Identifisering av ulike honningtyper

Fra Wikibi
Revisjon per 25. jun. 2012 kl. 10:09 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: Honning fra ulike nektarkilder gir honning med ulike egenskaper og karakteristikk. Honning fra kuben kan være fra en enkelt, noen få eller mange ulike nektarkilder. Dette kan man finne ut...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Honning fra ulike nektarkilder gir honning med ulike egenskaper og karakteristikk. Honning fra kuben kan være fra en enkelt, noen få eller mange ulike nektarkilder. Dette kan man finne ut av gjennom ulike analysemetoder. For birøkteren selv er farge, lukt, smak og eventuelt tixotropi de aktuelle komponentene for å avgjøre hva slags blomst(er) som er nektarkilden. Gjennom å følge med på hvilke blomster biene trekker på i sesongen, kan birøkteren få en god pekepinn om hvilken honning som er i kubene. Honningforskriften stiller krav om at de sensoriske (lukt, smak, farge, konsistens), fysisk/kjemiske egenskapene og polleninnholdet skal være typisk for nektarkilden for at man skal kunne deklarere honningen som sortsspesifikk.

Når man skal identifisere honningtyper skal alltid parametrene pollenanalyse, fysisk-kjemiske analyser og sensoriske analyser stemme overens: Det vil si at innholdet av pollen indikerer at prøven er fra en bestemt plante. De fysiske og kjemiske analysene indikerer at prøven kommer fra samme plante. Til sist skal prøven smake, lukte og ha farge og konsistens som honning fra denne planten. Hvis disse tre parametrene er oppfylt, kan man kalle honningen en sortshonning.

Det finnes flere typer honning med svært dominerende lukt og smak, som ved små mengder kan kamuflere annen honning i samme prøve. Løvetann og lyng er to honningtyper som vil kunne dominere smaks- og luktbildet i en honningprøve selv om det bare er en liten prosentandel av løvetann eller lyng i prøven.