnes i mange ul...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+3 445) . . N Slynging av honning (Ny side: Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. I radialslyngen står tavlene med bunnlista m...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+707) . . N Utvinningsmetoder (Ny side: Det finnes ulike metoder for å få honningen ut av tavlene. Den vanligste metoden i Norge er bruk av slynge. En slynge fungerer som en sentrifuge. Tavlene plasseres i slyngen, og ved hjelp...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+1 041) . . N Honningløsner (Ny side: Tixotropien (geleaktig) i lynghonningen byr på utfordringer i slyngingen. I og med at honningen blir stående i cellene, blir honningen ikkeflytende og det er veldig vanskelig å få den u...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+327) . . N Automatisk skrellemaskin (Ny side: For større honningprodusenter finnes det automatiske skrellemaskiner. Det finnes ulike modeller, felles for de alle er at man mater honningtavlen inn i maskina, som rasper av forseglingen ...)
- 25. jun. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+443) . . N Honningløsner som skrelleverktøy (Ny side: Honningløsneren kan brukes som skrelleverktøy. Honningløsneren punkterer forseglingen. Ved bruk av honningløsneren som skrelleverktøy får man mer voksrester i honningen. Dette bør ma...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:59 (diff | hist) . . (+609) . . N Skrellekar (Ny side: For å forenkle skrellejobben og unngå søling med honning er det praktisk å bruke et skrellekar når man bruker skrellegaffel eller skrellekniv. Et skrellekar består av et kar i rustfri...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:58 (diff | hist) . . (+274) . . N Elektrisk skrellekniv (Ny side: Det fines ulike varianter av elektriske skrellekniv. Felles for de alle er at de har et hode med et oppvarmet knivblad som er bøyd slik at det enkelt får med vokslaget når den elektriske...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:55 (diff | hist) . . (+291) . . N Skrellekniv (Ny side: Skrellekniven dyppes først i varmt vann slik at den blir varm. Tørk av vannet slik at du ikke tilfører vann til honningen. Deretter føres den over tavlene slik at man skjærer av voksfo...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:55 (diff | hist) . . (+488) . . N Skrellegaffel (Ny side: Skrellegaffelen er et enkelt og veldig vanlig verktøy for fjerning av forseglingen. Man kan fjerne voksforseglingen ved å stikke skrellegaffelen innunder vokslaget og deretter løfte gaff...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:33 (diff | hist) . . (+616) . . N Skrelling (Ny side: Biene forsegler honningen med et cellelokk. Når birøkteren skal slynge honningen fra tavlene må man først fjerne forseglingen. Forseglingen består av bivoks. Det finnes ulike metode...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+229) . . N Oppvarming før slynging (Ny side: Honning blir mer lettflytende hvis den varmes opp. Det er derfor hensiktsmessig å varme opp tavlene før slynging slik at honningen glir lettere ut av cellene. Et til to døgn på 20-25°C...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:11 (diff | hist) . . (+4 800) . . N Tørking av Honning (Ny side: Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnyt...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+668) . . N Forsegling som mål på vanninnhold (Ny side: Tidligere brukte man tommelfingerregelen om at hvis 2/3 av tavlen var forseglet, så var honningen tørr nok. Man regnet med at biene hadde redusert vanninnholdet tilstrekkelig før de fors...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:09 (diff | hist) . . (+2 116) . . N Refraktometer (Ny side: Vanninnholdet i honning sjekkes enkelt med et refraktometer. Man legger en dråpe med flytende honning på refraktometerets glassplate, lukker igjen, og leser av vanninnholdet. Refraktomete...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:08 (diff | hist) . . (+691) . . N Vanninnhold (Ny side: Før man utvinner honningen fra tavlene sjekker man vanninnholdet. Vanninnholdet skal være maks 20 % for sommerhonning og 23 % for lynghonning ifølge honningforskriften. Vanninnholdet kan...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:07 (diff | hist) . . (+347) . . N Utvinning av honning (Ny side: I hele prosessen med produksjon av honning jobber man for å få et rent naturprodukt med naturlig smak og høy kvalitet. Noen av utfordringene man har er vanninnhold, innpisking av luft og...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+360) . . N Klokkelyng og purpurlyng (Erica tetralix og Erica cinera) (Ny side: Klokkelyng og purpurlyng finnes langs store deler av kysten. De gir rikelig med nektar. Klokkelyng og purpurlyng blomstrer i juli og august. Honningen har en karakteristisk karamellaktig sm...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:06 (diff | hist) . . (+523) . . N Ryps og raps (Brassica napus og Brassica rapa) (Ny side: Ryps- og rapsproduksjonen øker i Norge i dag, og dermed forventer vi også at disse plantene vil bli viktigere som trekkilder framover. Ryps og raps gir godt med nektar. De blomstrer i jun...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:05 (diff | hist) . . (+333) . . N Lind (Tilia cordata) (Ny side: Lind finnes på Østlandet og langs store deler av kysten, og kan være en god trekkilde. Planten gir godt med nektar. Den blomstrer i juli. Lindehonning har en karakteristisk myntesmak og ...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:05 (diff | hist) . . (+310) . . N Blåbær (Vaccinium myrtillus) (Ny side: Blåbær kan være en god trekkilde i skogsområder. Planten gir godt med nektar. Den blomstrer i mai. Blåbærhonning er aromatisk på smak med en rundt og søt fruktig lukt. Ren blåbærh...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:04 (diff | hist) . . (+335) . . N Løvetann (Taraxtacum spp) (Ny side: Løvetann er godt utbredt i Norge, og er for mange en viktig trekkplante tidlig på året. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i mai. Løvetannhonning har en markert og skarp smak...)
- 25. jun. 2012 kl. 12:03 (diff | hist) . . (+335) . . N Løvetann (Taraxtacum spp.) (Ny side: Løvetann er godt utbredt i Norge, og er for mange en viktig trekkplante tidlig på året. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i mai. Løvetannhonning har en markert og skarp smak...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 11:30 (diff | hist) . . (+287) . . N Hvitkløver (Trifolium repens) (Ny side: Hvitkløver er i mange områder en svært viktig trekkplante på sommeren. Planten gir rikelig med nektar. Den blomstrer i juni. Hvitkløverhonning har en mild og søt smak og lukt. Fargen ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:30 (diff | hist) . . (+279) . . N Geitrams (Chamerion angustifolium) (Ny side: Geitrams er en plante som har fått økt utbredelse de siste årene. Den blomstrer i juni og juli, og gir rikelig med nektar. Geitramshonning har en mild og søt lukt . Fargen er lys gul. K...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:29 (diff | hist) . . (+419) . . N Bringebær (Ny side: Bringebær regnes som den viktigste trekkplanten under sommertrekket i Norge. Planten har en stor utbredelse i Norge og gir rikelig med nektar. Den blomstrer i juni og juli. Bringebærhonni...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:28 (diff | hist) . . (+555) . . N Røsslyng (Calluna vulgaris) (Ny side: Røsslyng regnes av mange som Norges viktigste trekkplante. Planten har en stor utbredelse i Norge og gir rikelig med nektar. Den blomstrer i slutten av juli til august. Røsslynghonning ha...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:28 (diff | hist) . . (+835) . . N Typisk norske sortshonninger (Ny side: I Norge har vi tradisjon for å produsere sommerhonning og lynghonning. Sommerhonning er en blanding av alle ulike planter som har gitt overskudd av nektar fra vår og fram til man høster ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:20 (diff | hist) . . (+564) . . N Fysisk-kjemiske egenskaper (Ny side: Når man skal undersøke hvilke trekkilder en honning kommer fra ser man også på de fysiske og kjemiske egenskapene for å se at de er typiske for nektarkilden. Elektrisk ledningsevne var...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:20 (diff | hist) . . (+905) . . N Pollenanalyse (Ny side: Ved å se på polleninnholdet i honning kan man bestemme om honningen har en bestemt sortsopprinnelse eller om det er en blandingshonning fra flere ulike planter. Bladhonning kjennetegnes i...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:19 (diff | hist) . . (+1 240) . . N Smak (Ny side: Smaken er en av de viktigste karakterene man som birøkter har for å bestemme hvilke planter som er opphavet til honningen. Mennesket kan som kjent skille mellom de fem ulike smakene søtt...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:19 (diff | hist) . . (+251) . . N Lukt (Ny side: Ulike honningtyper lukter forskjellig. Noen honningtyper slik som lynghonning har en veldig dominerende lukt. I blandinger av forskjellige honningtyper kan honning med dominerende lukt mask...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:10 (diff | hist) . . (+810) . . N Farge (Ny side: Fargen er den første av honningens egenskaper forbrukeren møter. Honning kan variere i farge fra nesten hvit, ulike nyanser av gul og brun, rødlig, grønnlig til svart. Honningens farge ...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:09 (diff | hist) . . (+1 555) . . N Identifisering av ulike honningtyper (Ny side: Honning fra ulike nektarkilder gir honning med ulike egenskaper og karakteristikk. Honning fra kuben kan være fra en enkelt, noen få eller mange ulike nektarkilder. Dette kan man finne ut...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:09 (diff | hist) . . (+288) . . N PH (Ny side: Honning inneholder ulike syrer og har normalt en pHverdi på mellom 3,5 og 5,5. Blomsterhonning har generelt en lavere pH enn bladhonning, som kan ha en pHverdi opp mot 7. At pHverdien er l...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:08 (diff | hist) . . (+417) . . N Elektrisk ledningsevne (Ny side: Elektrisk ledningsevne betegner et stoffs evne til å overføre strøm. Honning spes ut i vann før man måler den elektriske ledningsevnen. Det er mineralstoffene i honning som gjør at de...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:07 (diff | hist) . . (+188) . . N Termiske egenskaper (Ny side: Med termiske egenskaper mener man en homogen masses evne til å overføre varme. Dette kalles også varmeledningsevne. Honning har relativt dårlig varmeledningsevne. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 11:07 (diff | hist) . . (+580) . . N Viskositet (Ny side: Når en væske renner, så utsettes den for indre friksjon av væskens egen viskositet. Viskositet kan også betegnes som seighet. Lettflytende honning har lav viskositet, mens seigtflytend...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+477) . . N Egenvekt (Ny side: Egenvekt, spesifikk vekt, tetthet eller densitet er alle utrykk som beskriver et stoffs masse per volumenhet (gram pr kubikkcentimeter). Honning har en høyere egenvekt enn de fleste andr...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+2 274) . . N Krystallisering (Ny side: Når biene produserer honning er den så godt som alltid flytende i kuben. Forseglingen beskytter honningen mot fuktighet, støv og andre partikler som kan sette i gang krystalliseringspros...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:05 (diff | hist) . . (+596) . . N Tixotropi (Ny side: Tixotropi betegner flytende stoffer som ved henstand blir ikkeflytende. Det vil si at om du har vesken i et glass og setter glasset opp ned vil ikke vesken flyte ut. Den blir geleaktig, men...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:04 (diff | hist) . . (+327) . . N Konsistens (Ny side: Konsinstens er et samlebegrep for flere av honningens egenskaper. Både viskositet, tixotropi og overflatespenning faller inn under begrepet konsistens. Når man snakker om honningens kon...)
- 25. jun. 2012 kl. 11:04 (diff | hist) . . (+677) . . N Honningens egenskaper (Ny side: Hvis man skal beskrive honning utifra dens fysiske sammensetning vil den beskrives som en vandig løsning av materiale som består av en mengde ulike partikler, fra uorganiske ioner og sakk...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:39 (diff | hist) . . (+716) . . N Pollenrester (Ny side: Når bien sanker nektar fra blomsten kommer hun ofte borti blomstens pollenknapp slik at noe av pollenet faller ned i nektaren. Vind kan også bidra til at pollen faller ned i nektaren. Nå...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:38 (diff | hist) . . (+194) . . N Andre stoffer (Ny side: I honning finner man også rester av soppsporer, alger, sot, vokselementer fra honningduggproduserende lus, planterester og bestanddeler av insekter i svært små mengder. [[Kategori:Honn...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:38 (diff | hist) . . (+587) . . N GMO (Ny side: Genmodifiserte organismer dyrkes i stadig flere land. Sortene som dyrkes krever godkjenning. Enkelte GMOplanter er godkjent til bruk i dyrefôr, mens andre er godkjent som menneskeføde. Bi...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:37 (diff | hist) . . (+960) . . N Botulisme (Ny side: Botulisme er en sykdom forårsaket av giftstoffer (botulinumtoksiner) som er laget av bakterien Clostridium botulinum. Slike giftstoffer er svært farlige for mennesker. Botulismebakterien...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:36 (diff | hist) . . (+596) . . N Giftstoffer (Ny side: Nektaren biene henter fra plantene kan i sjeldne tilfeller inneholde spesielle stoffer som er giftige for mennesker. Enkelte rododendronhonning inneholder det giftige stoffet andromedotok...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:35 (diff | hist) . . (+568) . . N Gjær (Ny side: I honning finner man små mengder gjærsopp. Dette kommer naturlig fra omgivelsene, ettersom gjær finnes i naturen, også i lufta. Gjær i honning er en spesiell gjærtype som er osmofil...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:34 (diff | hist) . . (+273) . . N Fargestoffer (Ny side: Det finnes både vannløselige og fettløselige fargestoffer i honning. De fleste fargestoffene er fenolske forbindelser som flavoner og flavanoider, dette er stoffer som kommer fra planten...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:32 (diff | hist) . . (+267) . . N Syrer (Ny side: Honning har en pHverdi som er lavere enn 7, dette gjør at honning blir ansett som en syre (i motsetning til en base). De viktigste syrene man finner i honning er glukonsyre, eddiksyre, s...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:31 (diff | hist) . . (+186) . . N Vitaminer (Ny side: I honning finner man svært små mengder av ulike vitaminer. Innholdet av vitaminer er så lite, at det ikke blir ansett for å ha noen ernæringsmessig betydning. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:30 (diff | hist) . . (+504) . . N Mineraler (Ny side: Honning har et relativt lavt mineralinnhold. Innholdet varierer fra ca 0,02-1 %.Kalium er det dominerende mineralet i honning. Som tommelfingerregel har lysere honning lavere mineralinnho...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:30 (diff | hist) . . (+1 245) . . N Aromastoffer (Ny side: I tillegg til honningens søthet er aromastoffene noe av det som karakteriserer honningens smak og lukt. Aromastoffene i honningen kommer fra små mengder av komplekse substanser fra plante...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:29 (diff | hist) . . (+779) . . N Proteiner og aminosyrer (Ny side: Honning inneholder svært små mengder proteiner. Disse kommer i hovedsak fra biene selv samt fra pollen. Det finnes enkelte honninger som inneholder proteiner fra planter. Disse honningene...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:28 (diff | hist) . . (+945) . . N Hydroxymethylfurfural (HMF) (Ny side: Hydroxymethylfurfural (HMF) er et av de mest omtalte stoffene i honning og et av de mest vanlige kjemiske målene på honningkvalitet. Ved nedbryting av sukkerarter som glukose og i hovedsa...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:28 (diff | hist) . . (+593) . . N Glukose oksidase (Ny side: Glukose oksidase produseres av bienes hypopharyngealkjertler. Glukose oksidase oksiderer glukose i uferdig honning med høyt vanninnhold. Glukose oksidase produserer glukosesyre og hydrogen...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:27 (diff | hist) . . (+606) . . N Diastase (Ny side: Diastase (amylase) produseres av bienes hypopharyngealkjertler og finnes også i planter. Diastase bryter ned stivelse. Diastase er svært sensitiv ovenfor varme, og kan derfor brukes som e...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:26 (diff | hist) . . (+542) . . N Invertase (Ny side: Invertase produseres av bienes hypopharyngealkjertler (forsaftkjertler), som sitter i hodet på biene. Invertase inverterer sukrose fra plantene til glukose og fruktose. Invertase inaktiver...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:25 (diff | hist) . . (+798) . . N Enzymer (Ny side: Enzymer er betegnelsen på en viss gruppe proteiner. Disse proteinene tjener som biologiske katalysatorer, dvs at visse kjemiske reaksjoner i en løsning starter fortere. Forvandlingen fra ...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:24 (diff | hist) . . (+731) . . N Vann (Ny side: Vanninnholdet i honning bør ligge mellom 17 og 20 %. Ifølge honningforskriften skal vanninnholdet være maks 20 % i honning. Unntaket fra denne regelen er lynghonning som tillates et vann...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:22 (diff | hist) . . (+580) . . N Andre sukkerarter (Ny side: I tillegg til de dominerende sukkerartene som er nevnt her, inneholder også honning små mengder av andre sukkerarter. Den mest kjente av disse er meliziose. Meliziose finnes kun i enkelte...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:21 (diff | hist) . . (+169) . . N Maltose (maltsukker) (Ny side: Maltose har lite søtsmak. Mengden maltose i en honning øker over tid. En honning som har stått lenge vil derfor ha et høyt innhold av maltose. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:21 (diff | hist) . . (+225) . . N Glukose (druesukker,dekstrose) (Ny side: Et høyt innhold av glukose i forhold til fruktose i honningen vil gjøre at honningen krystalliserer over tid. Norsk honning har generelt et høyt glukoseinnhold. Honning inneholder ca 27-...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:20 (diff | hist) . . (+361) . . N Sukrose (rørsukker) (Ny side: Ved hjelp av enzymer i honningen spaltes sukrose til glukose og fruktose. Mengden sukrose vil derfor bli mindre over tid. Ifølge honningforskriften skal honning som hovedregel inneholde ma...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:18 (diff | hist) . . (+225) . . N Glukose (druesukker/dekstrose) (Ny side: Et høyt innhold av glukose i forhold til fruktose i honningen vil gjøre at honningen krystalliserer over tid. Norsk honning har generelt et høyt glukoseinnhold. Honning inneholder ca 27-...) (siste)
- 25. jun. 2012 kl. 10:18 (diff | hist) . . (+175) . . N Fruktose (fruktsukker) (Ny side: Et høyt innhold av fruktose i forhold til glukose honningen gjør at honningen vil holde seg flytende over tid. Honning inneholder ca 33-42 % fruktose. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:16 (diff | hist) . . (+252) . . N Frukt og bær (Ny side: Bier har ikke sterke nok munndeler til å trenge igjennom skallet på frukt og bær. Men hvis frukt eller bær er skadet eller så overmoden at skallet sprekker vil saften sive ut og biene ...)
- 25. jun. 2012 kl. 10:15 (diff | hist) . . (+224) . . Nektar
- 25. jun. 2012 kl. 10:14 (diff | hist) . . (+163) . . N Trekkilder (Ny side: Råstoff for honning er nektar og honningdugg. Trekker biene på andre kilder vil dette ikke være honning, men derimot honningforfalskning. Kategori:Honning)
- 25. jun. 2012 kl. 10:07 (diff | hist) . . (+22) . . Omdanning til honning
- 25. jun. 2012 kl. 10:06 (diff | hist) . . (+22) . . Silrørsaft
- 6. mar. 2012 kl. 16:11 (diff | hist) . . (+477) . . N Honningens bestanddeler (Ny side: Karbohydrater er honningens viktigste bestanddeler. Monosakkaridene fruktose og glukose utgjør ca 70 % av innholdet i honning. I tillegg finner man disakkarider som sukrose, mindre mengder...) (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:10 (diff | hist) . . (+1 427) . . N Omdanning til honning (Ny side: Trekkbiene lagrer nektar i honningmagen på veien hjem til kuben. Trekkbien tilsetter nektaren enzymer som invertase, diastase og glukose oksidase. Når trekkbien kommer til kuben overlater...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:10 (diff | hist) . . (+354) . . Andre trekkilder (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:08 (diff | hist) . . (+586) . . N Andre trekkilder (Ny side: Det er kjente tilfeller hvor biene har trukket på andre kilder enn planter. Hvis biene får fri tilgang på andre typer søtstoff i store menger vil de kunne sanke og lagre det i kuben. E...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:08 (diff | hist) . . (+1 050) . . N Honningdugg (Ny side: Noen insekter har munndeler som de kan skade plantens overflate med, slik at de kommer til silrørsaften og kan suge ut denne. Disse kalles for plantesugere. Saftspenningen (trykket) i plan...) (siste)
- 6. mar. 2012 kl. 16:07 (diff | hist) . . (+510) . . N Silrørsaft (Ny side: Silrørsaft brukes av planter for å transportere næringsstoff rundt i planten. Saften er klar og som regel fargeløs. Silrørsaft er som oftest utilgjengelig for bier, i og med at bier m...)
- 6. mar. 2012 kl. 16:06 (diff | hist) . . (+140) . . N Trekkilde (Ny side: Råstoff for honning er nektar og honningdugg. Trekker biene på andre kilder vil dette ikke være honning, men derimot honningforfalskning.) (siste)
- 4. jul. 2011 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+2 184) . . N Bikuben (Ny side: En bikube er bygd opp av følgende komponenter: Tak – beskytter kuben mot regn, vær og vind. Overpakning – isolerer kuben og holder på varmen. På sommeren bruker man en tynnere i...)
- 4. jul. 2011 kl. 11:26 (diff | hist) . . (-17) . . Forside
- 4. jul. 2011 kl. 11:06 (diff | hist) . . (+797) . . N Norges Birøkterlag (Ny side: Norges Birøkterlag er en norsk faglig organisasjon for birøktere, med lokallag i alle fylker i Norge. Organisasjonen har hovedkontor på Kløfta, hvor de er samlokalisert med Honningcentr...)
- 4. jul. 2011 kl. 10:56 (diff | hist) . . (+427) . . N Wikibi:Om (Ny side: Wikibi er et oppslagsverk om bier, birøkt, honning og andre Apisrelaterte emner. Wikibi skrives av frivillige bidragsytere. Innholdet kan kopieres og brukes fritt, vi ber om at det henvise...)