Inspeksjon for sertifisering

Fra Wikibi
Revisjon per 20. feb. 2016 kl. 13:58 av Joakim (diskusjon | bidrag) (Rettet staveleif)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

I henhold til forskriften skal biene undersøkes hvert annet år for å bli sertifisert. Sertifisering av bigård må omfatte alle bigårder en birøkter har ansvar for i en region eller sone. Hvilke sykdommer en skal undersøke for står i forskriften og hver enkelt sykdom er beskrevet bakerst i dette heftet.

Nedenfor er en oppskrift for hvordan man skal gå fram når man skal undersøke en bigård for sertifisering.


Generelt

Førsteinntrykket når man åpner en kube er viktig. Åpner man en kube tidlig på våren eller sent på høsten vil biene sitte samlet i mer eller mindre vinterklase. I sesongen vil biene sitte spredt, men allikevel mange samlet om yngelleiet. Man skal også lukte om det er noen fremmed lukt som f.eks. syrlig eller råtten lukt, noe som kan være tegn på sykdom. Er lukten annerledes en varm, søtlig og vokslukt, bør man være på vakt. Da kan det være sykdom i bifolket. Lyden av bifolket vil variere avhengig av været, hvor aggressive de er osv., men den skal normalt være en behagelig monoton summende lyd. Bruser biene opp, kan det tyde på at noe er galt, f.eks. at bifolket er dronningløst.


Tips til hvordan en inspeksjon kan gjennomføres

• Ved ankomst bigården bør en kontrollere aktiviteten før en håndterer kubene. Det skal være passende (væravhengig) aktivitet i alle kubene. Dersom noen kuber ikke viser tilstrekkelig aktivitet kan det være pga. sykdom. Dersom det er markant røving i en kube, kan dette skyldes svekkelse pga. sykdom. Aktuelle kuber undersøkes i løpet av inspeksjonen.


• Kontroller at det ikke er kravlende bier utenfor kubene, både nede på bakken og på høyere gressvegetasjon. Lammede, kravlende bier kan være et sykdomstegn. Finnes slike bier, sjekk vingestillingen. Sitrende, strittende vinger i K-formasjon kan være et tegn på trakémidd.


• Dersom noen kuber har utmerket seg negativt, undersøk disse. Velg ut over dette tilfeldige kuber, slik at man får sett i et tilstrekkelig antall. Velg både sterke og svake kuber, men sørg for å få undersøkt alle kuber som er svake uten skjellig grunn.


• Ha øynene oppe for biller og lignende i det kuben åpnes og eksponeres for lys. Eksemplarer av liten kubebille vil være vanskelig å se, ettersom de er svært lyssky og svært raske.


• Sjekk kuben for mistenkelig lukt. Kubene skal lukte friskt eller ikke ha noen lukt. Lukt av hornlim kan skyldes yngelråte, lukt av mugg kan skyldes steinyngel eller andre soppsykdommer.


• Sjekk alltid yngelrommet! Det er her vi finner yngelsykdommene! Dronningen skal være i fin egglegging. Yngelen skal se frisk og fin ut. Sjekk for symptomer på lukket yngelråte, fjern forseglingen fra mistenkelige celler. Ta evt fyrstikktesten. Det skal ikke finnes død yngel i cellene, verken i forseglede eller åpne celler. Særlig mistenkelig er celler som står igjen med ukrøpet yngel etter at cellene rundt har krøpet.


• Kontroller hjørnene på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg. Slike klynger kan skyldes liten kubebille. Kontroller også tavlene for ganger i voksen og kravlende larver. Biene vil i stor grad rense ut larver av voksmøll, mens larver av kubebille kan forekomme i enorme antall og noen vil derfor kunne finnes i kubene.


• Ved mistanke om liten kubebille, sjekk slyngerommet og lageret. Angrep av liten kubebille vil antagelig være mulig å se her.


Inspeksjon


Ved ankomst bigården sjekk:

• Aktivitet

• Røving

• Evt. kravlende og eller døde bier foran kubene

• Sjekk både sterke og svake kuber


Ved åpning: se etter biller (liten kubebille)

• Lukt (ikke hornlim, mugglukt)

• Yngeltavlene

• Se på forsegling

• Hullet yngelleie

• Sjekk mistenkelig yngel

• Ganger i voksen og kravlende larver

• Kuben - hjørner på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg.


Tips til hvordan prøver tas ut:


Dersom en skal ta ut prøver for selv å analysere eller for å sende inn til et laboratorium, stilles det litt forskjellige krav avhengig av hva som skal undersøkes. Nedenfor er det listet opp hvordan prøvene helst skal være tatt ut.


Yngelsykdommer: Dersom en har misstanke om yngelsykdommer som er meldepliktige skal en varsle Mattilsynet og så vil de bestemme hvordan evt. prøver skal tas ut. Dersom en har misstanke om annen yngelsykdom som ikke er meldepliktig, og ønsker å få dette analysert ved et laboratorium kan en sende dette inn f.eks. til Norges veterinærhøgskole. Man tar ut en eller flere tavlerbiter med syk yngel i, helst i form av håndflatestore områder av de misstenkelige partiene av tavlene. Prøvene legges i tett (dobbel) emballasje før det hele sendes til laboratoriet. Husk å merke hver prøve godt med bigårdens nummer og navn. Dersom det sendes inn flere prøver fra samme bigård, merkes disse også med kubenummer.


Trakemidd: Enkelte birøktere må sende inn trakemiddprøver for å få sertifert bigården sin. Tidsrommet for uttak av prøvene og hvor mange bier som skal sendes inn står i forskriften. Prøven skal bestå av minst 60 fullt utviklede bier som er tatt jevnt fordelt fra bifolkene i bigården. Prøven kan du for eksempel ta ved å riste noen bier fra dekkbrettet fra hvert bifolk i et tak (pass på at ikke dronninga er med) og så helle disse over i egnet emballasje. Egnet emballasje er en pappeske (f.eks. en stor fyrstikkeske), ikke bruk plast da vil biene lett mugne. Tape esken godt igjen slik at den ikke blir klemt flat i posten. Dersom man har flere bigårder skal det tas ut en prøve fra hver bigård. Biene avlives ved å legge dem i fryseren over natten. Etter at biene er avlivet sendes så biene med en gang til Norges veterinærhøgskole (eller evt. annet godkjent laboratorium). Send helst inn biene tidlig i uken (mandag-tirsdag) slik at ikke prøvene blir liggende i posten over helgen. Fyll ut et skjema som Mattilsynet/veteringærhøgskolen har utarbeidet til dette formålet.


Varroa: I Forskrift om birøkt står det beskrevet hvordan en varroaprøve skal tas ut dersom den skal brukes i forbindelse med sertifisering. Nærmere beskrivelse av hvordan en kan foreta en provosert nedfallsprøve og analysere prøvene selv, står på side 48-49.


Nosemaprøve: Det er best å ta ut prøver for rutinekontroll for nosema om våren, men dette kan også gjøres andre deler av året. Fra bifolkene som skal undersøkes tas det ut ca. 50 gamle, levende bier. Ingen nykrøpne bier må følge med. Dersom prøvene tas ut om våren bør det ha vært litt aktivitet i kuben en tid. Optimalt tidspunkt er siste uken i april/første uken i mai. Avliv biene ved å legge dem i fryseren. Merk alle eskene godt med f.eks. ”nosema”, ditt eget navn, nummeret på dronninga eller kuben, bigårdsnavn eller -nummer og dato for prøveuttak. Analyse av prøvene kan en gjøre selv dersom en har et mikroskop (se side 44-45). Hvis ikke må det sendes et laboratorium som foretar slike undersøkelser.


Vingeindeks: Dersom en skal ta ut prøver for å foreta rasekontroll bør en fra hver kube ta ut ca. 30 – 50 nykrøpne bier. Gamle bier skal IKKE benyttes da disse kan være kommet til kuben ved feilflukt fra et annet bifolk. Avliv biene ved frysing. Merk alle esker godt med f.eks. ”vingeindeks”, ditt eget navn og nummeret på dronninga. Ta kontakt med Norges Birøkterlag dersom du ønsker oppskrift på hvordan en vingeindeksprøve kan gjennomføres for å vurdere hvilken birase du har.


Alternative måter å ta ut levende bier

Husk å være bevist på om en skal ta ut nykrøpne eller gamle bier når en velger metode. Dersom man fører et plastbeger e.l. med åpningen opp, raskt nedover tavlen der biene sitter vil disse falle ned i begeret (se foto). Her vil en både kunne få med seg både unge og gamle bier. Dersom en skal plukke bier med en bestemt alder kan en ta en glassbeholder (gammelt syltetøyglass e.l.). I stedet for lokk, stenger man åpningen med ”Glad-Pack” (tynn og gjennomsiktlig plastfolie). Lag et hull i midten av plastfolien. Plukk så bier en etter en med en lang stekepinsett og slipp dem inn i hullet i plastfolien. De kommer ikke ut fordi åpningen er nærmest helt usynelig inne i den gjennomsiktelige boksen. Legg så hele boksen i fryseren over natten.