Ben og bevegelse

Fra Wikibi
Revisjon per 27. jul. 2012 kl. 12:48 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: Insekter går ved å bevege tre ben om gangen, det vil si at det alltid er tre ben i bakken mens de andre tre beveger seg. Bena er i basis bygd opp av hofte (coxa), hoftering (trochanter), ...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Insekter går ved å bevege tre ben om gangen, det vil si at det alltid er tre ben i bakken mens de andre tre beveger seg. Bena er i basis bygd opp av hofte (coxa), hoftering (trochanter), lår (femur), legg (tibia), mellomtær (metatars), tær (tars). Hos langt de fleste insekter er femur den største delen av benet. Denne delen er full av muskler og hjelper til med å propellere insekter fremover. På det siste leddet av bena sitter tærne. Disse har klør og spesielle blære-hulrom tilpasninger (arolium, plantulae og pulvilli) som gjør at de fungerer omtrent som en sugekopp og gjør det lettere for biene å bevege seg på glatte overflater (se bilde). De tre parene med segmenterte ben har spesielle morfologiske tilpasninger hos arbeiderbier som ikke finnes hos dronningen eller droner. Det første benparet har en liten rund fordypning med stive hår og en lukkemekanisme som får det nesten til å se ut som en hårklemme mellom leggen og mellomtærne. Dette er en antenne renser. Biene bruker denne flittig for å bli kvitt rusk og støv som har satt seg på antennene. Det andre benparet har ingen spesielle modifikasjoner, mens det tredje benparet har svært spesialiserte strukturer for å frakte pollen og propolis hjem til samfunnet. Det bakerste benparet har på innsiden et sett av stive hår på en bred flat mellomtå. Dette kalles et sett av pollenkammer eller pollenbørster.


Biene bruker bena for å gre av pollen fra kroppen. I overgangen mellom mellomtær (metatars) og legg (tibia) sitter en halvmåneformet fordypning hvor det er en rake i den ene enden av halvmånen og en pollenpresse i den andre halvdelen. Denne pollenpressen er så snedig laget at alt pollenet som går fra børstene og inn i pollenpressen blir skvist inn på fremsiden av benet opp på tibia hvor arbeiderne har en spesiell struktur kalt korbicula eller pollenkurv. Det er en fordypning i tibia omgitt av lange stive hår slik at det blir en kurvlignende struktur. Når nytt pollen blir skvist inn i pollenkurven klister den seg sammen med det som er der på forhånd og pollenet blir som små klumper holdt fast med de lange hårene på siden.