Forskjell mellom versjoner av «Nosema»

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk
 
Linje 5: Linje 5:
  
  
'''Årsak'''
+
==Årsak==
  
 
Nosema forårsakes av den encellede, sporedannende mikroorganismen Nosema apis eller Nosema ceranae.  
 
Nosema forårsakes av den encellede, sporedannende mikroorganismen Nosema apis eller Nosema ceranae.  
Linje 12: Linje 12:
  
  
'''Sykdomsbilde - Påvisning'''
+
==Sykdomsbilde - Påvisning==
  
 
Det finnes ingen ensbetydende kliniske symptomer på nosema. Vintertap og dårlig vårutvikling kan ha mange årsaker. Bienes bakkropp kan svulme opp som følge av forstyrrelser i vannbalansen. Dette gir økt risiko for bukløp. Nosema og bukløp kan imidlertid forekomme uavhengig av hverandre. Flygemusklene kan lammes med det resultat at en foran kubene kan finne mange kravlende bier. Dessuten kan stikkerefleksen mangle og vingene stritte.  
 
Det finnes ingen ensbetydende kliniske symptomer på nosema. Vintertap og dårlig vårutvikling kan ha mange årsaker. Bienes bakkropp kan svulme opp som følge av forstyrrelser i vannbalansen. Dette gir økt risiko for bukløp. Nosema og bukløp kan imidlertid forekomme uavhengig av hverandre. Flygemusklene kan lammes med det resultat at en foran kubene kan finne mange kravlende bier. Dessuten kan stikkerefleksen mangle og vingene stritte.  
Linje 27: Linje 27:
  
  
'''Undersøkelsen foretas slik:'''
+
==Undersøkelsen foretas slik:==
  
 
1) Biene knuses i morteren.
 
1) Biene knuses i morteren.
Linje 47: Linje 47:
  
  
'''Bekjempelse'''
+
==Bekjempelse==
  
 
Bifolk som er angrepet i så stor grad at det lar seg diagnostisere, bør overføres på nye byggevokstavler eller eddiksyredesinfiserte nybygde tavler.
 
Bifolk som er angrepet i så stor grad at det lar seg diagnostisere, bør overføres på nye byggevokstavler eller eddiksyredesinfiserte nybygde tavler.
Linje 53: Linje 53:
  
  
'''Spredning og forebyggende arbeid'''
+
==Spredning og forebyggende arbeid==
  
 
Nosemasporene spres med bienes avføring. Spredningen blir spesielt effektiv hvis det er både nosema og bukløp i kuben samtidig. De unge biene blir smittet når de rengjør tavlene i kuben, og spesielt om våren kan en få en kraftig oppblomstring av sykdommen. Birøkteren kan spre smitten ved å overføre infiserte tavler mellom bifolk, og ved å slå svake bifolk sammen med andre bifolk om våren. Smitten kan også spres mellom bifolk ved røving, og ved at biene henter vann fra kilder som har blitt forurenset med avføring fra infiserte bier.
 
Nosemasporene spres med bienes avføring. Spredningen blir spesielt effektiv hvis det er både nosema og bukløp i kuben samtidig. De unge biene blir smittet når de rengjør tavlene i kuben, og spesielt om våren kan en få en kraftig oppblomstring av sykdommen. Birøkteren kan spre smitten ved å overføre infiserte tavler mellom bifolk, og ved å slå svake bifolk sammen med andre bifolk om våren. Smitten kan også spres mellom bifolk ved røving, og ved at biene henter vann fra kilder som har blitt forurenset med avføring fra infiserte bier.
Linje 63: Linje 63:
  
  
'''Nosema ceranae'''
+
==Nosema ceranae==
 
Nosema ceranae ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det skjedde i forbindelse med undersøkelser om N. apis også kunne angripe den asiatiske honningbie. Før undersøkelsene startet, ble det påvist en naturlig forekommende mikrosporidieinfeksjon hos denne bien. Derfor ble det også undersøkt om Apis mellifera (den europeiske honningbie) ble infisert av mikrosporidieisolat fra A. cerana.
 
Nosema ceranae ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det skjedde i forbindelse med undersøkelser om N. apis også kunne angripe den asiatiske honningbie. Før undersøkelsene startet, ble det påvist en naturlig forekommende mikrosporidieinfeksjon hos denne bien. Derfor ble det også undersøkt om Apis mellifera (den europeiske honningbie) ble infisert av mikrosporidieisolat fra A. cerana.
 
Forsøkene viste at den mikrosporidien som kunne isoleres fra A. cerana også utviklet seg vel i tarmcellene hos A. mellifera. Etter morfologiske undersøkelser og gensekvensering av mikrosporidieisolat fra A. cerana viste det seg at organismen ikke var N. apis. Den nye arten ble beskrevet, og fikk navnet Nosema ceranae. Det ble snart klart at N. ceranae infeksjon forekom hos A. mellifera også utenfor laboratoriet.
 
Forsøkene viste at den mikrosporidien som kunne isoleres fra A. cerana også utviklet seg vel i tarmcellene hos A. mellifera. Etter morfologiske undersøkelser og gensekvensering av mikrosporidieisolat fra A. cerana viste det seg at organismen ikke var N. apis. Den nye arten ble beskrevet, og fikk navnet Nosema ceranae. Det ble snart klart at N. ceranae infeksjon forekom hos A. mellifera også utenfor laboratoriet.
Linje 71: Linje 71:
  
  
'''Nosema
+
==Nosema==
  
 
''Nosema apis/Nosema ceranae'''''
 
''Nosema apis/Nosema ceranae'''''
Linje 89: Linje 89:
  
  
'''Symptomer'''
+
===Symptomer===
  
 
• Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp
 
• Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp
Linje 102: Linje 102:
  
  
'''Forebygging og bekjempelse'''
+
===Forebygging og bekjempelse===
  
 
• Kraftig angrepne bifolk bør avlives!!
 
• Kraftig angrepne bifolk bør avlives!!

Nåværende revisjon fra 9. nov. 2015 kl. 14:27

(C-sykdom) Nosema apis og Nosema ceranae


Nosema er en sykdom som forårsaker større tap enn mange birøktere tenker over. Det kan være bifolk som blir betydelig svekket eller dør ut i løpet av vinteren, eller det kan være redusert honningproduksjon i løpet av sesongen. Ofte er birøkteren ikke klar over situasjonen, og fortsetter sin birøkt som om ingen ting har skjedd. Først når situasjonen blir prekær kommer det en reaksjon. Nosema er en sykdom enhver birøkter relativt lett kan hanskes med, forutsatt at problemet er kjent, og viljen til å ta tak er til stede.


Årsak

Nosema forårsakes av den encellede, sporedannende mikroorganismen Nosema apis eller Nosema ceranae. Biene får i seg nosemasporene med maten. Når sporene kommer ned i mellomtarmen, spirer de og trenger inn i tarmens overflateceller, der de formerer seg og danner nye sporer. I løpet av et par uker kan mellomtarmen bli helt gjennominfisert og satt ut av funksjon.


Sykdomsbilde - Påvisning

Det finnes ingen ensbetydende kliniske symptomer på nosema. Vintertap og dårlig vårutvikling kan ha mange årsaker. Bienes bakkropp kan svulme opp som følge av forstyrrelser i vannbalansen. Dette gir økt risiko for bukløp. Nosema og bukløp kan imidlertid forekomme uavhengig av hverandre. Flygemusklene kan lammes med det resultat at en foran kubene kan finne mange kravlende bier. Dessuten kan stikkerefleksen mangle og vingene stritte. Alle voksne bier kan angripes av nosema. Fordi tarmfunksjonen ødelegges, skjer det en rekke fysiologiske forandringer i biene. Organer utvikles dårligere og bienes levetid forkortes. Bifolkets mulighet til å overleve vinteren blir betydelig svekket. Vintertap av dronninger og bifolk kan i mange tilfeller skyldes nosema. Den kanskje viktigste fysiologiske forandringen er at biene mister evnen til å omsette protein. Dermed mister de også evnen til å produsere fôrsaft. Om sommeren er det de unge biene som produserer fôrsaft, men om våren må gamle overvintrende bier gjenopprette funksjonen i fôrsaftkjertlene. Hvis en stor andel av biene er angrepet, blir det ikke produsert nok fôrsaft. Følgelig hemmes vårutviklingen i bifolket. Dårlig vårutvikling gir færre bier, og samtidig lever stadig færre bier lenge nok til å bli trekkbier. Dette gir reduksjon i honningutbyttet, og til slutt dårligere økonomi for birøkteren. Ettersom denne effekten kommer gradvis er det ofte ikke lett å legge merke til forandringen. Både arbeidsbier, droner og dronninger kan angripes av parasitten. Om dronningen angripes kan eggstokkene degenerere, noe som kan føre til at bifolket skifter dronning, eller blir dronningløst. Nosema sammen med noen typer virus kan sannsynligvis gi alvorlige sykdomsutbrudd. Bla. mistenker man at nosema er assosiert med black queen cell virus.


For å kunne stille en sikker diagnose, må det foretas mikroskopisk undersøkelse av prøver. Det beste er å ta prøver av gamle levende bier etter renselsesutflukten om våren. Prøven bør bestå av minst 60 bier. En enkel måte å ta ut prøven på, er å riste bier fra dekkbrettet ned i en plastpose. Biene avlives ved å legge posen i en fryser. For å undersøke prøvene trengs et mikroskop som kan forstørre 300 – 400 ganger, en porselensmorter eller lignende, samt objekt- og dekkglass.


Undersøkelsen foretas slik:

1) Biene knuses i morteren.

2) Den knuste massen tilsettes 1 ml vann pr. bie.

3) En dråpe av væsken overføres til et objektglass.

4) Et dekkglass legges oppå det våte preparatet.

5) Preparatet undersøkes under mikroskop ved 300-400 gangers forstørrelse.


Hvis biene er angrepet av nosema, vil en kunne se sporene i mikroskopet. Vær oppmerksom på at sporene synker til bunns i preparatet, så let der. Sporene er sterkt lysbrytende og likner risgryn. Forskjellen på sporestørrelsen mellom N. apis og N. ceranae er ikke stor, men likevel går det for personer som har stor erfaring med diagnose av nosema å skille sporer fra N. apis og N. ceranae. Foruten de morfologiske forskjeller finnes det genetiske forskjeller, som kan påvises gjennom sekvensering av ett rRNA gen og foreta undersøkelser med molekylærbiologiske metoder (PCR). Foreløpig behandles de to nosemaartene likt. Stadig flere lokal- og fylkeslag arrangerer møter der birøkterne kan ta med seg nosemaprøver og få dem analysert. Slike sammenkomster er både lærerike og nyttige. Her kan birøktere som selv ikke har utstyr eller kunnskap om slike analyser få hjelp av andre, noe som ofte fører til at langt flere prøver blir analysert. Særlig kostbart er det heller ikke, sammenlignet med å få prøvene analysert andre steder.


Bekjempelse

Bifolk som er angrepet i så stor grad at det lar seg diagnostisere, bør overføres på nye byggevokstavler eller eddiksyredesinfiserte nybygde tavler. Kraftig angrepne bifolk vil ofte være veldig svake om våren, og greier vanligvis ikke å utvikle seg tilfredsstillende i løpet av sommeren. For å unngå smittespredning, bør de ikke forenes med andre bifolk. Det beste er å avlive, og deretter brenne dem.


Spredning og forebyggende arbeid

Nosemasporene spres med bienes avføring. Spredningen blir spesielt effektiv hvis det er både nosema og bukløp i kuben samtidig. De unge biene blir smittet når de rengjør tavlene i kuben, og spesielt om våren kan en få en kraftig oppblomstring av sykdommen. Birøkteren kan spre smitten ved å overføre infiserte tavler mellom bifolk, og ved å slå svake bifolk sammen med andre bifolk om våren. Smitten kan også spres mellom bifolk ved røving, og ved at biene henter vann fra kilder som har blitt forurenset med avføring fra infiserte bier. Grundig rengjøring av bunnbrett og kubemateriell er viktig. Også materiell som ser rent og pent ut kan være fullt av sporer. Materiell av dårlig kvalitet og med mye ekskrementflekker bør brennes. Avflamming med gassbrenner, vasking med varm sodaløsning eller sterkt og varmt grønnsåpevann er som regel tilstrekkelig på resten av materiellet. Husk regelmessig rengjøring av utstyr som bidress, skraper, børster og lignende. En eddiksyrebehandling av tavlene fjerner effektivt nosemasporer (se side 56-58 om hvordan dette gjøres). Husk å lufte tavlene godt etter behandling. Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot nosema. Med hygienisk birøkt menes blant annet hyppige voksskifter, lite knusing av bier ved stell av kubene, regelmessig rengjøring/desinfisering av utstyr og tilgang på rent drikkevann for biene. Nosema er en typisk hygienesykdom som birøkterne selv kan håndtere. Har man problemer med sykdommen bør man gå igjennom rutinene i bigården, og se om noe kan endres. Ofte kan små endringer gi svært gode resultater. Ikke vent til nosema blir et synlig problem.


Nosema ceranae

Nosema ceranae ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det skjedde i forbindelse med undersøkelser om N. apis også kunne angripe den asiatiske honningbie. Før undersøkelsene startet, ble det påvist en naturlig forekommende mikrosporidieinfeksjon hos denne bien. Derfor ble det også undersøkt om Apis mellifera (den europeiske honningbie) ble infisert av mikrosporidieisolat fra A. cerana. Forsøkene viste at den mikrosporidien som kunne isoleres fra A. cerana også utviklet seg vel i tarmcellene hos A. mellifera. Etter morfologiske undersøkelser og gensekvensering av mikrosporidieisolat fra A. cerana viste det seg at organismen ikke var N. apis. Den nye arten ble beskrevet, og fikk navnet Nosema ceranae. Det ble snart klart at N. ceranae infeksjon forekom hos A. mellifera også utenfor laboratoriet. Undersøkelser i 2006 av isolater fra flere europeiske land viser at N. ceranae er utbredt, og at den dominerer i Syd-Europa. N. ceranae er også påvist i prøver fra alle de nordiske land. Undersøkelser av prøver fra Nord-Amerika tyder på at N. ceranae også forekommer der. At N. ceranae kan påvises på forskjellige geografiske plasser, kan tyde på at det ikke handler om en helt ny introduksjon av en eksotisk parasitt i en ny populasjon. Det er rimelig å anta at de to nosemaartene har eksistert side om side i Europa i et antall år. De undersøkelser som nå gjennomføres på flere europeiske laboratorier kommer etter hvert sannsynligvis å kunne si mer om hvor lenge N. ceranae har vært i Europa. N. ceranae er assosiert med store bitap spesielt i Spania og er trolig mer virulent enn N. apis. Dette er ikke så overraskende ettersom N. ceranae har funnet en ny vert i A. mellifera og de to artene ikke har gjennomgått en samevolusjon.


Nosema

Nosema apis/Nosema ceranae


• Encellet, sporedannende organisme

• Sporene inn i voksne bier med maten

• Ødelegger bienes tarmceller

• Redusert proteinomsetning og redusert fôrsaftproduksjon

• Redusert livslengde fører til redusert honningutbytte

• Økt vintertap


Symptomer

• Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp

• Døde eller kravlende bier på flybrettet og utenfor kuben

• Redusert bistyrke

• Uvanlig stor vinterdødelighet

• Ubetydelig til rikelig med ekskrementklatter i kuben og/eller på flybrettet (bukløp)


Forebygging og bekjempelse

• Kraftig angrepne bifolk bør avlives!!

• Unngå stress

• Unngå tidlig yngelproduksjon

• Riktig utvidelse av plassen i kuben

• Gode pollenkilder nær bigården

• Fôring i trekkpauser

• Hyppig voksskifte

• Rent materiell

• Unngå knusing av bier ved stell

• Hygienisk vann- og fôrtilgang

• Godt vinterfôr

• Eddiksyrebehandling

• Eddiksyrebehandling av tavlelageret

• Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot Nosema!

• Eddiksyrebehandling er også effektivt mot voksmøll

• Husk å lufte godt før materiellet tas i bruk