Forebyggende sykdomsarbeid

Fra Wikibi
Revisjon per 1. sep. 2015 kl. 10:25 av Joakim (diskusjon | bidrag) (Fikset på listeformatering)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Sykdomsforebyggende arbeid bør være en naturlig del av enhver birøkters driftsplan. Å forebygge utbrudd sykdom, er en billig forsikring for birøkterne. Les også hygieniske tiltak for direkte tiltak og gjøremål.

Forebyggende sykdomsarbeid:

  • Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten
  • Er like viktig for alle birøktere – uansett kubeantall
  • Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for deg selv
  • Fordrer samarbeid og ”lagånd”
  • Er enklere, billigere og gir bedre resultat enn behandling av allerede syke bifolk
  • Er den viktigste faktoren for å hindre spredning av smittsomme sykdommer
  • Gjør at en slipper å bekjempe sykdommer med medikamenter som kan gi rester i honningen og andre biprodukter


Sterke bifolk

Sterke bifolk i god kondisjon har i seg selv en formidabel evne til å motstå sykdommer. De kan blant annet lettere rense ut syk yngel og på den måten fjerne smittestoff fra kuben. Sterke bifolk er et viktig ledd i det sykdomsforebyggende arbeidet. Imidlertid vil bifolk som svermer kunne spre sykdom. Svermhindrende tiltak blir tatt opp i eget kapittel.


Rengjøring av materiell og utstyr

God hygiene i bigården og på tavlelageret er viktig. Ved regelmessig rengjøring av kubemateriell og annet utstyr fjernes smittestoff som ellers vil føres tilbake til bifolkene. En kombinasjon av mekanisk rengjøring (skraping) og kjemisk rengjøring (f. eks kaustisk soda) er mer effektivt mot lukket yngelråtesporene enn bare en av metodene. Kubene i en bigård bør plasseres slik at feilflyving unngås. Det er større sannsynlighet for feilflyving dersom kubene står tett i tett på en krakk, enn dersom de står med større avstand og gjerne med flyhullet i ulike retninger. Vegetasjon eller andre elementer som forenkler bienes orientering er også med på å redusere feilflyvingen. Ved høsting av honning eller fôring i bigården kan det ofte oppstå røving. En bør forsøke å hindre dette ved å fôre alle bifolkene på en gang og ikke søle med honning og fôr i bigården. Honningtavlene bør under høstingen settes i tett kasse med en gang, slik at biene ikke får tilgang til det og materiell må lagres slik at det ikke kan komme bier til.


Hyppig voksskifte

Hver høst bør birøktere gå igjennom tavlelageret og sortere ut tavler til omsmelting. Voksskifte er en effektiv metode for å fjerne smittestoff fra kuben. Særlig bør voksen i yngelrommet skiftes hyppig. Voksen som sorteres ut bør ikke brennes, da norsk voks er en ressurs. Voksen kan smeltes om og brukes til produksjon av nye byggevokstavler. Honningcentralen tar i mot både blokkvoks (hele året) og vokstavler/skrellevoks ( fra 1. november til 1. mars). I følge norsk lovverk er det et krav om at all voks som skal presses til bruk i bikuber skal varmebehandles ved minimum 120 oC i 30 minutter. Videre skal utbygde vokstavler, skrellevoks og blokkvoks på lager eller under transport til vokspresseri oppbevares slik at tavlene/vokset ikke kan komme i kontakt med levende bier.


Forebyggende sykdomstiltak

  • Hyppig voksskifte (forskriftskrav)
  • God hygiene (forskriftskrav)
  • Rengjøring og desinfeksjon av alt(!) materiell
  • Husk bidress, hansker, skraper, bil m.m.
  • Bifri lagring av tavler og materiell