Røsslyng (Calluna vulgaris)

Røsslyng regnes av mange som Norges viktigste trekkplante. Planten har en stor utbredelse i Norge og gir rikelig med nektar. Den blomstrer i slutten av juli til august. Røsslynghonning har en kraftig og aromatisk smak, med en kraftig og litt bitter lukt. Fargen er gylden rødbrun. Røsslynghonning er tixotropisk, og dermed svært seig å få ut av cellene uten bruk av honningløsner. Krystalliseringsprosessen går svært sakte, og honningen krystalliserer i store og harde krystallkjerner hvis den får krystallisere naturlig.

Røsslyng finnes i hele landet, og er den dominerende planten langs kysten i de åpne lyngheiene. Den vokser også til fjells på Østlandet, her kan den forekomme i store, sammenhengende arealer som gjerne ikke blir utnyttet til stasjonær drift. Røsslyng blomstrer fra midten av juli og ut august i fjellområdene, og gjerne til ut i september i kystområdene. Den trives best på sur jord og får den for mye næring i form av nitrogen vil andre planter konkurrere den ut. Planten trenger mye fuktighet for å kunne spire. Den er ikke godt beskyttet mot frost, og kan ta skade av barfrost. Lyngområdene på Sør- og Vestlandet er mest utsatt for vinterfrosset lyng. På Østlandet er det forsommerfrost som er den største faren. Fryser lyngområdene i perioden lyngplanten setter nye skudd, kan planten skades så alvorlig at den kan svekkes som nektarplante i flere år etterpå. Planten er også sårbar ved vanntap. Er jorden frosset, kan vanntapet bli så stort at lyngen tørker opp og dør over store områder. En rekke heldige faktorer skal spille inn for at røsslyngen skal gi nektar. Noen av disse er kjent, men altfor mye er fortsatt ukjent for oss. Nektargivende røsslyng finnes i områder med sur, næringsfattig jord, pH 3,5 – 5, og med lav O2-tilgang. Den er lyselskende, og trenger mye varme og fuktighet, da rikelig saftgjennomstrømning gjennom grenene er med på å sikre den nødvendige utskillelsen av nektar i blomst.