Abdomen, bakkropp

Fra Wikibi
Revisjon per 27. jul. 2012 kl. 12:54 av Eli (diskusjon | bidrag) (Ny side: Innsiden av bakkroppen er dekket av et fint nettverk av små gul-hvite celler som ligger som ett cellelag tykt slør i hvert kroppssegment; ser nesten ut som en blondeduk. Dette gul-hvite c...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk

Innsiden av bakkroppen er dekket av et fint nettverk av små gul-hvite celler som ligger som ett cellelag tykt slør i hvert kroppssegment; ser nesten ut som en blondeduk. Dette gul-hvite cellelaget er ett av de viktigste organene i bikroppen og kalles fettlegemet. Fettlegemet er ekvivalent til lever eller hvitt fettvev i dyr og har mange av de samme funksjonene. Det er ekstremt viktig for blant annet produksjon, sekresjon og lagring av fett, proteiner og lipoproteiner. De aller fleste organismer vil endre vekst og vedlikehold i forhold til tilgang på næringsstoffer. Fettlegemet koordinerer kroppens responser i forhold til næringstilgang. Fettlegemet består av to typer celler, trophocytter og oenocytter.

Tropho betyr næring og cytt betyr celle. Trophocyttene er store celler som består av en stor irregulær kjerne og flere ulike former for lagringsstrukturer, i tillegg til et tett nettverk av endoplasmatisk reticulum og golgi apparat (steder det lages ulike typer proteiner, og lipoproteiner). Fettstoffer kan lagres her i store blærer og karbohydrater i form av glykogen lagres også. Glykogen er en av de formene insekter lager og lagrer energi på. Oenocytter betyr vinfargede celler på grunn av at den første mannen som så dem synes de hadde farge som vin. De er store celler med mange lagringsblærer og det spekuleres litt i om de også fungerer som lagringsorgan for en hel del viktige stoffer. I dronninger lager fettlegemet blant annet eggeplommeproteiner som fraktes ut av fettlegemet og inn i voksende eggceller som matpakke for egget. Pussig nok så lager arbeiderbier også eggeplommeproteiner selv om de sjelden legger egg. I sommersesongen vil ammebier frakte proteinet fra bakkroppen opp til hodet og inn i forsaftkjertlene hvor det vil omdannes til forsaft (dronning-gele). Når biene starter trekk vil de forbruke mye av fettet og proteinene i fettlegemet og slutter å lage eller lagre. På høsten vil fettlegemet lagre eggeplommeproteiner for å bruke det som matpakke over vinteren. På abdomen ligger flere kjertler som gir fra seg et oljelignende sekret. Når arbeiderne slikker dronningen får de i seg dette sekretet og distribuerer det via trophallaxis (matoverføring) til andre arbeidere. Man tror at dette stoffet inneholder signalstoffer som gir beskjed om dronningens tilstedeværelse og helse.