Andre sykdommer og skader i bifolket

Fra Wikibi
Revisjon per 23. jul. 2012 kl. 14:01 av Eli (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Sult

Biene må ha tilgang til både karbohydrater (sukker eller honning) og protein (pollen eller pollenerstatning). Dersom biene ikke har eller får tilgang på karbohydrater vil bifolket dø. Typisk tegn på dette er at biene sitter døde i cellene med bakkroppen opp. Dersom biene mangler protein, vil arbeidsbiene ha en dårligere proteinballanse i kroppen og derfor ha kortere levetid. Mangel på proteinreserve i den enkelte bies kropp kan derfor føre til dårlig overvintring for bifolket og i verste fall at bifolket dør.


Forkjølet yngel

Når temperaturen i yngelleiet er for lavt, kan det hende at en del yngel dør. Dette fenomenet kalles forkjølet yngel. Årsaken til den lave temperaturen i yngelleiet kan være at det er for få bier i forhold til yngelmengden. Dette kan skje særlig om våren med god yngelutvikling, vinterbier som dør og at det kommer en kuldeperiode. Det kan også skje dersom birøkteren splitter yngelleiet ved å sette tomtavler mellom tavler med yngel. Forkjølet yngel kan også forekomme som følge av en sprøyteskade der husbiene blir borte i tillegg til trekkbiene. De døde larvene fins som regel i uforseglede celler og særlig i ytterkanten av yngelleiet. Larvene blir helt eller delvis svarte, og tørker etter hvert inn til mørke skorper. Skorpene fjernes lett av biene.


Bukløp

Når biene skiter i kuben, sier vi at de har bukløp. Årsaken til at de gjør det kan være mye nosema, men kan også være fôr med høyt innhold av ufordøyelige stoffer. F.eks. vil innvintring på lynghonning eller honningdogg kunne gi bukløp i løpet av vinteren. For å unngå bukløp må man passe på å innvintre på mest mulig rent vinterfôr og ha bier uten nosema.


Pukkelyngel

Pukkelyngel er ikke en sykdom, men er når droner utvikles i arbeiderceller. Årsaken til dette kan være at dronninga ikke har (mer) sæd og legger derfor ubefruktede egg i arbeiderceller. Når et bifolk er dronningløst over en tid, vil arbeiderne begynne å legge egg. Disse eggene er også ubefruktede, og vil utvikle seg til droner og pukkelyngel i og med at eggene legges i arbeiderceller. For å skille mellom om det er en dronning eller arbeidere som legger egg, kan man se om det er ett eller flere egg i hver celle. Er det ett egg er det en dronning, men er det flere egg i en celle (og disse ofte ikke er sentrert i bunnen av cellen) er det arbeidere som legger egg.


Pollenmugg

Pollenmugg forårsakes av soppen Bettsia alvei, som er i nær slekt med kalkyngelsoppen (Ascosphaera apis). B. alvei angriper ikke yngel, bare pollen, og den begynner først å vokse ved temperaturer under +20◦C. Det er derfor en normalt bare ser pollenmugg i tavler med pollen om vinteren og tidlig på våren. Pollenmugg er vanligvis ikke noe alvorlig problem. Men hvis pollentavlene er sterkt angrepne, bør de tas ut av kubene og smeltes. Det samme gjøres ved angrep i tavlelageret. God ventilasjon i kubene vil forebygge angrep av pollenmugg.


Gjærsopp

Honning kan begynne å gjære dersom den har et for høyt vanninnhold. For at honning skal gjære må det være et visst antall gjærsopp tilstede og vannprosenten i honningen må være over 19% (ved 17% kan ikke soppen formere seg). Mest gjæring får en ved temperaturer mellom 13 og 18ºC. Gjæring i tavlene sees ved at voksforseglingen blir ”fuktig” og en kan se bobler i honningen. Gjæring i tavlene i kuben kan forekomme, og vil gi en gjærlukt i kuben.


Skader av dyr

Bikuber kan bli skadet av ulike dyr som f.eks. mus, spissmus, grevling og bjørn. I stor grad kan birøkteren forebygge slike skader selv om dette ikke alltid er praktisk mulig eller rasjonelt ut i fra en risikovurdering. Dersom man får skader av bjørn på bifolk/bikuber, skal dette umiddelbart meldes til Statens naturoppsyn i kommunen der skaden har skjedd (se www.dirnat.no).