http://wikibi.no/wbi/api.php?action=feedcontributions&user=Joakim&feedformat=atomWikibi - Brukerbidrag [no]2024-03-28T23:30:59ZBrukerbidragMediaWiki 1.30.0http://wikibi.no/wbi/index.php?title=Inspeksjon_for_sertifisering&diff=9473Inspeksjon for sertifisering2016-02-20T12:58:31Z<p>Joakim: Rettet staveleif</p>
<hr />
<div>I henhold til forskriften skal biene undersøkes hvert annet år for å bli sertifisert. Sertifisering av bigård må omfatte alle bigårder en birøkter har ansvar for i en region eller sone. Hvilke sykdommer en skal undersøke for står i forskriften og hver enkelt sykdom er beskrevet bakerst i dette heftet.<br />
<br />
Nedenfor er en oppskrift for hvordan man skal gå fram når man skal undersøke en bigård for sertifisering.<br />
<br />
<br />
'''Generelt'''<br />
<br />
Førsteinntrykket når man åpner en kube er viktig. Åpner man en kube tidlig på våren eller sent på høsten vil biene sitte samlet i mer eller mindre vinterklase. I sesongen vil biene sitte spredt, men allikevel mange samlet om yngelleiet. Man skal også lukte om det er noen fremmed lukt som f.eks. syrlig eller råtten lukt, noe som kan være tegn på sykdom. Er lukten annerledes en varm, søtlig og vokslukt, bør man være på vakt. Da kan det være sykdom i bifolket. Lyden av bifolket vil variere avhengig av været, hvor aggressive de er osv., men den skal normalt være en behagelig monoton summende lyd. Bruser biene opp, kan det tyde på at noe er galt, f.eks. at bifolket er dronningløst.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Tips til hvordan en inspeksjon kan gjennomføres'''<br />
<br />
• Ved ankomst bigården bør en kontrollere aktiviteten før en håndterer kubene. Det skal være passende (væravhengig) aktivitet i alle kubene. Dersom noen kuber ikke viser tilstrekkelig aktivitet kan det være pga. sykdom. Dersom det er markant røving i en kube, kan dette skyldes svekkelse pga. sykdom. Aktuelle kuber undersøkes i løpet av inspeksjonen.<br />
<br />
<br />
• Kontroller at det ikke er kravlende bier utenfor kubene, både nede på bakken og på høyere gressvegetasjon. Lammede, kravlende bier kan være et sykdomstegn. Finnes slike bier, sjekk vingestillingen. Sitrende, strittende vinger i K-formasjon kan være et tegn på trakémidd.<br />
<br />
<br />
• Dersom noen kuber har utmerket seg negativt, undersøk disse. Velg ut over dette tilfeldige kuber, slik at man får sett i et tilstrekkelig antall. Velg både sterke og svake kuber, men sørg for å få undersøkt alle kuber som er svake uten skjellig grunn.<br />
<br />
<br />
• Ha øynene oppe for biller og lignende i det kuben åpnes og eksponeres for lys. Eksemplarer av liten kubebille vil være vanskelig å se, ettersom de er svært lyssky og svært raske. <br />
<br />
<br />
• Sjekk kuben for mistenkelig lukt. Kubene skal lukte friskt eller ikke ha noen lukt. Lukt av hornlim kan skyldes yngelråte, lukt av mugg kan skyldes steinyngel eller andre soppsykdommer.<br />
<br />
<br />
• Sjekk alltid yngelrommet! Det er her vi finner yngelsykdommene! Dronningen skal være i fin egglegging. Yngelen skal se frisk og fin ut. Sjekk for symptomer på lukket yngelråte, fjern forseglingen fra mistenkelige celler. Ta evt fyrstikktesten. Det skal ikke finnes død yngel i cellene, verken i forseglede eller åpne celler. Særlig mistenkelig er celler som står igjen med ukrøpet yngel etter at cellene rundt har krøpet.<br />
<br />
<br />
• Kontroller hjørnene på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg. Slike klynger kan skyldes liten kubebille. Kontroller også tavlene for ganger i voksen og kravlende larver. Biene vil i stor grad rense ut larver av voksmøll, mens larver av kubebille kan forekomme i enorme antall og noen vil derfor kunne finnes i kubene.<br />
<br />
<br />
• Ved mistanke om liten kubebille, sjekk slyngerommet og lageret. Angrep av liten kubebille vil antagelig være mulig å se her.<br />
<br />
<br />
'''Inspeksjon'''<br />
<br />
<br />
'''Ved ankomst bigården sjekk:'''<br />
<br />
• Aktivitet<br />
<br />
• Røving<br />
<br />
• Evt. kravlende og eller døde bier foran kubene<br />
<br />
• Sjekk både sterke og svake kuber<br />
<br />
<br />
'''Ved åpning: se etter biller (liten kubebille)'''<br />
<br />
• Lukt (ikke hornlim, mugglukt)<br />
<br />
• Yngeltavlene<br />
<br />
• Se på forsegling<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
• Sjekk mistenkelig yngel<br />
<br />
• Ganger i voksen og kravlende larver<br />
<br />
• Kuben - hjørner på tavlene og sprekker i materiellet for klynger med egg.<br />
<br />
<br />
'''Tips til hvordan prøver tas ut:'''<br />
<br />
<br />
Dersom en skal ta ut prøver for selv å analysere eller for å sende inn til et laboratorium, stilles det litt forskjellige krav avhengig av hva som skal undersøkes. Nedenfor er det listet opp hvordan prøvene helst skal være tatt ut.<br />
<br />
<br />
'''Yngelsykdommer:''' Dersom en har misstanke om yngelsykdommer som er meldepliktige skal en varsle Mattilsynet og så vil de bestemme hvordan evt. prøver skal tas ut. Dersom en har misstanke om annen yngelsykdom som ikke er meldepliktig, og ønsker å få dette analysert ved et laboratorium kan en sende dette inn f.eks. til Norges veterinærhøgskole. Man tar ut en eller flere tavlerbiter med syk yngel i, helst i form av håndflatestore områder av de misstenkelige partiene av tavlene. Prøvene legges i tett (dobbel) emballasje før det hele sendes til laboratoriet. Husk å merke hver prøve godt med bigårdens nummer og navn. Dersom det sendes inn flere prøver fra samme bigård, merkes disse også med kubenummer.<br />
<br />
<br />
'''Trakemidd:''' Enkelte birøktere må sende inn trakemiddprøver for å få sertifert bigården sin. Tidsrommet for uttak av prøvene og hvor mange bier som skal sendes inn står i forskriften. Prøven skal bestå av minst 60 fullt utviklede bier som er tatt jevnt fordelt fra bifolkene i bigården. Prøven kan du for eksempel ta ved å riste noen bier fra dekkbrettet fra hvert bifolk i et tak (pass på at ikke dronninga er med) og så helle disse over i egnet emballasje. Egnet emballasje er en pappeske (f.eks. en stor fyrstikkeske), ikke bruk plast da vil biene lett mugne. Tape esken godt igjen slik at den ikke blir klemt flat i posten. Dersom man har flere bigårder skal det tas ut en prøve fra hver bigård. Biene avlives ved å legge dem i fryseren over natten. Etter at biene er avlivet sendes så biene med en gang til Norges veterinærhøgskole (eller evt. annet godkjent laboratorium). Send helst inn biene tidlig i uken (mandag-tirsdag) slik at ikke prøvene blir liggende i posten over helgen.<br />
Fyll ut et skjema som Mattilsynet/veteringærhøgskolen har utarbeidet til dette formålet.<br />
<br />
<br />
'''Varroa:''' I Forskrift om birøkt står det beskrevet hvordan en varroaprøve skal tas ut dersom den skal brukes i forbindelse med sertifisering. Nærmere beskrivelse av hvordan en kan foreta en provosert nedfallsprøve og analysere prøvene selv, står på side 48-49. <br />
<br />
<br />
'''Nosemaprøve:''' Det er best å ta ut prøver for rutinekontroll for nosema om våren, men dette kan også gjøres andre deler av året. Fra bifolkene som skal undersøkes tas det ut ca. 50 gamle, levende bier. Ingen nykrøpne bier må følge med. <br />
Dersom prøvene tas ut om våren bør det ha vært litt aktivitet i kuben en tid. Optimalt tidspunkt er siste uken i april/første uken i mai. Avliv biene ved å legge dem i fryseren. Merk alle eskene godt med f.eks. ”nosema”, ditt eget navn, nummeret på dronninga eller kuben, bigårdsnavn eller -nummer og dato for prøveuttak. <br />
Analyse av prøvene kan en gjøre selv dersom en har et mikroskop (se side 44-45). Hvis ikke må det sendes et laboratorium som foretar slike undersøkelser.<br />
<br />
<br />
'''Vingeindeks:''' Dersom en skal ta ut prøver for å foreta rasekontroll bør en fra hver kube ta ut ca. 30 – 50 nykrøpne bier. Gamle bier skal IKKE benyttes da disse kan være kommet til kuben ved feilflukt fra et annet bifolk. Avliv biene ved frysing. Merk alle esker godt med f.eks. ”vingeindeks”, ditt eget navn og nummeret på dronninga. Ta kontakt med Norges Birøkterlag dersom du ønsker oppskrift på hvordan en vingeindeksprøve kan gjennomføres for å vurdere hvilken birase du har.<br />
<br />
<br />
'''Alternative måter å ta ut levende bier'''<br />
<br />
Husk å være bevist på om en skal ta ut nykrøpne eller gamle bier når en velger metode.<br />
Dersom man fører et plastbeger e.l. med åpningen opp, raskt nedover tavlen der biene sitter vil disse falle ned i begeret (se foto). Her vil en både kunne få med seg både unge og gamle bier.<br />
Dersom en skal plukke bier med en bestemt alder kan en ta en glassbeholder (gammelt syltetøyglass e.l.). I stedet for lokk, stenger man åpningen med ”Glad-Pack” (tynn og gjennomsiktlig plastfolie). Lag et hull i midten av plastfolien. Plukk så bier en etter en med en lang stekepinsett og slipp dem inn i hullet i plastfolien. De kommer ikke ut fordi åpningen er nærmest helt usynelig inne i den gjennomsiktelige boksen. Legg så hele boksen i fryseren over natten.<br />
<br />
[[Kategori:Regelverk]]<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Joakimhttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Tavlehonning&diff=9355Tavlehonning2015-09-01T10:03:48Z<p>Joakim: Lenker til bilder (går ikke an å vise bilder i artikler?)</p>
<hr />
<div>Tavlehonning kan produseres på to forskjellige måter. Man kan sortere ut de fineste utbygde tavlene etter høsting. Passe stykker skjæres ut av tavlen og emballeres. Det vil bli søl ved skjærekanten. Ved å la stykkene renne av seg en stund før innpakking blir det mindre søl i emballasjen. Eventuelt kan man også selge hele tavler til de som ønsker det.<br />
<br />
Det finnes ulike typer av ferdige former for tavlehonning i handelen. Felles for de alle er at de monteres inne i kuben, slik at biene bygger vokset og fyller honningen direkte i emballasjen. Etter at biene har gjort jobben høstes tavlehonningen på vanlig måte og utvendig emballasje påsettes. <br />
<br />
Man kan også la biene bygge tavlehonning rett i honningglasset. Dette gjøres ved å feste byggevoks i glasset og sette det opp ned oppå et dekkbrett med åpning. <br />
<br />
Lynghonningens tixotrope egenskap i tillegg til at den krystalliserer sakte gjør at den egner seg bedre til tavlehonning en mange andre norske honningtyper. Man bør unngå å bruke honning som krystalliserer raskt til tavlehonning. <br />
<br />
Ved produksjon av tavlehonning må trekket være svært godt, hvis ikke vil ikke biene bygge ut tavlene, fylle de og forsegle de på en tilfredsstillende måte. <br />
<br />
'''Bilder av tavlehonning:'''<br /><br />
[http://i.imgur.com/srJXpQZ.jpg Tavlehonning i emballasje]<br /><br />
[http://i.imgur.com/d77kd7t.jpg Tavlehonning i ferdig form]<br /><br />
[http://i.imgur.com/JoLI9vu.jpg Et stykke tavlehonning elegant servert]<br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]</div>Joakimhttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Spredning_av_sykdommer_og_parasitter&diff=9354Spredning av sykdommer og parasitter2015-09-01T09:37:14Z<p>Joakim: Fikset på listeformatering</p>
<hr />
<div>Ved et sykdomsutbrudd i et bifolk blir det et stort smittepress til andre bifolk. Avhengig av årsaken til sykdommen finnes smitten på materiellet, på utbygde vokstavler, i honningen, i pollenet, på biene og i syk yngel. Et bifolk kan imidlertid inneholde betydelige mengder smittestoff uten av bifolket viser sykdomstegn. Når birøkteren ser symptomene, er imidlertid sykdommen kommet så langt at bifolket bør behandles.<br />
Forebyggende arbeid er alltid viktig for å holde evt. smittepress nede både for å hindre spredning, men også for å slippe en kostbar og tidkrevende behandling. <br />
<br />
<br />
'''Birøkternes gjøremål'''<br />
<br />
Den kanskje viktigste spredningsveien fra bifolk til bifolk er birøkternes gjøremål. Flytting av bier og yngeltavler fra ett bifolk til et annet, samt bruken av samme materiell i flere bifolk, er med på å flytte smitte fra smittede til friske bifolk i tillegg til vandring, kjøp og salg.<br />
En birøkter med mange bigårder kan vurdere å dele bigårdene inn i ”soner”, der det samme materiellet brukes innen samme sone, men aldri utenfor sonen. Dette vil også begrense omfanget av arbeidet ved påvisning og pålagte tiltak ved et eventuelt sykdomsutbrudd.<br />
<br />
<br />
'''Svermer'''<br />
<br />
Svermer kan fly flere kilometer og på den måten spre sykdom. Svermer kan også sette seg på skip, containere og lastebiler og på den måten bli transportert over landegrenser og over store avstander innenlands. <br />
<br />
<br />
'''Røving og feilflyvning'''<br />
<br />
Eksponering av honningtavler eller søl av fôr og lignende kan gjerne være med på å igangsette røving i en bigård. Røving og feilflyvning kan være veier for smittespredning, da biene selv kan føre smitte fra ett bifolk til et annet.<br />
Bifolk som svekkes av en sykdom, mister ofte sitt forsvar av kuben, noe som igjen kan føre til røving. Honning fra bifolk inneholder ofte store mengder smitte, som ved røving spres til andre kuber i samme bigård, eller til andre bigårder i nærheten og parasitter kan lett gå over på røverbier.<br />
<br />
<br />
'''Urent fôr'''<br />
<br />
Lukket yngelråte og andre bakterier og sopp kan lett spres med både honning og pollen. I Norge er det ulovlig å fôre med bieprodukter (honning, pollen, bivoks, propolis og dronninggelé) fra andres bigård, med unntak av bivoks dersom denne har vært varmebehandlet til minst 120 ºC i 30 minutter. Dette innbefatter i særdeleshet at man ikke må gi importert honning, pollen og andre biprodukter til biene.<br />
Mange birøktere har for vane å sette ut tavler i bigården for at biene skal slikke disse rene for honning. Slik eksponering av honning kan føre til effektiv spredning av smitte, da bier fra flere bigårder gjerne deltar i gildet. Dette er derfor ikke tillatt.<br />
<br />
<br />
'''Gammelt materiell'''<br />
<br />
Kubemateriell fra bifolk som f.eks. har hatt lukket yngelråte kan være en viktig spredningskilde. Sporene kan overleve på materiellet i flere tiår uten at dette er i kontakt med bier.<br />
Det frembys mye brukt bimateriell på markedet. Det er umulig å se på materiellet om det er forurenset med sporer fra lukket yngelråte eller andre sykdommer. Vær skeptisk ved kjøp av brukt materiell, sjekk forhistorien og at materiellet selges fra en sertifisert bigård. Det er ikke alltid det er et godt kjøp selv om det er billig!<br />
<br />
<br />
'''Forlatte bigårder'''<br />
<br />
Rundt om i landet står det bikuber som birøktere har forlatt enten fordi birøkteren ikke lenger vil eller kan drive, eller fordi biene dør av sykdom. Slike kuber kan inneholde sporer av lukket yngelråte, og kan være en skjult smittekilde i det området der den står. Fjerning av slikt materiell er en viktig del av det sykdomsforebyggende arbeidet i et område. Birøktere i nabolaget kan ha nytte av å forsøke å kontakte eieren av slike bigårder, evt grunneier, for å få dem fjernet. Eventuelt kan birøkterne selv tilby seg å ta arbeidet med fjerning av utstyret. Slikt utstyr bør brennes, ikke tas i bruk i andre bigårder.<br />
<br />
<br />
'''Felles slyngerom/slyngeutstyr'''<br />
<br />
Bruk av felles slyngerom og/eller slyngeutstyr kan være en spredningskilde for sykdommer bl.a. lukket yngelråte. Ved slikt samarbeid er det svært viktig at kasser og annet utstyr holdes atskilt, at felles utstyr bare brukes av en birøkter om gangen, og at det rengjøres grundig før en ny birøkter overtar. Ved transport av utstyr er det viktig at det er nøye rengjort, og at det ikke oppbevares slik at det kan komme i kontakt med levende bier.<br />
<br />
<br />
'''Kjøp og salg'''<br />
<br />
Ved kjøp og salg av bier og bimateriell er det gode muligheter for også å spre bisykdommer. Det er viktig at en i det minste følger det offentlige regelverket og at en kun flytter sertifiserte bier. Det er også viktig at en ikke flytter bimateriell i strid med regelverket.<br />
<br />
<br />
'''Import/eksport'''<br />
<br />
Det er et offentlig regelverk som gjelder ved både import og eksport av bier. I og med at sykdommer lett spres ved å føre bier over landegrensene er det viktig å minst følge dette regelverket. En skal være klar over at det i nåværende lovverk ikke stilles krav i forbindelse med virus, og virus vil trolig bli et økende problem i birøkten i årene framover.<br />
Husk at det ikke er tillatt å importere brukt bimateriell, bortsett i fra honningbehandlingsutstyr som er rengjort og desinfisert.<br />
Det er viktig å være klar over at en heller ikke må bruke importert pollen, honning eller andre biprodukter. Gjør en det, vil en med stor sannsynlighet få lukket yngelråte.<br />
<br />
<br />
'''Spredning av sykdommer mellom bifolk'''<br />
<br />
* Røving<br />
* Feilflyvning<br />
* Sverming<br />
<br />
<br />
'''Spredning av sykdommer via fôr'''<br />
<br />
* Importert honning <br />
* Honning og pollen fra andres bigård <br />
* Vaskevann som settes ut i bigården<br />
* Tavler som skal slikkes rene<br />
<br />
<br />
'''Spredning av sykdommer via materiell'''<br />
<br />
* Gammelt materiell som tas i bruk (eget)<br />
* Oppkjøp av gamle bigårder<br />
* Dårlig hygiene i egen bigård<br />
* Materiell som oppbevares tilgjengelig for bier<br />
* Gamle bigårder som blir stående<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Forebygging]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Joakimhttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Forebyggende_sykdomsarbeid&diff=9353Forebyggende sykdomsarbeid2015-09-01T09:25:36Z<p>Joakim: Fikset på listeformatering</p>
<hr />
<div>Sykdomsforebyggende arbeid bør være en naturlig del av enhver birøkters driftsplan. Å forebygge utbrudd sykdom, er en billig forsikring for birøkterne.<br />
Les også hygieniske tiltak for direkte tiltak og gjøremål.<br />
<br />
'''Forebyggende sykdomsarbeid:''' <br />
<br />
* Bør inngå som en naturlig del av den daglige birøkten<br />
* Er like viktig for alle birøktere – uansett kubeantall<br />
* Er viktig for andre birøktere i nærområdet, ikke bare for deg selv<br />
* Fordrer samarbeid og ”lagånd”<br />
* Er enklere, billigere og gir bedre resultat enn behandling av allerede syke bifolk<br />
* Er den viktigste faktoren for å hindre spredning av smittsomme sykdommer<br />
* Gjør at en slipper å bekjempe sykdommer med medikamenter som kan gi rester i honningen og andre biprodukter<br />
<br />
<br />
'''Sterke bifolk'''<br />
<br />
Sterke bifolk i god kondisjon har i seg selv en formidabel evne til å motstå sykdommer. De kan blant annet lettere rense ut syk yngel og på den måten fjerne smittestoff fra kuben. Sterke bifolk er et viktig ledd i det sykdomsforebyggende arbeidet. Imidlertid vil bifolk som svermer kunne spre sykdom. Svermhindrende tiltak blir tatt opp i eget kapittel.<br />
<br />
<br />
'''Rengjøring av materiell og utstyr'''<br />
<br />
God hygiene i bigården og på tavlelageret er viktig. Ved regelmessig rengjøring av kubemateriell og annet utstyr fjernes smittestoff som ellers vil føres tilbake til bifolkene. En kombinasjon av mekanisk rengjøring (skraping) og kjemisk rengjøring (f. eks kaustisk soda) er mer effektivt mot lukket yngelråtesporene enn bare en av metodene.<br />
Kubene i en bigård bør plasseres slik at feilflyving unngås. Det er større sannsynlighet for feilflyving dersom kubene står tett i tett på en krakk, enn dersom de står med større avstand og gjerne med flyhullet i ulike retninger. Vegetasjon eller andre elementer som forenkler bienes orientering er også med på å redusere feilflyvingen.<br />
Ved høsting av honning eller fôring i bigården kan det ofte oppstå røving. En bør forsøke å hindre dette ved å fôre alle bifolkene på en gang og ikke søle med honning og fôr i bigården. Honningtavlene bør under høstingen settes i tett kasse med en gang, slik at biene ikke får tilgang til det og materiell må lagres slik at det ikke kan komme bier til.<br />
<br />
<br />
'''Hyppig voksskifte'''<br />
<br />
Hver høst bør birøktere gå igjennom tavlelageret og sortere ut tavler til omsmelting. Voksskifte er en effektiv metode for å fjerne smittestoff fra kuben. Særlig bør voksen i yngelrommet skiftes hyppig. Voksen som sorteres ut bør ikke brennes, da norsk voks er en ressurs. Voksen kan smeltes om og brukes til produksjon av nye byggevokstavler. Honningcentralen tar i mot både blokkvoks (hele året) og vokstavler/skrellevoks ( fra 1. november til 1. mars).<br />
I følge norsk lovverk er det et krav om at all voks som skal presses til bruk i bikuber skal varmebehandles ved minimum 120 oC i 30 minutter. Videre skal utbygde vokstavler, skrellevoks og blokkvoks på lager eller under transport til vokspresseri oppbevares slik at tavlene/vokset ikke kan komme i kontakt med levende bier.<br />
<br />
<br />
'''Forebyggende sykdomstiltak'''<br />
<br />
* Hyppig voksskifte (forskriftskrav)<br />
* God hygiene (forskriftskrav)<br />
* Rengjøring og desinfeksjon av alt(!) materiell<br />
* Husk bidress, hansker, skraper, bil m.m.<br />
* Bifri lagring av tavler og materiell<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Forebygging]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Joakimhttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Andre_insekter_til_pollinering&diff=9352Andre insekter til pollinering2015-09-01T08:51:04Z<p>Joakim: Staveleif</p>
<hr />
<div>Store områder med monokulturer oppleves som ørkener for insekter som er avhengig av kontinuerlig tilgang på pollen og nektar. Vekstområdenes omliggende terreng og hvilke planter som vokser der har essensiell betydning for mengden føde og egnede levesteder for insektene. Været påvirker også de naturlig forekommende insektene, og dårlig vær på våren kan føre til en reduksjon i de naturlig forekommende insektene. <br />
<br />
Man kan tilrettelegge for ville insekter ved å sørge for at de har gode leveområder og tilgang på pollen og nektar gjennom hele sesongen. I enkelte land formeres og brukes andre insekter enn bier og humler aktivt til pollinering.<br />
<br />
[[Kategori:Pollinering]]<br />
[[Kategori:Pollinering og trekkplanter]]</div>Joakim