Dronning

Fra Wikibi
Revisjon per 27. jul. 2012 kl. 12:31 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeh...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdet er overlatt til arbeiderbier som er funksjonelt sterile hunner som er spesialisert for å mate søsken, bygge og dra på matsøk. Funksjonelt steril vil si at arbeidere ikke er totalt sterile, de har fremdeles muligheten til å legge ubefruktede egg gitt spesielle miljøbetingelser. De to formene for hunnbier i kolonien har samme genetiske opphav. Både dronningen og arbeiderne kommer fra befruktede egg (har både mor og far). Hvorvidt en befruktet larve utvikler seg til en dronning eller til en arbeider bestemmes av næringen larven får i seg. De første tre dagene etter at egget klekker vil både arbeiderlarver og dronninglarver blir matet med et sekret som skilles ut fra to kjertler i hodet på arbeiderne; dronning-gele. Etter tre dager vil arbeiderlarver få en diett av pollen, nektar og utvannet honning (dårligere næringstilgang), mens dronninglarver vil fortsette å få forsaft (dronning-gele (rikelig næringstilgang)). I larven er det en “bryter” i hormonsystemet som skrur seg av ved dårligere næringstilgang. Når denne bryteren er skrudd av vil utvikling av ovarier (eggstokker) skru seg av, og dannelsen av spesialiserte strukturer for arbeiderbier vil skru seg på. Rikelig næringstilgang vil føre til normal utvikling av ovarier og strukturer spesifikke for dronningen. Næringstilgangen vil også bestemme tiden det tar å utvikle seg fra egg til ferdig arbeider eller dronning. Dronene kommer fra ubefruktede egg (har bare mamma).


Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer. Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut.


Arbeidere

Nykrøpne arbeidere veider omtrent 100 mg, ettersom de modner indre organser vil de nå en vekt på omtrent 125 mg. Om sommeren blir arbeiderne rundt 40 dager gamle, mens de som overlever vinteren kan bli helt opp til 160-180 dager gamle. I yngelsesongen vil livsløpet til en arbeider starte med å gjøre oppgaver i hjemmet. De to til fem første dagene etter kryping spiser de mye pollen, dette brukes som byggestener i kroppen for å ferdigutvikle kjertelapparatet og da spesielt forsaftkjertlene. Samtidig vil biene være pusse/hushjelp bier og hjelpe til med å rense opp i tomme celler. Det er svært sjelden at disse biene beveger seg veldig langt vekk fra yngelleiet. Når forsaftkjertlene er ferdig utviklet vil arbeideren produsere forsaft (dronning-gele) og bli ammebie. Siden den sitter midt i yngelleiet er den spesielt mottagelig for signaler om at larvene er sultne. Etter en periode vil ammebiene bli trengt bort fra yngelleiet av nye yngre ammer. De begynner å bevege seg mer rundt i kuben og gjøre andre forefallende oppgaver som bygging og også kunne ha en periode som hoffdame. En liten fraksjon vil alltid være likbærere og frakte døde bier ut av kuben. Ettersom biene beveger seg rundt vil de også kunne bli rekruttert til å være lagrebier. Dette er bier som mottar nektarlast fra trekkbiene og springer med det til lageret. Litt eldre bier vil ha mindre forsaftkjertler og vil være mottagelige for å bli dansefølgere eller vaktbier. Dansefølgere er bier som følger med på dansen til trekkbiene og som kan rekrutteres til å bli trekkbier. Når biene først har blitt trekkbier vil de stort sett fortsette med denne oppgaven til de dør. Overgangen fra å være innebie med varierte oppgaver til å være trekkbie og være utsatt for et helt annet miljø er fulgt av en mengde fysiologiske forandringer som har vært studert nøye av flere forskere.

Arbeiderbier er ikke låst i dette mønsteret av aldring og oppgaver. Hvis det blir mangel på ammebier kan trekkbier gå tilbake til å være ammebier, er det fullt trekk og lite trekkbier kan arbeidere rekrutteres til å bli trekkbier i svært ung alder. Det samme gjelder for nesten alle andre oppgaver i kolonien. Enhver bie reagerer på de stimuliene som er i nærmiljøet og gjør de oppgavene som trengs der og da. Dette gjør at samfunnet kan reagere raskt på de kravene som stilles til det til enhver tid. Arbeiderbier som kryper om høsten når det er lite yngel i kuben vil også spise mye pollen for å bygge opp kroppsreserver for å ha som matpakke over vinteren hvor det ikke er annet å spise enn den honningen de måtte ha fått samlet i løpet av sommeren. Honningbier som holdes som husdyr får sukkervann i stedet for honning som vinterfor.


Droner

Dronene er hannbier som normalt bare opptrer i paringssesongen. De er store med bredt brystparti og butt bakstuss. Hodet er sirkelrundt med veldig store fasettøyne på sidene. Munndelene er svakt utviklet slik at de ikke kan sample mat. Droner mates av arbeiderne og spiser relativt mye. Når de flyr frembringer droner en brummende tone. De fleste kryper i mai-juni og blir kjønnsmodne når de er omtrent 16 dager gamle. Når trekket slutter på ettersommeren vil dronene bli kastet ut av kuben av arbeiderne. Droner mangler brodd og er forsvarsløse. Antallet droner i en kube varierer sterkt fra noen hundre til noen tusen avhengig av årstid, birase, bistyrke og geografisk region.