Forskjell mellom versjoner av «Pollineringsbehov»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 45: Linje 45:
 
Det er viktig med en god dialog mellom gårdbrukeren og birøkteren. Birøktere har oftest god kunnskap om hobbyen eller yrket sitt. Man kan også få nyttige tips ved å kontakte Norges Birøkterlags sekretariat.
 
Det er viktig med en god dialog mellom gårdbrukeren og birøkteren. Birøktere har oftest god kunnskap om hobbyen eller yrket sitt. Man kan også få nyttige tips ved å kontakte Norges Birøkterlags sekretariat.
  
[[Kategori:Trekkplanter]]
+
[[Kategori:Pollinering]]
 
[[Kategori:Pollinering og trekkplanter]]
 
[[Kategori:Pollinering og trekkplanter]]

Nåværende revisjon fra 25. jul. 2012 kl. 14:11

Alle blomsterplanter trenger å bli pollinert for å formere seg. Noen planter er selvfertile og kan bruke sitt eget pollen. Andre planter er selvsterile, og må ha pollen fra planter med annet genom for å sette frø. For å overføre pollen får plantene hjelp av vind, vann, fugler eller insekter. Innenfor landbruket er vind og insekter de vanligste pollineringsformene. Jo høyere grad av selvsterilitet hos planten, jo høyere blir betydningen av bienes tilstedeværelse under blomstringen.


Resultater av biepollinering (og insektspollinering) vil variere etter værforhold, sortstyper, hvor stort område som skal pollineres og beliggenhet. I tillegg er det avgjørende om det er andre konkurrerende vekster i nærheten som er mer attraktive for biene.


Jo mer man fjerner seg fra naturlige betingelser for eksempel ved dyrkning av store arealer med monokulturer, som krever pollinering, desto større blir behovet for aktivt å bruke pollinerende insekter.


I frukt- og bærdyrking blir ikke fullgod pollinering bare et spørsmål om avlingens størrelse, men også i like stor grad et spørsmål om avlingens kvalitet og dermed gårdbrukerens inntekt.


Et godt pollinert jordbær kan ha 400-500 frø. Disse sitter på utsiden. Jo flere frø som utvikles, desto større og saftigere blir bæret.


Det er stor forskjell på produksjon av blåbær med og uten bier. Takket være bienes effektive pollinering er det flere blomster som setter frukt enn når biene ikke er til stede. Dessuten blir hvert bær større fordi det for hvert frø som utvikles blir dannet flere frø.


Epleblomsten har fem grifler med arr, og en fruktknute som består av fem kammer med to frøemner i hvert kammer. Til sammen kan det bli 10 frø. Tommelfingerregel: jo flere frø - jo større eple.


Frukt- og frøavlingen blir ofte større etter en krysspollinering, selv for selvfertile sorter. Dette skyldes at krysspollinering fører til økt vitalitet.


Ryps og raps får flere frø, og oljeinnholdet blir høyere etter pollinering av bier.


Ca 75 % av våre ville blomstervekster er avhengige av insektsbesøk for å bli pollinert. Biene overvintrer i tallrike samfunn og spiller derfor en stor rolle, spesielt om våren og på forsommeren.


På grunn av at det er så mange bier i et bifolk (kube med bier), er det honningbiene som betyr mest i pollineringen av nyttevekster (og ville vekster i naturen) der de er tilstede. Er det bier nok i hagen, utfører de 75 % av pollineringen, mens humler og ville bier samlet utfører de resterende 25 %. I forbindelse med hver art/sort, har vi angitt hvor mange kuber som anbefales per 10 dekar. Likevel er det viktig å bruke skjønn når antallet skal fastsettes. For eksempel bør man øke antallet kuber: -Når antall blomster per dekar er svært stort (tett beplantning). -I områder og periodene hvor det antas at tidsrommet hvor biene kan komme seg ut og fly blir begrenset av f. eks. regn og vind. -Dersom man forventer spesielt kort blomstringstid på grunn av varmt vær. -Hvis kubene ikke kan fordeles utover i området (jo lengre biene må fly, jo flere kuber behøves). -Hvis det ikke er fullt av bier i kubene (liten bistyrke). -Der andre vekster konkurrerer med nytteplantene (for eksempel betydelige mengder løvetann, selje, villbringebær etc.). -Når kubene flyttes til stedet etter at blomstringen har begynt (biene trenger en dag med pent flyvær før de har orientert seg på stedet, pluss at mange arter pollineres best rett etter at de har sprunget ut).


Det er viktig med en god dialog mellom gårdbrukeren og birøkteren. Birøktere har oftest god kunnskap om hobbyen eller yrket sitt. Man kan også få nyttige tips ved å kontakte Norges Birøkterlags sekretariat.