Omdanning til honning

Fra Wikibi
Revisjon per 20. jul. 2012 kl. 13:45 av Eli (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Trekkbiene lagrer nektar i honningmagen på veien hjem til kuben. Trekkbien tilsetter nektaren enzymer som invertase, diastase og glukose oksidase. Når trekkbien kommer til kuben overlater hun nektaren til en husbie. Husbien tørker ned nektaren ved å rulle den på tungen sin, samtidig tilsettes den enzymer. Nektaren legges deretter ned i en celle. Nedtørkingen av nektaren fortsetter i cellen. Biene skaper trekk i kuben ved å bevege vingene sine slik at de skaper en luftstrøm gjennom kuben. Normalt er vanninnholdet nede i ca 17-20 % før cellen forsegles med et lag voks. I spesielle tilfeller kan biene forsegle honning med et høyere vanninnhold. Dette skyldes gjerne forhold som høy fuktighet vanskeligheter med nedtørking i kuben. Svake bifolk vil kunne gi høy fuktighet i honningen på grunn av kapasistetsproblemer med nedtørkingen. Et så godt trekk at trekkbiene kommer med mer nektar enn husbiene har kapasitet til å tørke, slik at honningen forsegles før den er tørr nok kan også gi høy fuktighet i honningen. Nektaren inneholder blant annet sukrose. Biene tilsetter enzymet invertase som spalter sukrose til glukose og fruktose. Ved temperaturen som er i kuben (ca 30 °C) øker løseligheten av glukose i en fruktoseløsning hvor det er mer enn 1,5 gram fruktose pr gram vann. Dette gjør at biene kan lage en overmettet sukkerløsning, altså en honning med et vanninnhold på rundt 17-20 %.