http://wikibi.no/wbi/api.php?action=feedcontributions&user=Helge.sandsta&feedformat=atomWikibi - Brukerbidrag [no]2024-03-29T05:30:44ZBrukerbidragMediaWiki 1.30.0http://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innredning_av_slyngerom&diff=9472Innredning av slyngerom2015-12-28T20:52:44Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Gulv og vegger bør være i egnede materialer som er enkle å rengjøre, slik som finpusset mur, vaskbare plater, keramiske fliser eller vinylbelegg. Sluk i gulvet forenkler rengjøringen, men må vurderes utifra omfang og økonomi. <br />
<br />
Vinduer må være bitette, her kan man eventuelt lage bisluser. <br />
<br />
Innredning og utstyr bør være i rustfritt stål. Egne benker med hjul for hver arbeidsoperasjon i slyngerommet gjør at man enkelt kan omorganisere etter hvilket utstyr man trenger. Dermed kan honningløsneren fjernes fra arbeidsrekka når sommerhonningen slynges, og skrellekar kjøres nærmere slynga for en mer effektiv arbeidsprosess. <br />
Organiser utstyret slik at det står i rekkefølgen det skal brukes. Kasser med honningtavler – skrellekar – honningløsner – slynge – tomkasser for sortering av tavler og bøtter for honning. <br />
<br />
Slynga kan med fordel monteres på en pall eller lignende for at den skal stå mest mulig stødig. Fester man slynga til en tykk treplate kan treplata med slynga vippes opp på en pall for flytting. <br />
<br />
Det står også mye om dette på Honning sentralens [http://www.honning.no/document-file645?pid=Native-ContentFile-File&attach=1 KSL program her.] <br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innredning_av_slyngerom&diff=9471Innredning av slyngerom2015-12-28T20:52:04Z<p>Helge.sandsta: Lagt inn link til KSL på HC</p>
<hr />
<div>Gulv og vegger bør være i egnede materialer som er enkle å rengjøre, slik som finpusset mur, vaskbare plater, keramiske fliser eller vinylbelegg. Sluk i gulvet forenkler rengjøringen, men må vurderes utifra omfang og økonomi. <br />
<br />
Vinduer må være bitette, her kan man eventuelt lage bisluser. <br />
<br />
Innredning og utstyr bør være i rustfritt stål. Egne benker med hjul for hver arbeidsoperasjon i slyngerommet gjør at man enkelt kan omorganisere etter hvilket utstyr man trenger. Dermed kan honningløsneren fjernes fra arbeidsrekka når sommerhonningen slynges, og skrellekar kjøres nærmere slynga for en mer effektiv arbeidsprosess. <br />
Organiser utstyret slik at det står i rekkefølgen det skal brukes. Kasser med honningtavler – skrellekar – honningløsner – slynge – tomkasser for sortering av tavler og bøtter for honning. <br />
<br />
Slynga kan med fordel monteres på en pall eller lignende for at den skal stå mest mulig stødig. Fester man slynga til en tykk treplate kan treplata med slynga vippes opp på en pall for flytting. <br />
<br />
Det står også mye om dette på Honning sentralens [http://www.honning.no/document-file645?pid=Native-ContentFile-File&attach=1 KSL program her.] <br />
<br />
<br />
http://www.honning.no/document-file645?pid=Native-ContentFile-File&attach=1<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Slyngerom_p%C3%A5_kj%C3%B8kkenet&diff=9470Slyngerom på kjøkkenet2015-12-10T17:27:15Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Mange har ikke ønske om eller mulighet til å innrede et eget slyngerom. Da er gjerne kjøkkenet et godt alternativ. Her har man tilgang til vann og vaskemuligheter og det er gjerne overflater som benk og kjøkkenbord som kan brukes til skrelling av tavlene. <br />
<br />
Kjøkkenet må «innredes» som slyngerom hver sensommer og klargjøres til bruk. Når kjøkkenet brukes som slyngerom er det viktig å tenke på dette som en ren sone for behandling av mat. Det betyr at kjæledyr kastes ut, alle overflater ryddes og kjøkkenet vaskes før bruk. Legg gjerne en plastikk, tykt gråpapir eller en presenning på gulvet for å skåne dette. Det samme med benker og andre overflater. <br />
<br />
Innreder man et eget rom til slynging eller bygger nytt slyngerom i en driftsbygning har man større frihet til å innrede etter eget ønske. Besøk gjerne slyngerom før du planlegger ditt eget slik at du får gode tips til utforming og innredning. <br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innredning_av_slyngerom&diff=9469Innredning av slyngerom2015-12-10T17:25:24Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Gulv og vegger bør være i egnede materialer som er enkle å rengjøre, slik som finpusset mur, vaskbare plater, keramiske fliser eller vinylbelegg. Sluk i gulvet forenkler rengjøringen, men må vurderes utifra omfang og økonomi. <br />
<br />
Vinduer må være bitette, her kan man eventuelt lage bisluser. <br />
<br />
Innredning og utstyr bør være i rustfritt stål. Egne benker med hjul for hver arbeidsoperasjon i slyngerommet gjør at man enkelt kan omorganisere etter hvilket utstyr man trenger. Dermed kan honningløsneren fjernes fra arbeidsrekka når sommerhonningen slynges, og skrellekar kjøres nærmere slynga for en mer effektiv arbeidsprosess. <br />
Organiser utstyret slik at det står i rekkefølgen det skal brukes. Kasser med honningtavler – skrellekar – honningløsner – slynge – tomkasser for sortering av tavler og bøtter for honning. <br />
<br />
Slynga kan med fordel monteres på en pall eller lignende for at den skal stå mest mulig stødig. Fester man slynga til en tykk treplate kan treplata med slynga vippes opp på en pall for flytting. <br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9468Honningbehandling2015-12-10T16:53:24Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
==HONNINGBEHANDLING==<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
==Krav til Utstyr i kontakt med Honning==<br />
<br />
Det er lovmessige krav til utstyr og emballasje som kommer i kontakt med honningen. Den norske honningen er kjent for å være av svært god kvalitet, og ren for skadelige stoffer. <br />
Dette er regulert i [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1993-12-21-1381 Matkontakforskriften]<br />
<br />
Sitat Mattilsynet 10/12-2015<br />
Forskriften er omfattende, men essensen er at det er forbudt å produsere, importere, omsette eller bruke materialer og gjenstander som er i strid med bestemmelsene i denne forskriften. Det som kommer i kontakt med mat må ikke avgi smak eller lukt og materialet må ikke avgi noe til maten. Når man kjøper noe som skal komme i kontakt med mat, må man sjekke at det er merket med at det er egnet for kontakt med mat. Dvs. med glass og gaffel symbol og med eventuelle begrensninger for bruk, som for eksempel kun for kortvarig kontakt, temperaturbegrensninger, ikke egnet for sure- eller fete produkter, ikke for oppvaskmaskin, mikrobølgeovn osv. Sleiver er åpenbart beregnet for mat, og tresleiver er greit å bruke så lenge de er hele og reine, men malingblandere ol. er ikke tillatt, de er ikke laget for bruk i mat, og kan avgi tungmetaller osv.<br />
<br />
Det er matprodusentens ansvar (Birøkteren) og holde produksjonen innenfor gjeldende regelverk. Forhandlere av matkontaktmaterialer skal ha fått en erklæring fra sin leverandør om at produktet oppfyller regelverkets krav. Forhandlere skal også sørge for at det de omsetter for matkontakt, skal være merket. <br />
<br />
Rådet er: Etterspør samsvarserklæring eller annen dokumentasjon på at det du kjøper er innenfor gjeldende regelverk når du skal anskaffe utstyr til behandling av honning. <br />
<br />
<br />
==Mat teknologi==<br />
Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. <br />
<br />
==En metode for behandling.==<br />
Morten Bull gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honningen ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", samt mattilsynet. redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
==Filmer som viser røring av honning==<br />
Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: <br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=kedgG4kpkUg Røring av Honning dag 1]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=qIWYz3kDREA Røring av Honning dag 2]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Zqqn2e2dYNc Røring av Honning Dag 3]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=aWqAtRCOgBw Røring av Honning Dag 4]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=10NTYmb9Rs4 Røring av Honning dag 8]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=w2CT4MGhOsM Røring av Honning dag 10]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=6RVBJZ_SVkI Røring av Honning 11]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Varroa&diff=9467Varroa2015-11-12T19:11:09Z<p>Helge.sandsta: /* Linker til filmer som viser ulike metoder: */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Varroa_Mite.jpg|thumb|Varroamidd]] <br />
[[Fil:Vorroa_Mite_on_pupa.JPG|thumb|Varroa på yngel]] <br />
[[Fil:Varroa_destructor.jpg|thumb|Varroa i forhold til en fyrstikk]] <br />
(C-sykdom) ''Varroa destructor''<br />
<br />
<br />
De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera).<br />
Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden.<br />
Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.<br />
<br />
<br />
==Årsak==<br />
<br />
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.<br />
Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier.<br />
Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere.<br />
På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig.<br />
Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast.<br />
De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. <br />
Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager.<br />
Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør.<br />
Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg.<br />
Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse.<br />
Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen.<br />
Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket.<br />
Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år.<br />
50-90% av middene dør om vinteren.<br />
Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus. <br />
<br />
<br />
==Sykdomsbilde - Påvisning==<br />
<br />
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.<br />
Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger.<br />
Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen.<br />
Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren.<br />
Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene.<br />
Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren).<br />
En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet.<br />
Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen.<br />
Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte.<br />
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).<br />
<br />
<br />
===Provosert nedfallsprøve===<br />
<br />
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.<br />
Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler).<br />
Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall.<br />
Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.<br />
<br />
<br />
===Påvisning av varroamidd i nedfall===<br />
<br />
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube. <br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Godt tørket bunnbrettsnedfall <br />
<br />
• Bolle med lav kant <br />
<br />
• Hvit plastikkskje <br />
<br />
• Rødsprit <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Lupe/forstørrelsesglass <br />
<br />
• Godt lys <br />
<br />
<br />
Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. <br />
Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. <br />
Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres. <br />
<br />
<br />
===Analyse av nedfall===<br />
<br />
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant <br />
<br />
2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger <br />
<br />
3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet. <br />
<br />
4. Rør godt med plastikkskjeen <br />
<br />
5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se. <br />
<br />
6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7 <br />
<br />
7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen <br />
<br />
8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp <br />
<br />
<br />
Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. <br />
Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. <br />
Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.<br />
<br />
<br />
==Bekjempelse==<br />
<br />
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.<br />
Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer.<br />
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.<br />
<br />
==Linker til filmer som viser ulike metoder: ==<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=8xAZ9j-qGDg Metode for fjerning av Droneyngel]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM&app=desktop Visning av behandlingsmetode med oksalsyre]<br />
===Middtrykket bestemmer===<br />
<br />
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.<br />
<br />
<br />
Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.<br />
<br />
<br />
===Droneyngel===<br />
<br />
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. <br />
Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.<br />
<br />
<br />
===Naturlig nedfall===<br />
<br />
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.<br />
I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden.<br />
Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.<br />
<br />
<br />
'''0-5 midd per dag'''<br />
<br />
Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''5-10 midd per dag'''<br />
<br />
Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''Mer enn 10 midd per dag'''<br />
<br />
Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. <br />
De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.<br />
<br />
==Sikker strategi for behandling==<br />
<br />
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.<br />
Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!<br />
<br />
<br />
===Oksalsyrebehandling===<br />
<br />
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.<br />
Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.<br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O <br />
<br />
• Sukker <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Syrefast beholder (glass e. l.) <br />
<br />
• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)<br />
<br />
• Målebeger <br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller<br />
<br />
<br />
Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
<br />
<br />
Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift: <br />
<br />
Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram<br />
Sukker: 100 gram<br />
Vann: 100 gram<br />
Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. <br />
Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder.<br />
1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk. <br />
<br />
<br />
===Praktisk Behandling av bifolk=== <br />
<br />
1. Sjekk at bifolket er yngelfritt! <br />
<br />
2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider. <br />
<br />
3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta. <br />
<br />
4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben. <br />
<br />
5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten. <br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften.<br />
Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning. <br />
<br />
<br />
===Maursyrebehandling===<br />
<br />
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.<br />
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.<br />
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.<br />
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.<br />
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.<br />
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.<br />
<br />
<br />
Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.<br />
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.<br />
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.<br />
Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.<br />
<br />
<br />
Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.<br />
<br />
<br />
Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse. <br />
<br />
<br />
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.<br />
<br />
<br />
<br />
Tillaging av 60% maursyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: <br />
Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. <br />
<br />
<br />
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.<br />
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.<br />
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.<br />
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.<br />
<br />
<br />
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.<br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.<br />
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:''' <br />
<br />
• 60% maursyre (evt. 85%)<br />
<br />
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)<br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)<br />
<br />
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)<br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2) <br />
<br />
<br />
Behandling av bifolk <br />
<br />
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene <br />
<br />
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen <br />
<br />
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)<br />
<br />
4. Fyll på maursyre med en sprøyte <br />
<br />
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.<br />
<br />
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen. <br />
<br />
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.<br />
<br />
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.<br />
<br />
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede <br />
under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.<br />
<br />
<br />
Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. <br />
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.<br />
<br />
<br />
<br />
==Spredning og forebyggende arbeid==<br />
<br />
Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming.<br />
Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.<br />
Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer.<br />
Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.<br />
<br />
<br />
===Varroamidd ''Varroa destructor===<br />
<br />
• Ektoparasitt<br />
<br />
• Lever av hemolymfe<br />
<br />
• Reproduserer bare i forseglet yngel<br />
<br />
• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel<br />
<br />
• Bare parede hunner lever fritt i bifolket<br />
<br />
<br />
<br />
===Symptomer===<br />
<br />
• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner<br />
<br />
• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
<br />
===Middtrykk===<br />
<br />
• Skadeterskelen har endret seg fra:<br />
<br />
• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk<br />
<br />
• til kanskje 3.000 midd pr bifolk<br />
<br />
<br />
===Bekjempelsesmetoder===<br />
<br />
• Fjerning av droneyngel<br />
<br />
• Avleggere<br />
<br />
• Maursyre<br />
<br />
• Oksalsyre<br />
<br />
• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen<br />
<br />
• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket'''<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Varroa&diff=9466Varroa2015-11-12T19:07:46Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Varroa_Mite.jpg|thumb|Varroamidd]] <br />
[[Fil:Vorroa_Mite_on_pupa.JPG|thumb|Varroa på yngel]] <br />
[[Fil:Varroa_destructor.jpg|thumb|Varroa i forhold til en fyrstikk]] <br />
(C-sykdom) ''Varroa destructor''<br />
<br />
<br />
De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera).<br />
Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden.<br />
Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.<br />
<br />
<br />
==Årsak==<br />
<br />
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.<br />
Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier.<br />
Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere.<br />
På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig.<br />
Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast.<br />
De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. <br />
Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager.<br />
Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør.<br />
Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg.<br />
Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse.<br />
Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen.<br />
Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket.<br />
Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år.<br />
50-90% av middene dør om vinteren.<br />
Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus. <br />
<br />
<br />
==Sykdomsbilde - Påvisning==<br />
<br />
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.<br />
Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger.<br />
Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen.<br />
Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren.<br />
Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene.<br />
Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren).<br />
En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet.<br />
Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen.<br />
Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte.<br />
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).<br />
<br />
<br />
===Provosert nedfallsprøve===<br />
<br />
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.<br />
Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler).<br />
Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall.<br />
Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.<br />
<br />
<br />
===Påvisning av varroamidd i nedfall===<br />
<br />
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube. <br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Godt tørket bunnbrettsnedfall <br />
<br />
• Bolle med lav kant <br />
<br />
• Hvit plastikkskje <br />
<br />
• Rødsprit <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Lupe/forstørrelsesglass <br />
<br />
• Godt lys <br />
<br />
<br />
Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. <br />
Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. <br />
Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres. <br />
<br />
<br />
===Analyse av nedfall===<br />
<br />
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant <br />
<br />
2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger <br />
<br />
3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet. <br />
<br />
4. Rør godt med plastikkskjeen <br />
<br />
5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se. <br />
<br />
6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7 <br />
<br />
7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen <br />
<br />
8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp <br />
<br />
<br />
Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. <br />
Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. <br />
Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.<br />
<br />
<br />
==Bekjempelse==<br />
<br />
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.<br />
Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer.<br />
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.<br />
<br />
==Linker til filmer som viser ulike metoder: ==<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM&app=desktop Visning av behandlingsmetoder]<br />
===Middtrykket bestemmer===<br />
<br />
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.<br />
<br />
<br />
Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.<br />
<br />
<br />
===Droneyngel===<br />
<br />
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. <br />
Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.<br />
<br />
<br />
===Naturlig nedfall===<br />
<br />
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.<br />
I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden.<br />
Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.<br />
<br />
<br />
'''0-5 midd per dag'''<br />
<br />
Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''5-10 midd per dag'''<br />
<br />
Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''Mer enn 10 midd per dag'''<br />
<br />
Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. <br />
De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.<br />
<br />
<br />
==Sikker strategi for behandling==<br />
<br />
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.<br />
Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!<br />
<br />
<br />
===Oksalsyrebehandling===<br />
<br />
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.<br />
Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.<br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O <br />
<br />
• Sukker <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Syrefast beholder (glass e. l.) <br />
<br />
• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)<br />
<br />
• Målebeger <br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller<br />
<br />
<br />
Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
<br />
<br />
Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift: <br />
<br />
Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram<br />
Sukker: 100 gram<br />
Vann: 100 gram<br />
Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. <br />
Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder.<br />
1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk. <br />
<br />
<br />
===Praktisk Behandling av bifolk=== <br />
<br />
1. Sjekk at bifolket er yngelfritt! <br />
<br />
2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider. <br />
<br />
3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta. <br />
<br />
4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben. <br />
<br />
5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten. <br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften.<br />
Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning. <br />
<br />
<br />
===Maursyrebehandling===<br />
<br />
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.<br />
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.<br />
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.<br />
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.<br />
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.<br />
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.<br />
<br />
<br />
Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.<br />
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.<br />
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.<br />
Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.<br />
<br />
<br />
Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.<br />
<br />
<br />
Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse. <br />
<br />
<br />
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.<br />
<br />
<br />
<br />
Tillaging av 60% maursyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: <br />
Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. <br />
<br />
<br />
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.<br />
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.<br />
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.<br />
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.<br />
<br />
<br />
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.<br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.<br />
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:''' <br />
<br />
• 60% maursyre (evt. 85%)<br />
<br />
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)<br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)<br />
<br />
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)<br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2) <br />
<br />
<br />
Behandling av bifolk <br />
<br />
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene <br />
<br />
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen <br />
<br />
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)<br />
<br />
4. Fyll på maursyre med en sprøyte <br />
<br />
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.<br />
<br />
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen. <br />
<br />
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.<br />
<br />
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.<br />
<br />
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede <br />
under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.<br />
<br />
<br />
Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. <br />
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.<br />
<br />
<br />
<br />
==Spredning og forebyggende arbeid==<br />
<br />
Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming.<br />
Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.<br />
Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer.<br />
Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.<br />
<br />
<br />
===Varroamidd ''Varroa destructor===<br />
<br />
• Ektoparasitt<br />
<br />
• Lever av hemolymfe<br />
<br />
• Reproduserer bare i forseglet yngel<br />
<br />
• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel<br />
<br />
• Bare parede hunner lever fritt i bifolket<br />
<br />
<br />
<br />
===Symptomer===<br />
<br />
• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner<br />
<br />
• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
<br />
===Middtrykk===<br />
<br />
• Skadeterskelen har endret seg fra:<br />
<br />
• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk<br />
<br />
• til kanskje 3.000 midd pr bifolk<br />
<br />
<br />
===Bekjempelsesmetoder===<br />
<br />
• Fjerning av droneyngel<br />
<br />
• Avleggere<br />
<br />
• Maursyre<br />
<br />
• Oksalsyre<br />
<br />
• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen<br />
<br />
• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket'''<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Varroa&diff=9465Varroa2015-11-12T19:01:13Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Varroa_Mite.jpg|thumb|Varroamidd]] <br />
[[Fil:Vorroa_Mite_on_pupa.JPG|thumb|Varroa på yngel]] <br />
[[Fil:Varroa_destructor.jpg|thumb|Varroa i forhold til en fyrstikk]] <br />
(C-sykdom) ''Varroa destructor''<br />
<br />
<br />
De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera).<br />
Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden.<br />
Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.<br />
<br />
<br />
==Årsak==<br />
<br />
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.<br />
Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier.<br />
Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere.<br />
På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig.<br />
Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast.<br />
De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. <br />
Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager.<br />
Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør.<br />
Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg.<br />
Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse.<br />
Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen.<br />
Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket.<br />
Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år.<br />
50-90% av middene dør om vinteren.<br />
Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus. <br />
<br />
<br />
==Sykdomsbilde - Påvisning==<br />
<br />
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.<br />
Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger.<br />
Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen.<br />
Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren.<br />
Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene.<br />
Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren).<br />
En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet.<br />
Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen.<br />
Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte.<br />
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).<br />
<br />
<br />
==Provosert nedfallsprøve==<br />
<br />
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.<br />
Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler).<br />
Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall.<br />
Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.<br />
<br />
<br />
==Påvisning av varroamidd i nedfall==<br />
<br />
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube. <br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Godt tørket bunnbrettsnedfall <br />
<br />
• Bolle med lav kant <br />
<br />
• Hvit plastikkskje <br />
<br />
• Rødsprit <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Lupe/forstørrelsesglass <br />
<br />
• Godt lys <br />
<br />
<br />
Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. <br />
Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. <br />
Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres. <br />
<br />
<br />
==Analyse av nedfall==<br />
<br />
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant <br />
<br />
2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger <br />
<br />
3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet. <br />
<br />
4. Rør godt med plastikkskjeen <br />
<br />
5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se. <br />
<br />
6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7 <br />
<br />
7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen <br />
<br />
8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp <br />
<br />
<br />
Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. <br />
Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. <br />
Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.<br />
<br />
<br />
==Bekjempelse==<br />
<br />
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.<br />
Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer.<br />
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.<br />
<br />
==Linker til filmer som viser ulike metoder: ==<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM&app=desktop Visning av behandlingsmetoder]<br />
===Middtrykket bestemmer===<br />
<br />
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.<br />
<br />
<br />
Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.<br />
<br />
<br />
===Droneyngel===<br />
<br />
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. <br />
Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.<br />
<br />
<br />
===Naturlig nedfall===<br />
<br />
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.<br />
I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden.<br />
Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.<br />
<br />
<br />
'''0-5 midd per dag'''<br />
<br />
Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''5-10 midd per dag'''<br />
<br />
Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''Mer enn 10 midd per dag'''<br />
<br />
Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. <br />
De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.<br />
<br />
<br />
==Sikker strategi for behandling==<br />
<br />
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.<br />
Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!<br />
<br />
<br />
===Oksalsyrebehandling===<br />
<br />
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.<br />
Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.<br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O <br />
<br />
• Sukker <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Syrefast beholder (glass e. l.) <br />
<br />
• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)<br />
<br />
• Målebeger <br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller<br />
<br />
<br />
Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
<br />
<br />
Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift: <br />
<br />
Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram<br />
Sukker: 100 gram<br />
Vann: 100 gram<br />
Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. <br />
Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder.<br />
1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk. <br />
<br />
<br />
'''Behandling av bifolk''' <br />
<br />
1. Sjekk at bifolket er yngelfritt! <br />
<br />
2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider. <br />
<br />
3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta. <br />
<br />
4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben. <br />
<br />
5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten. <br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften.<br />
Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning. <br />
<br />
<br />
'''Maursyrebehandling'''<br />
<br />
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.<br />
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.<br />
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.<br />
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.<br />
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.<br />
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.<br />
<br />
<br />
Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.<br />
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.<br />
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.<br />
Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.<br />
<br />
<br />
Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.<br />
<br />
<br />
Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse. <br />
<br />
<br />
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.<br />
<br />
<br />
<br />
Tillaging av 60% maursyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: <br />
Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. <br />
<br />
<br />
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.<br />
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.<br />
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.<br />
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.<br />
<br />
<br />
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.<br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.<br />
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:''' <br />
<br />
• 60% maursyre (evt. 85%)<br />
<br />
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)<br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)<br />
<br />
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)<br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2) <br />
<br />
<br />
Behandling av bifolk <br />
<br />
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene <br />
<br />
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen <br />
<br />
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)<br />
<br />
4. Fyll på maursyre med en sprøyte <br />
<br />
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.<br />
<br />
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen. <br />
<br />
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.<br />
<br />
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.<br />
<br />
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede <br />
under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.<br />
<br />
<br />
Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. <br />
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Spredning og forebyggende arbeid'''<br />
<br />
Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming.<br />
Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.<br />
Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer.<br />
Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.<br />
<br />
<br />
'''Varroamidd ''Varroa destructor'''''<br />
<br />
• Ektoparasitt<br />
<br />
• Lever av hemolymfe<br />
<br />
• Reproduserer bare i forseglet yngel<br />
<br />
• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel<br />
<br />
• Bare parede hunner lever fritt i bifolket<br />
<br />
<br />
<br />
'''Symptomer'''<br />
<br />
• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner<br />
<br />
• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
<br />
'''Middetrykk'''<br />
<br />
• Skadeterskelen har endret seg fra:<br />
<br />
• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk<br />
<br />
• til kanskje 3.000 midd pr bifolk<br />
<br />
<br />
'''Bekjempelsesmetoder'''<br />
<br />
• Fjerning av droneyngel<br />
<br />
• Avleggere<br />
<br />
• Maursyre<br />
<br />
• Oksalsyre<br />
<br />
• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen<br />
<br />
• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket'''<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Kube_i_Svermemodus&diff=9464Kube i Svermemodus2015-11-12T13:26:01Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>==HVORDAN VIRKER TREKKET INN PÅ SVERMETRANGEN?==<br />
<br />
Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.<br />
Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. <br />
Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje:<br />
Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus. Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Erfarne birøktere går ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. <br />
==Når Kuben har svermet==<br />
Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging. Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye feromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager på ferie.<br />
<br />
<br />
Hentet fra Facebook "ferske Birøktere", Morten Bull. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori: Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Wikibi:Om&diff=9453Wikibi:Om2015-11-09T18:53:23Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Wikibi]] er et oppslagsverk om [[bier]], [[birøkt]], [[:Kategori:Honning|honning]] og andre Apis|apisrelaterte emner. <br />
Wikibi ble opprettet av Norges Birøkterlag i 2011 med økonomisk støtte fra Studieforbundet natur og miljø.<br />
<br />
Wikibi skrives av frivillige bidragsytere. Innholdet kan kopieres og brukes fritt, men vi ber om at det henvises til Wikibi når det brukes materiale herfra. Du kan bidra til innholdet på Wikibi ved å [[Spesial:Logg_inn|opprette en brukerprofil]] og skrive nye artikler eller gjøre rettinger og tilføyelser i de eksisterende artiklene.<br />
<br />
[[Wikipedia:Introduksjon|Les mer om hvordan du kan bidra med å redigerer sider]] på Wikipedias introduksjonssider.<br />
<br />
Vi setter stor pris på at du deler din kunnskap på wikibi. Du må velge ditt fulle navn som brukernavn på denne siden. <br />
Innlegg vil kunne redigeres eller slettes i ettertid.</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Behandling_av_svermer&diff=9452Behandling av svermer2015-11-09T17:17:48Z<p>Helge.sandsta: /* SØPPELSEKKMETODEN */</p>
<hr />
<div>[[Fil:Beeswarm2002.jpg|miniatyr|Bisverm]]<br />
{{Boks|Lovmessige forhold rundt svermer, se: [http://lovdata.no/forskrift/2009-04-06-416/§8 forskrift om Birøkt paragraf 8]}}<br />
<br />
<br />
==INNHENTING AV SVERMER==<br />
Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av<br />
bigården.<br />
<br />
Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger<br />
der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et<br />
bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.<br />
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få<br />
tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med<br />
jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du<br />
gjøre raskt?<br />
<br />
En må være registrert birøkter for å kunne opprette svermebigård. Sertifisert birøkter blir man ved å ta et<br />
sertifiseringskurs eller studiering, samt eksamen og obligatorisk foredrag på 3 timer.<br />
<br />
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm,<br />
alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet<br />
rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under<br />
bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i<br />
kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter<br />
ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med<br />
greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste<br />
biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og toge inn til fots<br />
til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.<br />
<br />
===SØPPELSEKKMETODEN===<br />
Ole Bull har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor<br />
svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter,<br />
ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin<br />
eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken,<br />
lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner<br />
veien inn på vanlig måte.<br />
<br />
===HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG===<br />
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene<br />
greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig. <br />
<br />
===HØYTHENGENDE SVERMER===<br />
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget<br />
deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et<br />
søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen<br />
der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par<br />
kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken<br />
tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i<br />
kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube<br />
som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over<br />
svermen. <br />
<br />
===STELL AV SVERM===<br />
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres<br />
dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt<br />
med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Husk at tavler skal rulleres etter 4 dager, og gamle tavler smeltes<br />
om eller brennes IHT forskrift om birøkt.<br />
<br />
Mordronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei<br />
jomfrudronning i svermen, går det noen dager før den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i<br />
full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning<br />
etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen<br />
til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over -<br />
dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik<br />
kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting)<br />
og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte<br />
de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det<br />
løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med<br />
egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to<br />
dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.<br />
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde<br />
tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var<br />
et fremmedord.<br />
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare<br />
forsvarsevnen. Er du heldig, kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er<br />
etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna. <br />
<br />
==Linker til filmer om svermebehandling==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=LWIl57f92i8 Fjerning av sverm i et grantre] <br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=_AcS5X2dwlU Fjerning av sverm fra ei furu]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=NIuu-fllUIs Metode på å fjerne Dronningen fra svermen så de trekker tilbake til kuben.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=IfBt9M01nso Fange inn sverm ved å klippe den og flytte i kube]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=GR9thg2cIs4 Bisverm i ferd med å lande ved et hustak]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=dphhdA5e1X4 Fjerning av bisverm fra en hekk] <br />
<br />
==Kilde==<br />
Tatt ut etter innlegg fra Morten Bull på FB/Ferske birøktere. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Nosema&diff=9451Nosema2015-11-09T13:27:12Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>(C-sykdom) ''Nosema apis'' og ''Nosema ceranae''<br />
<br />
<br />
Nosema er en sykdom som forårsaker større tap enn mange birøktere tenker over. Det kan være bifolk som blir betydelig svekket eller dør ut i løpet av vinteren, eller det kan være redusert honningproduksjon i løpet av sesongen. Ofte er birøkteren ikke klar over situasjonen, og fortsetter sin birøkt som om ingen ting har skjedd. Først når situasjonen blir prekær kommer det en reaksjon. Nosema er en sykdom enhver birøkter relativt lett kan hanskes med, forutsatt at problemet er kjent, og viljen til å ta tak er til stede.<br />
<br />
<br />
==Årsak==<br />
<br />
Nosema forårsakes av den encellede, sporedannende mikroorganismen Nosema apis eller Nosema ceranae. <br />
Biene får i seg nosemasporene med maten. Når sporene kommer ned i mellomtarmen, spirer de og trenger inn i tarmens overflateceller, der de formerer seg og danner nye sporer. <br />
I løpet av et par uker kan mellomtarmen bli helt gjennominfisert og satt ut av funksjon. <br />
<br />
<br />
==Sykdomsbilde - Påvisning==<br />
<br />
Det finnes ingen ensbetydende kliniske symptomer på nosema. Vintertap og dårlig vårutvikling kan ha mange årsaker. Bienes bakkropp kan svulme opp som følge av forstyrrelser i vannbalansen. Dette gir økt risiko for bukløp. Nosema og bukløp kan imidlertid forekomme uavhengig av hverandre. Flygemusklene kan lammes med det resultat at en foran kubene kan finne mange kravlende bier. Dessuten kan stikkerefleksen mangle og vingene stritte. <br />
Alle voksne bier kan angripes av nosema. Fordi tarmfunksjonen ødelegges, skjer det en rekke fysiologiske forandringer i biene. Organer utvikles dårligere og bienes levetid forkortes. Bifolkets mulighet til å overleve vinteren blir betydelig svekket. Vintertap av dronninger og bifolk kan i mange tilfeller skyldes nosema. <br />
Den kanskje viktigste fysiologiske forandringen er at biene mister evnen til å omsette protein. Dermed mister de også evnen til å produsere fôrsaft. Om sommeren er det de unge biene som produserer fôrsaft, men om våren må gamle overvintrende bier gjenopprette funksjonen i fôrsaftkjertlene. Hvis en stor andel av biene er angrepet, blir det ikke produsert nok fôrsaft. Følgelig hemmes vårutviklingen i bifolket. <br />
Dårlig vårutvikling gir færre bier, og samtidig lever stadig færre bier lenge nok til å bli trekkbier. Dette gir reduksjon i honningutbyttet, og til slutt dårligere økonomi for birøkteren. Ettersom denne effekten kommer gradvis er det ofte ikke lett å legge merke til forandringen.<br />
Både arbeidsbier, droner og dronninger kan angripes av parasitten. Om dronningen angripes kan eggstokkene degenerere, noe som kan føre til at bifolket skifter dronning, eller blir dronningløst.<br />
Nosema sammen med noen typer virus kan sannsynligvis gi alvorlige sykdomsutbrudd. Bla. mistenker man at nosema er assosiert med black queen cell virus.<br />
<br />
<br />
For å kunne stille en sikker diagnose, må det foretas mikroskopisk undersøkelse av prøver. <br />
Det beste er å ta prøver av gamle levende bier etter renselsesutflukten om våren. Prøven bør bestå av minst 60 bier. En enkel måte å ta ut prøven på, er å riste bier fra dekkbrettet ned i en plastpose. Biene avlives ved å legge posen i en fryser. <br />
For å undersøke prøvene trengs et mikroskop som kan forstørre 300 – 400 ganger, en porselensmorter eller lignende, samt objekt- og dekkglass. <br />
<br />
<br />
==Undersøkelsen foretas slik:==<br />
<br />
1) Biene knuses i morteren.<br />
<br />
2) Den knuste massen tilsettes 1 ml vann pr. bie. <br />
<br />
3) En dråpe av væsken overføres til et objektglass.<br />
<br />
4) Et dekkglass legges oppå det våte preparatet.<br />
<br />
5) Preparatet undersøkes under mikroskop ved 300-400 gangers forstørrelse. <br />
<br />
<br />
<br />
Hvis biene er angrepet av nosema, vil en kunne se sporene i mikroskopet. Vær oppmerksom på at sporene synker til bunns i preparatet, så let der. Sporene er sterkt lysbrytende og likner risgryn.<br />
Forskjellen på sporestørrelsen mellom N. apis og N. ceranae er ikke stor, men likevel går det for personer som har stor erfaring med diagnose av nosema å skille sporer fra N. apis og N. ceranae. Foruten de morfologiske forskjeller finnes det genetiske forskjeller, som kan påvises gjennom sekvensering av ett rRNA gen og foreta undersøkelser med molekylærbiologiske metoder (PCR).<br />
Foreløpig behandles de to nosemaartene likt.<br />
Stadig flere lokal- og fylkeslag arrangerer møter der birøkterne kan ta med seg nosemaprøver og få dem analysert. Slike sammenkomster er både lærerike og nyttige. Her kan birøktere som selv ikke har utstyr eller kunnskap om slike analyser få hjelp av andre, noe som ofte fører til at langt flere prøver blir analysert. Særlig kostbart er det heller ikke, sammenlignet med å få prøvene analysert andre steder.<br />
<br />
<br />
==Bekjempelse==<br />
<br />
Bifolk som er angrepet i så stor grad at det lar seg diagnostisere, bør overføres på nye byggevokstavler eller eddiksyredesinfiserte nybygde tavler.<br />
Kraftig angrepne bifolk vil ofte være veldig svake om våren, og greier vanligvis ikke å utvikle seg tilfredsstillende i løpet av sommeren. For å unngå smittespredning, bør de ikke forenes med andre bifolk. Det beste er å avlive, og deretter brenne dem. <br />
<br />
<br />
==Spredning og forebyggende arbeid==<br />
<br />
Nosemasporene spres med bienes avføring. Spredningen blir spesielt effektiv hvis det er både nosema og bukløp i kuben samtidig. De unge biene blir smittet når de rengjør tavlene i kuben, og spesielt om våren kan en få en kraftig oppblomstring av sykdommen. Birøkteren kan spre smitten ved å overføre infiserte tavler mellom bifolk, og ved å slå svake bifolk sammen med andre bifolk om våren. Smitten kan også spres mellom bifolk ved røving, og ved at biene henter vann fra kilder som har blitt forurenset med avføring fra infiserte bier.<br />
Grundig rengjøring av bunnbrett og kubemateriell er viktig. Også materiell som ser rent og pent ut kan være fullt av sporer. Materiell av dårlig kvalitet og med mye ekskrementflekker bør brennes. Avflamming med gassbrenner, vasking med varm sodaløsning eller sterkt og varmt grønnsåpevann er som regel tilstrekkelig på resten av materiellet. Husk regelmessig rengjøring av utstyr som bidress, skraper, børster og lignende.<br />
En eddiksyrebehandling av tavlene fjerner effektivt nosemasporer (se side 56-58 om hvordan dette gjøres). Husk å lufte tavlene godt etter behandling. Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot nosema.<br />
Med hygienisk birøkt menes blant annet hyppige voksskifter, lite knusing av bier ved stell av kubene, regelmessig rengjøring/desinfisering av utstyr og tilgang på rent drikkevann for biene.<br />
Nosema er en typisk hygienesykdom som birøkterne selv kan håndtere. Har man problemer med sykdommen bør man gå igjennom rutinene i bigården, og se om noe kan endres. Ofte kan små endringer gi svært gode resultater. Ikke vent til nosema blir et synlig problem.<br />
<br />
<br />
<br />
==Nosema ceranae==<br />
Nosema ceranae ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det skjedde i forbindelse med undersøkelser om N. apis også kunne angripe den asiatiske honningbie. Før undersøkelsene startet, ble det påvist en naturlig forekommende mikrosporidieinfeksjon hos denne bien. Derfor ble det også undersøkt om Apis mellifera (den europeiske honningbie) ble infisert av mikrosporidieisolat fra A. cerana.<br />
Forsøkene viste at den mikrosporidien som kunne isoleres fra A. cerana også utviklet seg vel i tarmcellene hos A. mellifera. Etter morfologiske undersøkelser og gensekvensering av mikrosporidieisolat fra A. cerana viste det seg at organismen ikke var N. apis. Den nye arten ble beskrevet, og fikk navnet Nosema ceranae. Det ble snart klart at N. ceranae infeksjon forekom hos A. mellifera også utenfor laboratoriet.<br />
Undersøkelser i 2006 av isolater fra flere europeiske land viser at N. ceranae er utbredt, og at den dominerer i Syd-Europa. N. ceranae er også påvist i prøver fra alle de nordiske land. Undersøkelser av prøver fra Nord-Amerika tyder på at N. ceranae også forekommer der.<br />
At N. ceranae kan påvises på forskjellige geografiske plasser, kan tyde på at det ikke handler om en helt ny introduksjon av en eksotisk parasitt i en ny populasjon. Det er rimelig å anta at de to nosemaartene har eksistert side om side i Europa i et antall år. De undersøkelser som nå gjennomføres på flere europeiske laboratorier kommer etter hvert sannsynligvis å kunne si mer om hvor lenge N. ceranae har vært i Europa. N. ceranae er assosiert med store bitap spesielt i Spania og er trolig mer virulent enn N. apis. Dette er ikke så overraskende ettersom N. ceranae har funnet en ny vert i A. mellifera og de to artene ikke har gjennomgått en samevolusjon.<br />
<br />
<br />
<br />
==Nosema==<br />
<br />
''Nosema apis/Nosema ceranae'''''<br />
<br />
<br />
• Encellet, sporedannende organisme<br />
<br />
• Sporene inn i voksne bier med maten<br />
<br />
• Ødelegger bienes tarmceller<br />
<br />
• Redusert proteinomsetning og redusert fôrsaftproduksjon <br />
<br />
• Redusert livslengde fører til redusert honningutbytte<br />
<br />
• Økt vintertap <br />
<br />
<br />
===Symptomer===<br />
<br />
• Flygelammelser, oppsvulmet bakkropp<br />
<br />
• Døde eller kravlende bier på flybrettet og utenfor kuben<br />
<br />
• Redusert bistyrke <br />
<br />
• Uvanlig stor vinterdødelighet<br />
<br />
• Ubetydelig til rikelig med ekskrementklatter i kuben og/eller på flybrettet (bukløp)<br />
<br />
<br />
===Forebygging og bekjempelse===<br />
<br />
• Kraftig angrepne bifolk bør avlives!!<br />
<br />
• Unngå stress<br />
<br />
• Unngå tidlig yngelproduksjon<br />
<br />
• Riktig utvidelse av plassen i kuben<br />
<br />
• Gode pollenkilder nær bigården<br />
<br />
• Fôring i trekkpauser <br />
<br />
• Hyppig voksskifte<br />
<br />
• Rent materiell<br />
<br />
• Unngå knusing av bier ved stell<br />
<br />
• Hygienisk vann- og fôrtilgang <br />
<br />
• Godt vinterfôr<br />
<br />
• Eddiksyrebehandling<br />
<br />
• Eddiksyrebehandling av tavlelageret<br />
<br />
• Eddiksyre i fôret har ingen effekt mot Nosema!<br />
<br />
• Eddiksyrebehandling er også effektivt mot voksmøll<br />
<br />
• Husk å lufte godt før materiellet tas i bruk<br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Voksm%C3%B8ll&diff=9450Voksmøll2015-11-09T13:22:51Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Voksmøll1.jpg|400px|venstre|Angrep av voksmøll i tavlelageret kan ødelegge samtlige tavler]] {{-}} <br />
<br />
=Generelt om Voksmøll=<br />
Det finnes to arter voksmøll, stor voksmøll (Galleria mellonella) og liten voksmøll (Achroia grisella). Den voksne store voksmøllen kan bli opp til 20 mm og den lille opp til 13 mm. Størrelsen for begge arters vedkommende varierer mye, blant annet avhengig av næringstilgangen i larvestadiet. De to kan også skilles fra hverandre ved at den lille voksmøllen er skinnende gråbrun og på forsiden av hodet har den en brunlig-orange flekk som den store voksmøllen ikke har. Fargen på den store voksmøllen er grålig-brun og den skinner ikke, men er derimot mer spettete.<br />
Voksmøll ser ut til å være et tilbakevendende problem for en del birøktere. <br />
<br />
<br />
Voksne møll tar ikke næring til seg, de kan leve fra tre til 30 dager, og normalt begynner hunnmøllen å legge egg fra fire til 10 dager etter de har klekt. I løpet av sin levetid legger voksmøllen normalt 300-600 egg, men det finnes rapporter om voksmøll som har lagt opptil minst 1000 egg. Eggene blir lagt i revner og sprekker i kuben, i avfall på bunnbrettet og i tavlene (både i kuben og på tavlelageret). De måler ca 0,5 mm, er hvite-lyserøde og ligger i klynger med 50-150 egg i hver klynge. Ved temperatur på 29-35 ºC begynner eggene å klekke allerede tre til fem dager etter de har blitt lagt. Ved 18 ºC drøyer det opp til ca. 30 dager før de klekker.<br />
Larvene gnager ganger i vokstavlene der de tar til seg næring i form av pollen, kokonger, ekskrementer og rester av biyngel. De kan også gnage ganger slik at de skader ynge slik at den dør eller blir missdannet.<br />
De store voksmøllene dekker store flater av tavlene med et hvitgrått silkespinn. I dette spinnet er det ekskrementer som sorte klumper. Spinnet er seigt og gir voksmøll-larvene en viss beskyttelse mot biene.<br />
Den lille voksmøllen gnager ganger i midten av tavlene.<br />
Den store voksmøll-larven vokser fra en lengde på 1 mm til mer enn 23 mm.<br />
Utviklingstiden, som avhenger av temperatur og næringsforholdene, kan ta fra 28 dager til 6 måneder. Larvene klumper seg sammen og kan gjennom sitt stoffskifte utvikle veldig høy varme, i følge en undersøkelse opp til 25 ºC høyere enn omgivelsestemperaturen. Ved gunstig temperatur og næringsforhold kan en larve fordoble sin vekt hver dag de første 10 dagene, og kan allerede etter 18-19 dager begynne å forpuppe seg. Før forpupningen gnager den store voksmøll-larven ofte en liten grop i rammeverket eller kassen. Puppestadiet varer 1-9 uker. Den tid det tar for voksmøll å utvikle seg fra egg til voksen er avhengig av temperaturen. Raskeste utvikling, ca fire uker, skjer ved 25-35 ºC, og en kan dermed lett risikere å få angrep på tavlene samt en ny generasjon voksmøll allerede før en er ferdig med slyngingen.<br />
<br />
<br />
==Kuldebehandling==<br />
<br />
Samtlige utviklingsstadier av voksmøllen dør om de utsettes for minus 7 ºC i 4,5 time, minus 12 ºC i tre timer eller minus 15 ºC i 2 timer.<br />
Dersom en har en stor fryser eller tilgang til et fryserom kan tavlene således behandles der. Vær likevel oppmerksom på at det kan drøye mange timer før alle voksmøllene har blitt utsatt for den temperatur som trengs for å oppnå effektiv behandling. Et til to døgn pleier å rekke, men om en har plassert mange tavler/kasser i fryserommet og de står veldig tett mot hverandre (både kasser og tavler isolerer bra) så kan det ta mye lengre tid. Det samme gjelder om et sterkt angrep allerede er i gang, ettersom en ansamling av mange larver utvikler mye varme. Dette er viktig å tenke på når man vil forebygge henholdsvis behandle tavler mot angrep av voksmøll. Kuldebehandling kan en også gjøre ved å sette tavlene ute i løpet av noen døgn ved lave temperaturer på vinteren.<br />
Tavler som har blitt kuldebehandlet kan oppbevares i flere måneder etter behandlingen uten å bli ødelagte, selv om temperaturen i lagerlokalen går over 10 ºC. En forutsetning er imidlertid at ny voksmøll ikke kan ta seg inn i kassene.<br />
<br />
<br />
==Eddiksyre==<br />
Damp av eddiksyre dreper voksne møll, egg og yngre larver. Derimot kan eldre larver og pupper overleve en behandling, noe som innebærer at en kan risikere at få problemer med voksmøll dersom behandling først settes i gang når angrep er startet. En bør derfor begynne behandlingen så tidlig som mulig etter at slyngingen er avsluttet. Dette er også viktig å tenke på dersom behandling med eddiksyre skjer i et kaldt rom. Ved lave temperaturer skjer fordampningen nemlig langsomt, og effekten blir derfor dårligere. Behandling med eddiksyre bør ikke gjøres i lokaler der en også oppbevarer korrosjonsfølsomt materiale eller utstyr.<br />
Se hvordan en gjennomfører en eddiksyrebehandling av rammene under kapittelet om hygiene.<br />
<br />
<br />
==Oppbevar tavlene kaldt, tørt og luftig==<br />
<br />
Voksmøllens egg kan ikke klekkes ved temperaturer under 9 ºC, og larvene kan ikke utvikle seg ved temperaturer under 15 ºC. Dette innebærer at en kan unngå skader på tavlene om de oppbevares ved temperaturer under 10 ºC. Hvis en plasserer kassene med de tavler som skal oppbevares på en pall slik at kald luft kan sirkulere mellom rammene, kan en unngå voksmøllangrep. Dersom rommet der tavlene oppbevares ikke er musesikkert, så kan en legge et dronninggitter over og under hver kassestabel. I tillegg må en naturligvis se til at nye voksne voksmøll ikke kan komme inn i kassene, slik at nye angrep begynner å utvikle seg når temperaturen på våren går over 10 ºC. Ved risiko for nye angrep eller dersom det drøyer lenge på våren/sommeren før tavlene på lageret kommer ut til bifolkene kan det bli nødvendig å gjenta behandling med eddiksyre.<br />
<br />
<br />
==Avispapir==<br />
<br />
Ved å legge avispapir mellom kassen på kasselageret vil en forsinke spredningen av voksmøll fra kasse til kasse. En kan også dryppe noen dråper med edikksyre på hvert avispapir så får man behandlet både mot voksmøll og [[Nosema]] samtidig. <br />
<br />
<br />
==Spredning==<br />
<br />
Voksmøllen flyr selv, og kan derfor selv gå inn i bifolk eller på lager. Ved å flytte rundt på tavler med påsittende egg, larver og/eller pupper mellom bifolk og bigårder, kan birøkteren medvirke til å spre voksmøll.<br />
<br />
<br />
==Påvisning==<br />
[[Fil:Vokksmøll2.jpg|400px|venstre|Voksmøllen .]] {{-}} <br />
<br />
Som regel er voksmøll, voksmøll-larver og kokonger enkelt å få øye på. Når man banker på en tavle med kubekniven, vil evt. larver prøve å rømme. Voksmøll skyr lys, og man kan derfor se dem fly mot mørke steder i bikuben eller på lageret. <br />
Larvene kan forveksles med larver til liten kubebille, men sistnevnte har torner langs kroppen og har tre par ben tett sittende ved hodet. <br />
Voksmøllarvens ganger i tavlene kan også forveksles med ganger fra liten kubebilles larver og av bilus. Imidlertid er voksmøll-larvens ganger forsynet med et spinn. <br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Voksm%C3%B8ll&diff=9449Voksmøll2015-11-09T13:15:32Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Voksmøll1.jpg|200px|venstre|Angrep av voksmøll i tavlelageret kan ødelegge samtlige tavler]] {{-}} <br />
<br />
<br />
Det finnes to arter voksmøll, stor voksmøll (Galleria mellonella) og liten voksmøll (Achroia grisella). Den voksne store voksmøllen kan bli opp til 20 mm og den lille opp til 13 mm. Størrelsen for begge arters vedkommende varierer mye, blant annet avhengig av næringstilgangen i larvestadiet. De to kan også skilles fra hverandre ved at den lille voksmøllen er skinnende gråbrun og på forsiden av hodet har den en brunlig-orange flekk som den store voksmøllen ikke har. Fargen på den store voksmøllen er grålig-brun og den skinner ikke, men er derimot mer spettete.<br />
Voksmøll ser ut til å være et tilbakevendende problem for en del birøktere. <br />
<br />
<br />
Voksne møll tar ikke næring til seg, de kan leve fra tre til 30 dager, og normalt begynner hunnmøllen å legge egg fra fire til 10 dager etter de har klekt. I løpet av sin levetid legger voksmøllen normalt 300-600 egg, men det finnes rapporter om voksmøll som har lagt opptil minst 1000 egg. Eggene blir lagt i revner og sprekker i kuben, i avfall på bunnbrettet og i tavlene (både i kuben og på tavlelageret). De måler ca 0,5 mm, er hvite-lyserøde og ligger i klynger med 50-150 egg i hver klynge. Ved temperatur på 29-35 ºC begynner eggene å klekke allerede tre til fem dager etter de har blitt lagt. Ved 18 ºC drøyer det opp til ca. 30 dager før de klekker.<br />
Larvene gnager ganger i vokstavlene der de tar til seg næring i form av pollen, kokonger, ekskrementer og rester av biyngel. De kan også gnage ganger slik at de skader ynge slik at den dør eller blir missdannet.<br />
De store voksmøllene dekker store flater av tavlene med et hvitgrått silkespinn. I dette spinnet er det ekskrementer som sorte klumper. Spinnet er seigt og gir voksmøll-larvene en viss beskyttelse mot biene.<br />
Den lille voksmøllen gnager ganger i midten av tavlene.<br />
Den store voksmøll-larven vokser fra en lengde på 1 mm til mer enn 23 mm.<br />
Utviklingstiden, som avhenger av temperatur og næringsforholdene, kan ta fra 28 dager til 6 måneder. Larvene klumper seg sammen og kan gjennom sitt stoffskifte utvikle veldig høy varme, i følge en undersøkelse opp til 25 ºC høyere enn omgivelsestemperaturen. Ved gunstig temperatur og næringsforhold kan en larve fordoble sin vekt hver dag de første 10 dagene, og kan allerede etter 18-19 dager begynne å forpuppe seg. Før forpupningen gnager den store voksmøll-larven ofte en liten grop i rammeverket eller kassen. Puppestadiet varer 1-9 uker. Den tid det tar for voksmøll å utvikle seg fra egg til voksen er avhengig av temperaturen. Raskeste utvikling, ca fire uker, skjer ved 25-35 ºC, og en kan dermed lett risikere å få angrep på tavlene samt en ny generasjon voksmøll allerede før en er ferdig med slyngingen.<br />
<br />
<br />
'''Kuldebehandling'''<br />
<br />
Samtlige utviklingsstadier av voksmøllen dør om de utsettes for minus 7 ºC i 4,5 time, minus 12 ºC i tre timer eller minus 15 ºC i 2 timer.<br />
Dersom en har en stor fryser eller tilgang til et fryserom kan tavlene således behandles der. Vær likevel oppmerksom på at det kan drøye mange timer før alle voksmøllene har blitt utsatt for den temperatur som trengs for å oppnå effektiv behandling. Et til to døgn pleier å rekke, men om en har plassert mange tavler/kasser i fryserommet og de står veldig tett mot hverandre (både kasser og tavler isolerer bra) så kan det ta mye lengre tid. Det samme gjelder om et sterkt angrep allerede er i gang, ettersom en ansamling av mange larver utvikler mye varme. Dette er viktig å tenke på når man vil forebygge henholdsvis behandle tavler mot angrep av voksmøll. Kuldebehandling kan en også gjøre ved å sette tavlene ute i løpet av noen døgn ved lave temperaturer på vinteren.<br />
Tavler som har blitt kuldebehandlet kan oppbevares i flere måneder etter behandlingen uten å bli ødelagte, selv om temperaturen i lagerlokalen går over 10 ºC. En forutsetning er imidlertid at ny voksmøll ikke kan ta seg inn i kassene.<br />
<br />
<br />
'''Eddiksyre<br />
'''<br />
Damp av eddiksyre dreper voksne møll, egg og yngre larver. Derimot kan eldre larver og pupper overleve en behandling, noe som innebærer at en kan risikere at få problemer med voksmøll dersom behandling først settes i gang når angrep er startet. En bør derfor begynne behandlingen så tidlig som mulig etter at slyngingen er avsluttet. Dette er også viktig å tenke på dersom behandling med eddiksyre skjer i et kaldt rom. Ved lave temperaturer skjer fordampningen nemlig langsomt, og effekten blir derfor dårligere. Behandling med eddiksyre bør ikke gjøres i lokaler der en også oppbevarer korrosjonsfølsomt materiale eller utstyr.<br />
Se hvordan en gjennomfører en eddiksyrebehandling av rammene under kapittelet om hygiene.<br />
<br />
<br />
'''Oppbevar tavlene kaldt, tørt og luftig'''<br />
<br />
Voksmøllens egg kan ikke klekkes ved temperaturer under 9 ºC, og larvene kan ikke utvikle seg ved temperaturer under 15 ºC. Dette innebærer at en kan unngå skader på tavlene om de oppbevares ved temperaturer under 10 ºC. Hvis en plasserer kassene med de tavler som skal oppbevares på en pall slik at kald luft kan sirkulere mellom rammene, kan en unngå voksmøllangrep. Dersom rommet der tavlene oppbevares ikke er musesikkert, så kan en legge et dronninggitter over og under hver kassestabel. I tillegg må en naturligvis se til at nye voksne voksmøll ikke kan komme inn i kassene, slik at nye angrep begynner å utvikle seg når temperaturen på våren går over 10 ºC. Ved risiko for nye angrep eller dersom det drøyer lenge på våren/sommeren før tavlene på lageret kommer ut til bifolkene kan det bli nødvendig å gjenta behandling med eddiksyre.<br />
<br />
<br />
'''Avispapir'''<br />
<br />
Ved å legge avispapir mellom kassen på kasselageret vil en forsinke spredningen av voksmøll fra kasse til kasse. <br />
<br />
<br />
'''Spredning''' <br />
<br />
Voksmøllen flyr selv, og kan derfor selv gå inn i bifolk eller på lager. Ved å flytte rundt på tavler med påsittende egg, larver og/eller pupper mellom bifolk og bigårder, kan birøkteren medvirke til å spre voksmøll.<br />
<br />
<br />
'''Påvisning''' <br />
<br />
Som regel er voksmøll, voksmøll-larver og kokonger enkelt å få øye på. Når man banker på en tavle med kubekniven, vil evt. larver prøve å rømme. Voksmøll skyr lys, og man kan derfor se dem fly mot mørke steder i bikuben eller på lageret. <br />
Larvene kan forveksles med larver til liten kubebille, men sistnevnte har torner langs kroppen og har tre par ben tett sittende ved hodet. <br />
Voksmøllarvens ganger i tavlene kan også forveksles med ganger fra liten kubebilles larver og av bilus. Imidlertid er voksmøll-larvens ganger forsynet med et spinn. <br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Fil:Vokksm%C3%B8ll2.jpg&diff=9448Fil:Vokksmøll2.jpg2015-11-09T13:13:04Z<p>Helge.sandsta: Voksmøll med egg.
Foto: Helge Sandstå</p>
<hr />
<div>Voksmøll med egg.<br />
<br />
Foto: Helge Sandstå</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Fil:Voksm%C3%B8ll1.jpg&diff=9447Fil:Voksmøll1.jpg2015-11-09T13:12:14Z<p>Helge.sandsta: Voksmøllangrep i tavlelageret.
Foto: Helge Sandstå</p>
<hr />
<div>Voksmøllangrep i tavlelageret. <br />
Foto: Helge Sandstå</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9444Innføring av dronning2015-11-09T10:25:38Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|400px|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] {{-}}<br />
<br />
Det finnes ulike metoder å skifte dronning på. Noen er mer sikre enn andre, men det er aldri 100% sikkert at det går bra. Bruker man kjente metoder, vil det stort sett gå som man ønsker. Men det er naturen vi har med å gjøre, så enkelte ganger går det ikke som vi ønsker. Å skifte ut dronningen er noe av det det mest drastiske inngripende vi kan gjøre med en bifolk. Spenningen er alltid på topp når vi en stund etter innføringen tar av lokket for å se om det har gått bra. <br />
<br />
<br />
==Årsak til å skifte ut dronningen==<br />
her kommer årsaken til at man aktivt går inn og skifter <br />
==Skifte ut dronning på forsommeren==<br />
<br />
<br />
==Snarveier til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=v-HdHOHtNa0 Dansk film som viser metode for å sette inn dronning i avlegger.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=FRjTd193LX4 Flemming Væjnsnes viser en metode for å sett inn dronning]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=2Ppn1DU_JHQ Cloake's metode til dronningeproduksjon]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Refraktometer&diff=9442Refraktometer2015-11-09T08:40:13Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Vanninnholdet i honning sjekkes enkelt med et refraktometer. Man legger en dråpe med flytende honning på refraktometerets glassplate, lukker igjen, og leser av vanninnholdet. Refraktometeret avleses ved at man ser på lysets brytning gjennom honningen. Lysbrytningen varierer med vanninnholdet og temperatur. Honningen skal være 20° C ved avlesning. Leses den av ved en annen temperatur må man korrigere for temperatur. Hvis det er varmere trekker man ifra 0,1 vanninnhold pr grad. Hvis det er kaldere enn 20° C legger man til 0,1 vanninnhold pr grad. <br />
<br />
Det finnes mange ulike typer refraktometer. Noen har innebygd korrigering for temperatur , andre kan avleses både i brix skala og i honningskalaen, mens andre leses kun av i brix eller honningskalaen. Det er derfor viktig å lese bruksanvisningen ved bruk av refraktometer. <br />
<br />
Refraktometeret måler tørrstoffinnholdet i honningen. For å få vanninnholdet må man regne ut dette på følgende måte:<br />
<br />
100 – avlest tall på refraktometeret = vanninnholdet i honningen. <br />
I Norge brukes Brix skala for å måle vanninnhold. Det finnes ulike skalaer for måling av vanninnholdet, dette må man være oppmerksom på både ved kjøp av måleutstyr og hvis man leser utenlandsk litteratur. Honningskalaen er mye brukt internasjonalt. Denne ligger 1,5 under brix skala. Et vanninnhold på 17 i honningskalaen tilsvarer 18,5 i brix skala.<br />
<br />
Før man slynger bør man sjekke vanninnholdet i flere ulike tavler, både forseglede og uforseglede for å få et inntrykk av vanninnholdet i all honningen. Det kan være variasjoner fra kube til kube. <br />
<br />
Når man skal ta ut honningprøven fra en forseglet tavle fjerner man forsiktig forseglingen. Deretter bruker man en fyrstikk eller lignende til å ta ut en dråpe honning til refraktometeret. <br />
<br />
Ønsker man å måle vanninnholdet i krystallinsk honning tar man ut en prøve med honning som man legger i en tett beholder. Denne varmes opp til ca 60°C til alle krystallene er smeltet. Deretter nedkjøles prøven til 20°C før en dråpe legges på refraktometerets glassplate for avlesning. <br />
<br />
Noen har refraktometer som bare avleser Brix (brytningsindeks) og har ikke skala for vannprosent. Om du har et slikt refraktometer, kan dere bruke denne skalaen for å finne ut eksakt vannprosent i honningen. Om du avleser f.eks. 80,2 Brix på refraktometeret, er vannprosenten 18,2%.<br />
[[Fil:Rerfraktometer.jpg|ramme|høyre]]<br />
{| class="wikitable"<br />
!AVLEST BRIX !! VANN %<br />
|-<br />
|83,13|| 15,4%<br />
|-<br />
|82,92|| 15,6%<br />
|-<br />
|82,71|| 15,8%<br />
|-<br />
|82,5 || 16,0%<br />
|-<br />
|82,29|| 16,2%<br />
|-<br />
|82,08|| 16,4%<br />
|-<br />
|81,87|| 16,6%<br />
|-<br />
|81,66|| 16,8%<br />
|-<br />
|81,45|| 17,0%<br />
|-<br />
|81,25|| 17,2%<br />
|-<br />
|81,04|| 17,4%<br />
|-<br />
|80,83|| 17,6%<br />
|-<br />
|80,63|| 17,8%<br />
|-<br />
|80,42|| 18,0%<br />
|-<br />
|80,21|| 18,2%<br />
|-<br />
|80,01|| 18,4%<br />
|-<br />
|79,8 || 18,6%<br />
|-<br />
|79,59|| 18,8%<br />
|-<br />
|79,39|| 19,0%<br />
|-<br />
|79,18|| 19,2%<br />
|-<br />
|78,97|| 19,4%<br />
|-<br />
|78,77|| 19,6%<br />
|-<br />
|78,56|| 19,8%<br />
|-<br />
|78,35|| 20,0%<br />
|-<br />
|78,15|| 20,2%<br />
|-<br />
|77,94|| 20,4%<br />
|-<br />
|77,74|| 20,6%<br />
|-<br />
|77,53|| 20,8%<br />
|}<br />
<br />
hentet fra Facebook "Ferske birøktere" V/Morten Bull. <br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=T%C3%B8rking_av_Honning&diff=9441Tørking av Honning2015-11-09T08:38:50Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
==Generelt om honning og vannivå==<br />
Honning er hygroskopisk. Det vil si at den tar opp fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er høy, og den avgir fuktighet hvis luftfuktigheten i omgivelsene er lav. Dette kan vi utnytte når vanninnholdet i honningen er for høyt ved høsting. Man bør bruke et [[Refraktometer|refraktometer]] for å være sikker på vannivå i honningen.<br />
<br />
==Honning lagret i Kuben==<br />
Biene tørker ned honningen i kuben ved å vifte med vingene slik at varm luft fra kuben presses over overflatene på tavlene. Biene er de beste til å tørke honningen. De er spesialistene, men det hender vi må hjelpe til grunnet fuktig vær eller plutselige endringer i temperaturen. Dette gjelder spesielt på lynghonningen. Det samme gjøres ved nedtørking i et tørkerom. Varm og tørr luft som passerer overflatene på tavlene tar opp fuktighet fra honningen. I driftsbygningen har vi full kontroll på temperatur og luftfuktighet, og kan derfor få en effektiv nedtørking på kort tid. <br />
<br />
[[Fil:Honningitavler.jpg|miniatyr]]<br />
==Sommerhonning==<br />
Setter du så forseglet og ferdig modnet honning til tørking uten å kontrollere vanninnholdet med [[Refraktometer|refraktometer]], kan du risikere å tørke honningen ned fra 18-19% som er riktig, til 14-16% som blir feil. Honningen blir da for tørr, kan bli vond å slynge og du taper både energi, flere kilo honning og den kan rime i emballasjen slik bildet viser. Tenk deg deg derfor om to ganger før du tørker sommerhonningen. Det skal ikke være nødvendig om tavlene er forseglet. Kjøp deg et refraktometer, det koster ingenting i forhold til alt arbeidet og tapet det er å tørke en honning som ER i orden og klar for å slynges. Ta refraktometeret og ei fuktig fille med til bigåden og mål honning rett fra tavlene. Bruk filla til å tørke rent refraktometeret mellom hver måling og tørk det tørt hver gang. Er den av en eller annen grunn for høy, vent noen dager og mål på nytt.<br />
Å slynge honning som ikke er moden og forseglet, det vil si har riktig vannprosent, er risikosport, Umodene honningtavler er lette å kjenne igjen fordi de er uforseglede. Men sammen med størsteparten forseglede tavler, og om honningen sammenrøres i tank før de fylles i bøtter eller glass, kan du likevel slynge disse. Noen birøktere tørker aldri sommerhonningen, men lar den stå på kubene ca 14 dager etter at trekket er ferdig. Man slynger den som den er fra kubene, men venter til tavlene er forseglet mest mulig. Venter du i tillegg med slyngingen til minst ei uke etter trekket, er honningen moden og kan tas. Bare noen få uforseglede tavler blir slynget, men da fyller man gjerne all honningen opp i en tank som tar 400kg, [[En steg-for-steg oppskrift på røring av honning ved hjelp av poding|poder]] og rører og tapper med det samme, vil disse slumpene med uforseglet honning ikke påvirke majoriteten noe særlig. Derimot, tar du av for tidlig og har masse av dette, kan veien til gjæring bli kort. Om du skal tørke sommerhonningen (noe som egentlig er unødvendig) , er det viktig å bruke en luftavfukter, sette kassene på noen planker, opp fra gulvet der du slynger/lagrer, og gjerne har ei vifte som kan blåse luft inn under tavlestablene slik at lufta i kassene sirkulerer. Kassene skal naturligvis stå åpne på toppen og rommet skal være lukket når luftavfukteren går. Så "moralen" må bli: Tenk deg om før du tørker sommerhonningen, og la biene gjøre jobben der honningen står. Tenk deg ikke om før du tørker lynghonning, men ikke tørk mer enn nødvendig<br />
<br />
==Lynghonning==<br />
Mange tørker bare lynghonningen, noen bruker da en mobil air condition som fungerer både som varmeovn og vifte. Slike virker både som luftavfuktere og som varmeovn når varmen de produserer ikke ledes ut av rommet, men får bygge seg opp. NB! Ikke la den varme lufta fra en slik aircondition få blåse under kassene! Lufta i rommet fra denne maskina øker nemlig over tid og utgående luft kommer fort opp i over 40 grader, og da siger voksen i tavlene. Slik tørker honningen fort. Husk, selv forseglede tavler tørkes på denne måten, altså slipper det ut fukt tvers gjennom forseglingen. <br />
Derimot må lynghonning i de aller fleste tilfellene avfuktes, og det er fordi biene forsegler honning med for høy vannprosent slik sent på høsten. Hvorfor de gjør dette, er en gåte, for den vil jo gjære om den slynges. Kanskje er luftfuktigheten så stor i slutten av august at de ikke får den tørket ned nok, eller er det slik at lynghonningen vil tørke så mye gjennom cellelokkene utover høsten og vinteren at den likevel blir stabil for lagring om den får stå i tavlene i kuben, hvem vet? Lynghonning kan inneholde rent for mye vann, 24-25% er ikke bra å få i slynget honning, og derfor tørker vi den ned til 18-19% ved hjelp av luftavfukter. Luftavfukterne har en tank i seg som samler opp vannet som tas ut fra lufta, og da honningen er sur, smaker faktisk dette vannet også surt. Det er utrolig hvor mye vann som kan tas ut på 2-3 døgn fra slike stabler med kasser fra lyngen. Tørker du for lenge og for mye, får du lynghonning som blir umulig å slynge og der honningen blir lik Nugatti i konsistens. Jeg har sett slik honning hos en kollega som satte i gang tørking og glemte å kontrollere når honningen var tørr nok. Den ble som strikk i cellene og rammene ble ødelagt under forsøket med å slynge de. .<br />
<br />
==Tørking av honning==<br />
Ved nedtørkingen kopierer vi bienes egen tørketeknikk. <br />
Er det høyt vanninnhold i honningen øker risikoen for at honningen gjærer. I forbindelse med tørkeprosessen skal man være oppmerksom på at honningen kan gjære i cellene. Bobler i honningen som ligger i cellene er et sikkert tegn på gjæring. Honning som har gjæret er ikke egnet som mat, og tavler med gjæret honning må sorteres ut før slynging. Gjør man ikke dette kan man risikere å ødelegge hele årets honningproduksjon ved at fuktigheten blir for høy, og antall gjærsopp svært høy.<br />
<br />
Honning som skal tørkes bør settes i et egnet tørkerom. Man kan bruke et hvilket som helst rom såfremt man kan regulere temperaturen, rommet bør være tørt (fuktige kjellerrom er lite egnet) og det skal ikke være lukt (honning tar lett opp lukt). Størrelsen på rommet bør også være slik at det står i forhold til mengden honning man skal tørke ned, slik at man slipper å varme opp store rom unødig. For å få en mest mulig effektiv nedtørking er en avfukter et svært nyttig verktøy. <br />
<br />
Kassene stables slik at luft lett kan passere gjennom. Kassene må derfor ikke settes rett på gulvet, men oppå en pall eller lignende slik at man sikrer luftsirkulasjonen gjennom kassestabelen. Det kan være hensiktsmessig å vri annenhver kasse i kassestabelen for å få økt luftsirkulasjon gjennom kassene. Luftsirkulasjon i rommet bør sikres med vifter. Både for at luften skal sirkulere jevnt over alle tavlene og at varmen i rommet fordeles jevnt slik at ikke noen kasser blir utsatt for høye temperaturer, mens andre ikke blir oppvarmet. Mange setter opp en vifte som blåser under kassene.<br />
<br />
Temperaturen i tørkerommet bør være over 20°C. Man må være forsiktig med å ha for høy temperatur over for lang tid. Høy temperatur over tid vil påvirke honningkvaliteten. Har man så høy temperatur som 35 °C, bør man ikke la honningen stå i mer enn 48 timer. Lar man honningen stå lengre ved så høy temperatur vil innholdet av hydroxymetylfurfural (HMF) øke. HMF brukes som et kvalitetsmål på honning. Man skal også være forsiktig med å varme opp honningen over 38°C i kortere perioder, årsaken til dette er at vokset blir mykt slik at tavlene kollapser. <br />
<br />
Ved høyt vanninnhold i cellene kan tørking ved bestemte temperaturer øke risikoen for gjæring i cellene. I honning finnes en spesiell type gjær, denne trives og vokser best ved temperatur mellom 13 og 21°C. Tørker man ned honningen på temperaturer over 27° C eller under 10° C vil man redusere risikoen for gjæring. <br />
Varmekilden(e) i rommet bør være elektriske og med termostat, slik at man har full kontroll med temperaturen til enhver tid. Ha en gradstokk i tørkerommet slik at du kan sjekke temperaturen. <br />
<br />
En avfukter vil gjøre nedtørkingen mer effektiv ved at den drar fuktighet ut av lufta. Lufta som sirkulerer over honningtavlene blir derfor tørrere og trekker større mengder fuktighet ut fra honningen. <br />
<br />
Ved en luftfuktighet på 60 % vil man opprettholde en vannprosent på 19,3 % i honningen. Luftfuktigheten må derfor være betydelig lavere for å kunne redusere vanninnholdet i honningen. Den optimale luftfuktigheten for tørking av honning er mellom 20 og 0 %. For å kontrollere luftfuktigheten i tørkerommet bør man ha et hygrometer. <br />
Husk å kontrollere vanninnholdet 1-2 ganger i døgnet for at honningen ikke skal bli for tørr. Det er viktig å kontrollere i flere ulike kasser ettersom vanninnholdet kan variere fra kube til kube. Når honningen er ferdig tørket er den klar for utvinning fra tavlene. Hvis dette ikke skjer umiddelbart bør man mellomlagre honningen på en lavere temperatur (lavere enn 18-20 grader) for å unngå kvalitetsforringelse. <br />
Hvis tavlene er forseglet vil tørkeprosessen gå svært sakte. Det vil da være mest hensiktsmessig å skrelle tavlene før de settes til tørking. <br />
<br />
I sjeldne tilfeller kan man oppleve at honningen man høster er så tørr at den er problematisk å slynge. Da kan man reversere tørkeprossessen. Dette gjøres ved å stable kassene på tørkerommet, og sikre god gjennomlufting. Man bruker vifter for å sikre luftsirkulasjonen, og man øker luftfuktigheten i rommet ved å sette store mengder vann med stor overflate i rommet. Kontroller at luftfuktigheten er over 60 %. <br />
<br />
Hentet fra facebook, "ferske birøktere" V/Morten Bull. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Kube_i_Svermemodus&diff=9440Kube i Svermemodus2015-11-09T08:36:27Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>HVORDAN VIRKER TREKKET INN PÅ SVERMETRANGEN?<br />
<br />
Som alle sikkert vet eksisterer det en oppgavefordeling i bifolket. Man mener at det er alderen på biene som bestemmer hvilken oppgave hvert enkelt individ skal ha. Nyfødte arbeidere og ungbier rydder og ordner opp cellene, litt eldre blir de byggebier og bygger voksbygg. Peiebiene som er litt eldre steller yngel, husbier tar mot pollen og nektar og lagrer og tørker det, vaktbiene forsvarer kuben og til slutt trekkbiene. Det er glidende overganger mellom disse gruppene, og selv de eldste trekkbiene kan starte som pleiebier og produsere fôrsaft om nødvendig for samfunnet.<br />
Trekkbiene er på mange måter matriarkene i kuben, de med lengst livserfaring og helt avgjørende for selve svermingen. Uten trekkbier, ingen sverming. Har du derfor svermetrang i kuben, er det om å gjøre å «kvitte seg» med trekkbiene ved å dele opp kuben slik at trekkbiene kommer bort fra dronningcellene. <br />
Når bifolket blir sterkt før trekket, og svermetrangen melder seg ved at du finner svermeceller, kan to ting skje:<br />
Enten er bifolket blitt så sterkt og svermetrangen så kraftig, at de gjør alt for å sverme, eller en svak svermetrang går over når trekket starter hvis svermecellene fjernes. Trekkbiene og resten av bifolket blir nemlig så opptatt av all nektaren som flommer inn at de glemmer at de er i svermemodus. Har du da kuber du har fulgt fram til sommertrekket uten at du har sett dronningceller i kuben, vil de sannsynligvis heller ikke anlegge svermeceller i trekkperioden. Erfarne birøktere går ikke gjennom yngelrommene etter at trekket er startet da det med mine Buckfastbier er kontroll nok at de er opptatt med tavlebygging og honningsamling. Å rive hele kuben til atomer i et kraftig trekk, er ugunstig for et folk i fullt arbeid, det sier seg selv. Derimot, har du et bifolk med svermetrang før trekket, er det viktig å finne ut hvordan du skal få de ut av svermemodus og fortest mulig over i samlemodus. Et bifolk som sitter hjemme i kuben uvirksomt og bare venter på at været skal bli lagelig for sverming eller at første dronningcella skal forsegles, samler ikke honning og pollen og bygger ikke tavler. Ser du slikt er det bare en ting å gjøre, og det er gjennomgang av yngelrommet og oppdeling av bifolket fortest mulig. <br />
<br />
Har førstesvermen allerede gått ut, er det bare et tidsspørsmål før andresvermen og flere ettersvermer følger med, og man kan oppleve at nye dronninger kryper ut av cellene sine når du åpner og kontrollerer tavlene. Disse sitter bare og venter på sin tur til å fly ut og danne en sverm. Drep disse og fjern alle dronningcellene ved å skjære de løs og klemme de flater fordi det går da allerede ei krøpen jomfrudronning omkring og tuter og holder disse innesitterne i sjakk som bare venter på å fly ut med sverm. Blir de fjernet, vil den eneste jomfrudronninga som er krøpet registrere at den er alene dronning og ikke sverme, men etablere seg, pare seg og komme i egglegging. Slik kan du forhindre en ødeleggende svermeserie i denne kuben. Sommertrekket i seg selv virker altså svært svermehindrende dersom du greier å legge forholdene til rette for biene så normal aktivitet opprettholdes ved at de har plass nok til egglegging og til honningen, tavler å bygge og været er slik at de kommer ut for å samle nektar og pollen. Dronninga vil da stå på med egglegging og produsere mye feromoner som holder svermetrangen nede. Kombinert med unge dronninger, er dette et godt tiltak mot sverming. Derimot, sitter de trangt, har ikke tavler å bygge ut og har liten plass til honning, vil svermetrangen tvinge seg fram uansett hvor svermetreg rase du har og hvor unge dronningene er. Da er det ikke bifolkets feil at de sverme, men hans som slanger seg på stranda ved hytta i Kragerø og skal være borte 14 dager på ferie.<br />
<br />
<br />
Hentet fra Facebook "ferske Birøktere", Morten Bull. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori: Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Slynging_av_honning&diff=9439Slynging av honning2015-11-08T19:48:17Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
<br />
<br />
<br />
Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.<br />
<br />
===Filmer som viser ulike slyngemetoder===<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=P9SARTmqXtE Slynging av lynghonning ved bruk av stor radialslynge]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=gsjQjCwAqqo Slynging ved bruk av Tangentialslynge]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Ua2sv4epk_4 Bruk av honningpresse]<br />
<br />
<br />
===Honningpresse===<br />
<br />
Det finnes honningpresser å få kjøpt på markedet, eller man kan lage den selv. Honningpresser gir mer pollen i honningen, noen enkelte foretrekker da det gir mer smak i honningen. Ulempen med bruk av presse er at voksen blir ødelagt, og man forbruker mer voks. Enkelte moser tavlene, og lar dem renne av seg over en sil i noen dager. Det er en tungvint metode hvis man har mye honning, men for en birøkter med lite kuber, men kan være rimelig. <br />
<br />
===Radialslyngen===<br />
[[Fil:Radialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av Radilaslynge]]<br />
{{-}}<br />
<br />
I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge. <br />
<br />
===Tangentialslynge===<br />
[[Fil:Tangialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px]]<br />
{{-}}<br />
I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. <br />
I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover. <br />
<br />
===Håndslynge===<br />
[[Fil:Håndslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av håndslynge]]<br />
{{-}}<br />
Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre. Det finnes også håndslynger hvor man senere kan montere på motor. Sjekk dette evt. før man kjøper.<br />
<br />
==Praktiske råd og tips==<br />
Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. <br />
Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen. <br />
<br />
Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.<br />
<br />
Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om. <br />
<br />
===Oppvarming før Slynging===<br />
Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene. <br />
===Høst Honningen når den er Moden===<br />
Det er som har venter med nå med å slynge honning som ble samlet i mai på gule høstrapsåkre. Hvordan blir denne vår- og sommerhonningen når den blir stående på kubene så lenge? Ofte er den problematisk.<br />
Om vi sammenligner vår honning med honning i sørligere deler av Europa, er sammensetningen av sukkerarter forskjellig. Vår honning inneholder mye druesukker og kan også inneholde melisitose. Dette fører til at honningen vår krystalliserer og blir fast, og noe av denne prosessen kan starte allerede i tavlene om honningen får stå lenge. Det er derfor viktig å få slynget ut tidlig samlet honning før den kan skape problemer. Når sommertrekket er over i juli, bør derfor denne honningen slynges ut og ikke stå på ubestemt tid. Forsøker du å slynge slike tavler, sitter det et "sukkerbelegg" igjen i cellene, og honningen er nesten umulig å få gjennom silen. Videre grovkrystalliserer denne honningen, enten du rører lenge eller kort. Tavler med krystallisert honning, kalles sementhonning. <br />
===Hva kan gjøres med honning som er grovkrystallisert?=== <br />
Forsøk å selg den ved å si til kundene at slik har honningen din dessverre blitt i år, og la de smake på den før de kjøper så de vet hva de får. Årsaken til at dette er den minste motstands vei, er at alternativene er så mye verre. Har du tappet noen hundre kilo av slik honning, er alternativet å varme opp denne honningen noen døgn til 40-45 grader for å få smeltet den ned så glassene/boksene kan tømmes. Skaff deg først nødvendig mengde finkrystallisert podehonning, ca 5-10% av totalmengden holder. Forsikre deg at honningen har stått varmt lenge nok så alle krystaller er smeltet 100% ned. Kjøl honningen til ca 20 grader, pod den med podehonningen, rør grundig, tapp på emballasje fri for rester av grov honning og sett denne honningen ved 14-15 grader til den er krystallisert. Alternativt kan du røre noen dager, ca 5-10 minutter hver dag til du ser fargeforandring, og så tapper. <br />
OBS: tapp før honningen blir for stiv! <br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Slynging_av_honning&diff=9438Slynging av honning2015-11-08T19:45:15Z<p>Helge.sandsta: /* Filmer som viser ulike slyngemetoder */</p>
<hr />
<div><br />
<br />
<br />
<br />
Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.<br />
<br />
===Filmer som viser ulike slyngemetoder===<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=gsjQjCwAqqo Slynging ved bruk av Tangentialslynge]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Ua2sv4epk_4 Bruk av honningpresse]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=P9SARTmqXtE Slynging av lynghonning ved bruk av stor radialslynge]<br />
<br />
===Honningpresse===<br />
<br />
Det finnes honningpresser å få kjøpt på markedet, eller man kan lage den selv. Honningpresser gir mer pollen i honningen, noen enkelte foretrekker da det gir mer smak i honningen. Ulempen med bruk av presse er at voksen blir ødelagt, og man forbruker mer voks. Enkelte moser tavlene, og lar dem renne av seg over en sil i noen dager. Det er en tungvint metode hvis man har mye honning, men for en birøkter med lite kuber, men kan være rimelig. <br />
<br />
===Radialslyngen===<br />
[[Fil:Radialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av Radilaslynge]]<br />
{{-}}<br />
<br />
I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge. <br />
<br />
===Tangentialslynge===<br />
[[Fil:Tangialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px]]<br />
{{-}}<br />
I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. <br />
I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover. <br />
<br />
===Håndslynge===<br />
[[Fil:Håndslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av håndslynge]]<br />
{{-}}<br />
Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre. Det finnes også håndslynger hvor man senere kan montere på motor. Sjekk dette evt. før man kjøper.<br />
<br />
==Praktiske råd og tips==<br />
Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. <br />
Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen. <br />
<br />
Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.<br />
<br />
Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om. <br />
<br />
===Oppvarming før Slynging===<br />
Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene. <br />
===Høst Honningen når den er Moden===<br />
Det er som har venter med nå med å slynge honning som ble samlet i mai på gule høstrapsåkre. Hvordan blir denne vår- og sommerhonningen når den blir stående på kubene så lenge? Ofte er den problematisk.<br />
Om vi sammenligner vår honning med honning i sørligere deler av Europa, er sammensetningen av sukkerarter forskjellig. Vår honning inneholder mye druesukker og kan også inneholde melisitose. Dette fører til at honningen vår krystalliserer og blir fast, og noe av denne prosessen kan starte allerede i tavlene om honningen får stå lenge. Det er derfor viktig å få slynget ut tidlig samlet honning før den kan skape problemer. Når sommertrekket er over i juli, bør derfor denne honningen slynges ut og ikke stå på ubestemt tid. Forsøker du å slynge slike tavler, sitter det et "sukkerbelegg" igjen i cellene, og honningen er nesten umulig å få gjennom silen. Videre grovkrystalliserer denne honningen, enten du rører lenge eller kort. Tavler med krystallisert honning, kalles sementhonning. <br />
===Hva kan gjøres med honning som er grovkrystallisert?=== <br />
Forsøk å selg den ved å si til kundene at slik har honningen din dessverre blitt i år, og la de smake på den før de kjøper så de vet hva de får. Årsaken til at dette er den minste motstands vei, er at alternativene er så mye verre. Har du tappet noen hundre kilo av slik honning, er alternativet å varme opp denne honningen noen døgn til 40-45 grader for å få smeltet den ned så glassene/boksene kan tømmes. Skaff deg først nødvendig mengde finkrystallisert podehonning, ca 5-10% av totalmengden holder. Forsikre deg at honningen har stått varmt lenge nok så alle krystaller er smeltet 100% ned. Kjøl honningen til ca 20 grader, pod den med podehonningen, rør grundig, tapp på emballasje fri for rester av grov honning og sett denne honningen ved 14-15 grader til den er krystallisert. Alternativt kan du røre noen dager, ca 5-10 minutter hver dag til du ser fargeforandring, og så tapper. <br />
OBS: tapp før honningen blir for stiv! <br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Slynging_av_honning&diff=9437Slynging av honning2015-11-08T19:44:56Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
<br />
<br />
<br />
Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.<br />
<br />
===Filmer som viser ulike slyngemetoder===<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=gsjQjCwAqqo Slynging ved bruk av Tangentialslynge]<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=Ua2sv4epk_4 Bruk av honningpresse]<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=P9SARTmqXtE Slynging av lynghonning ved bruk av stor radialslynge]<br />
<br />
===Honningpresse===<br />
<br />
Det finnes honningpresser å få kjøpt på markedet, eller man kan lage den selv. Honningpresser gir mer pollen i honningen, noen enkelte foretrekker da det gir mer smak i honningen. Ulempen med bruk av presse er at voksen blir ødelagt, og man forbruker mer voks. Enkelte moser tavlene, og lar dem renne av seg over en sil i noen dager. Det er en tungvint metode hvis man har mye honning, men for en birøkter med lite kuber, men kan være rimelig. <br />
<br />
===Radialslyngen===<br />
[[Fil:Radialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av Radilaslynge]]<br />
{{-}}<br />
<br />
I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge. <br />
<br />
===Tangentialslynge===<br />
[[Fil:Tangialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px]]<br />
{{-}}<br />
I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. <br />
I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover. <br />
<br />
===Håndslynge===<br />
[[Fil:Håndslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av håndslynge]]<br />
{{-}}<br />
Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre. Det finnes også håndslynger hvor man senere kan montere på motor. Sjekk dette evt. før man kjøper.<br />
<br />
==Praktiske råd og tips==<br />
Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. <br />
Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen. <br />
<br />
Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.<br />
<br />
Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om. <br />
<br />
===Oppvarming før Slynging===<br />
Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene. <br />
===Høst Honningen når den er Moden===<br />
Det er som har venter med nå med å slynge honning som ble samlet i mai på gule høstrapsåkre. Hvordan blir denne vår- og sommerhonningen når den blir stående på kubene så lenge? Ofte er den problematisk.<br />
Om vi sammenligner vår honning med honning i sørligere deler av Europa, er sammensetningen av sukkerarter forskjellig. Vår honning inneholder mye druesukker og kan også inneholde melisitose. Dette fører til at honningen vår krystalliserer og blir fast, og noe av denne prosessen kan starte allerede i tavlene om honningen får stå lenge. Det er derfor viktig å få slynget ut tidlig samlet honning før den kan skape problemer. Når sommertrekket er over i juli, bør derfor denne honningen slynges ut og ikke stå på ubestemt tid. Forsøker du å slynge slike tavler, sitter det et "sukkerbelegg" igjen i cellene, og honningen er nesten umulig å få gjennom silen. Videre grovkrystalliserer denne honningen, enten du rører lenge eller kort. Tavler med krystallisert honning, kalles sementhonning. <br />
===Hva kan gjøres med honning som er grovkrystallisert?=== <br />
Forsøk å selg den ved å si til kundene at slik har honningen din dessverre blitt i år, og la de smake på den før de kjøper så de vet hva de får. Årsaken til at dette er den minste motstands vei, er at alternativene er så mye verre. Har du tappet noen hundre kilo av slik honning, er alternativet å varme opp denne honningen noen døgn til 40-45 grader for å få smeltet den ned så glassene/boksene kan tømmes. Skaff deg først nødvendig mengde finkrystallisert podehonning, ca 5-10% av totalmengden holder. Forsikre deg at honningen har stått varmt lenge nok så alle krystaller er smeltet 100% ned. Kjøl honningen til ca 20 grader, pod den med podehonningen, rør grundig, tapp på emballasje fri for rester av grov honning og sett denne honningen ved 14-15 grader til den er krystallisert. Alternativt kan du røre noen dager, ca 5-10 minutter hver dag til du ser fargeforandring, og så tapper. <br />
OBS: tapp før honningen blir for stiv! <br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9436Innføring av dronning2015-11-08T19:37:13Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br />
<br />
Det finnes ulike metoder å skifte dronning på. Noen er mer sikre enn andre, men det er aldri 100% sikkert at det går bra. Bruker man kjente metoder, vil det stort sett gå som man ønsker. Men det er naturen vi har med å gjøre, så enkelte ganger går det ikke som vi ønsker. Å skifte ut dronningen er noe av det det mest drastiske inngripende vi kan gjøre med en bifolk. Spenningen er alltid på topp når vi en stund etter innføringen tar av lokket for å se om det har gått bra. <br />
<br />
<br />
==Årsak til å skifte ut dronningen==<br />
her kommer årsaken til at man aktivt går inn og skifter <br />
==Skifte ut dronning på forsommeren==<br />
<br />
<br />
==Snarveier til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=v-HdHOHtNa0 Dansk film som viser metode for å sette inn dronning i avlegger.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=FRjTd193LX4 Flemming Væjnsnes viser en metode for å sett inn dronning]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=2Ppn1DU_JHQ Cloake's metode til dronningeproduksjon]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9435Innføring av dronning2015-11-08T19:36:53Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br />
<br />
Det finnes ulike metoder å skifte dronning på. Noen er mer sikre enn andre, men det er aldri 100% sikkert at det går bra. Bruker man kjente metoder, vil det stort sett gå som man ønsker. Men det er naturen vi har med å gjøre, så enkelte ganger går det ikke som vi ønsker. Å skifte ut dronningen er noe av det det mest drastiske inngripende vi kan gjøre med en bifolk. Spenningen er alltid på topp når vi en stund etter innføringen tar av lokket for å se om det har gått bra. <br />
<br />
<br />
==Årsak til å skifte ut dronningen==<br />
her kommer årsaken til at man aktivt går inn og skifter <br />
==Skifte ut dronning på forsommeren==<br />
<br />
<br />
==Snarveier til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:==<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=v-HdHOHtNa0 Dansk film som viser metode for å sette inn dronning i avlegger.]<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=FRjTd193LX4 Flemming Væjnsnes viser en metode for å sett inn dronning]<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=2Ppn1DU_JHQ Cloake's metode til dronningeproduksjon]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9434Innføring av dronning2015-11-08T19:28:51Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br />
<br />
Det finnes ulike metoder å skifte dronning på. Noen er mer sikre enn andre, men det er aldri 100% sikkert at det går bra. Bruker man kjente metoder, vil det stort sett gå som man ønsker. Men det er naturen vi har med å gjøre, så enkelte ganger går det ikke som vi ønsker. Å skifte ut dronningen er noe av det det mest drastiske inngripende vi kan gjøre med en bifolk. Spenningen er alltid på topp når vi en stund etter innføringen tar av lokket for å se om det har gått bra. <br />
<br />
<br />
==Årsak til å skifte ut dronningen==<br />
her kommer årsaken til at man aktivt går inn og skifter <br />
==Skifte ut dronning på forsommeren==<br />
<br />
<br />
==Snarveier til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:==<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9433Innføring av dronning2015-11-08T19:27:17Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br />
<br />
Det finnes ulike metoder å skifte dronning på. Noen er mer sikre enn andre, men det er aldri 100% sikkert at det går bra. Bruker man kjente metoder, vil det stort sett gå som man ønsker. Men det er naturen vi har med å gjøre, så enkelte ganger går det ikke som vi ønsker. Å skifte ut dronningen er noe av det det mest drastiske inngripende vi kan gjøre med en bifolk. Spenningen er alltid på topp når vi en stund etter innføringen tar av lokket for å se om det har gått bra. <br />
<br />
<br />
==Årsak til å skifte ut dronningen==<br />
her kommer årsaken til at man aktivt går inn og skifter <br />
==Skifte ut dronning på forsommeren==<br />
<br />
<br />
Lenker til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9432Honningbehandling2015-11-08T15:29:03Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
==HONNINGBEHANDLING==<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
==Mat teknologi==<br />
Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. <br />
<br />
==En metode for behandling.==<br />
Morten Bull gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honningen ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
==Filmer som viser røring av honning==<br />
Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: <br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=kedgG4kpkUg Røring av Honning dag 1]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=qIWYz3kDREA Røring av Honning dag 2]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Zqqn2e2dYNc Røring av Honning Dag 3]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=aWqAtRCOgBw Røring av Honning Dag 4]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=10NTYmb9Rs4 Røring av Honning dag 8]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=w2CT4MGhOsM Røring av Honning dag 10]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=6RVBJZ_SVkI Røring av Honning 11]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9431Honningbehandling2015-11-07T13:35:37Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
==HONNINGBEHANDLING==<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
==Mat teknologi==<br />
Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. <br />
<br />
==En metode for behandling.==<br />
Morten Bull gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honningen ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
===Røring av honning===<br />
Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: <br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=kedgG4kpkUg Røring av Honning dag 1]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=qIWYz3kDREA Røring av Honning dag 2]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Zqqn2e2dYNc Røring av Honning Dag 3]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=aWqAtRCOgBw Røring av Honning Dag 4]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=10NTYmb9Rs4 Røring av Honning dag 8]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=w2CT4MGhOsM Røring av Honning dag 10]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=6RVBJZ_SVkI Røring av Honning 11]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9430Honningbehandling2015-11-07T13:31:45Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
==HONNINGBEHANDLING==<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
==Mat teknologi==<br />
Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honningen ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
===Røring av honning===<br />
Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: <br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=kedgG4kpkUg Røring av Honning dag 1]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=qIWYz3kDREA Røring av Honning dag 2]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Zqqn2e2dYNc Røring av Honning Dag 3]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=aWqAtRCOgBw Røring av Honning Dag 4]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=10NTYmb9Rs4 Røring av Honning dag 8]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=w2CT4MGhOsM Røring av Honning dag 10]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=6RVBJZ_SVkI Røring av Honning 11]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Det_friske_bifolket&diff=9429Det friske bifolket2015-11-07T13:27:38Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>En erfaren birøkter vil intuitivt oppdage når et bifolk ikke er friskt. I et sykt bifolk vil man se unaturlig aktivitet hos biene, eller biene og/eller yngelen vil se annerledes ut. En fremmed lukt vil også kunne være tilstede.<br />
Forrige kapittel beskriver hvordan man skal gjennomføre en inspeksjon i bigården og i hvilken rekkefølge man bør gjøre de nødvendige observasjoner. Her er en beskrivelse av hvordan et friskt bifolk skal se ut.<br />
<br />
==Biene==<br />
En sunn voksen bie i et friskt bifolk har hår, og nykrøpne bier er mer behåret enn eldre bier. Fargen er avhengig av rase og alder og er fra gul, gulbrun, brun til grå. Selve bien er matt i fargen, men vingene skal være blanke.<br />
Ekskrementene er brune til sortbrune og skal normalt slippes utenfor kuben. <br />
Om høsten jages dronene ut av kuben og vil etter hvert dø. Dette kalles droneslaget, og er helt normalt da det som regel ikke skal være droner i kuben om vinteren. På den tiden vil det kunne ligge mange døde droner foran kuben.<br />
Antall bier i et bifolk skal øke i løpet av sesongen og minske naturlig ved innvintring og gjennom vinteren. Det er normalt med noen døde bier på bunnbrettet og/eller foran kuben om våren.<br />
<br />
==Yngel==<br />
Yngelflatene skal være sammenhengende, og normalt starter eggleggingen i midten av tavlen og fortsetter deretter i sirkel ut mot tavlenes ytterkanter. Det kan være enkelte tomme celler innimellom etter utrensking av døde larver. Mange tomme celler kan, i tillegg til sykdom, bety at bifolket er innavlet.<br />
Cellelokkene skal bue oppover og være lysebrune eller mørkebrune. Fargen er avhengig av hvor mange ganger det har vært yngel i cellene.<br />
Det skal ikke være noen døde eller inntørkede larver.<br />
Eggene skal ligge i midten av cellene. Larvene i de åpne cellene skal være butte og perlemorsaktig i fargen. <br />
<br />
==Bifolk==<br />
I et bifolk i god utvikling skal det være et vist forhold mellom mengde egg, åpen yngel, forseglede celler og bier. Dette forholdet vil variere gjennom sesongen, men det er f.eks. viktig at det ikke blir for lite bier til å holde yngelen varm.<br />
Et i et sunt bifolk skal det alltid være tilstrekkelig med mat, både pollen og honning. <br />
Det skal ikke være noen lukt eller evt. være en frisk lukt fra et bifolk.<br />
<br />
<br />
==Bier==<br />
*Farge avhenger av rase og alder, fra gulbrun til grå<br />
*Nykrøpne bier har mer behåring enn eldre bier<br />
*Ekskrementene er brune til sortbrune, og slippes normalt utenfor kuben<br />
*Droneslaget, der dronene hives ut og drepes, er ikke et tegn på sykdom <br />
<br />
<br />
==Yngel==<br />
*Store flater av forseglede celler, enkelte tomme innimellom<br />
*Lyse eller mørke cellelokk/celleforseglinger som buer oppover<br />
*Ingen døde eller inntørkede larver<br />
*Ingen eller frisk lukt<br />
*Perlemorsaktige, butte larver<br />
<br />
==Bifolk==<br />
*Et visst forhold mellom mengde egg, åpen yngel, forseglet yngel og bier avhengig av årstid<br />
*Tilstrekkelig med pollen og honning<br />
*God aktivitet avhengig av årstid<br />
<br />
[[Kategori:Det friske bifolket]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=V%C3%A5rutvikling&diff=9428Vårutvikling2015-11-06T22:21:49Z<p>Helge.sandsta: Ny side: ER DET KLOKT Å STARTE MED POLLENERSTATNING ELLER APIFONDA I MARS? Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge v...</p>
<hr />
<div>ER DET KLOKT Å STARTE MED POLLENERSTATNING ELLER APIFONDA I MARS? <br />
<br />
Noen har innført stimulering av bikubene på våren for å få de opp i styrke til trekket, og dette kan gå begge veier om du starter for tidlig. <br />
<br />
Her er et situasjonsbilde Morten Bull har opplevd selv flere ganger:<br />
Er du god til å spå været? Da er det ingen sak for deg å vite om du skal starte stimulering av bikubene dine, men for oss andre kan det være stor risiko etter min mening. Legger du på pollenerstatning eller Apifonda (fondant), starter nemlig bifolket yngelsesongen for alvor. Det som skjer er at dronninga starter å legge dramatisk mye egg i forhold til det som er normalt for mars måned. Arbeiderbiene får mye å gjøre med å fôre yngelen og til dette trenger de vann. Yngelen kan nemlig ikke leve av 81% sukkerlake som er lagret i tavlene. Biene produserer fôrsaft som mat for yngelen, og til denne må de ha vann og pollen i tillegg til karbohydrater (sukker). Ok, da gir du dem pollenerstatning så har de i alle fall protein, karbohydrater har de jo allerede, og yngling blir det. Så er det været. Det du har gjort forutsetter flyvær og henting av mineralholdig vann, men det blir tre uker med godt vær faktisk. Ynglingen i kubene eksploderer og plutselig har du et sterkt bifolk på gang med yngel på masse tavler. Så i første uke av april setter det inn med 3 uker kaldt og blåsende vær med sol, men med dagtemperaturer under 8 grader som er bienes flytemperatur. Hva skjer? Jo, dronninga slutter etter noen dager å legge egg, men trekkbiene MÅ ut for å hente vann og selv ved 8 grader blir de borte fordi de blåser bort og har ikke ved denne temperaturen krefter til å komme tilbake til kuben. Resultatet blir det motsatte av det du ønsket. Hver trekkbie som tar til vingene blir vindens rov og kubene tappes for bier i stedet for å forsterkes. Dette har Morten Bull opplevd flere ganger fordi han har vært for optimistisk og trodd på godt vær. Han har hatt kuber der praktisk talt alle biene blåste bort fordi de sto alt for værhardt plassert, bier som ble sittende inne i 3 uker uten å komme ut og hadde vett på å holde seg for det meste inne, men også kuber som i begynnelsen av mai kokte over av bier og hadde svermeceller første uke av mai. Ingen av disse vårutviklingene er optimale, svake og tappede kuber kommer ikke opp i tilstrekkelig bistyrke i tide til sommertrekket fordi de har sløst med kreftene uten å få noe tilbake. De som ble knallsterke endte med sverming før trekket og måtte reddes med oppdeling. Han anbefaler derfor å drøye med å gi biene stimuli til naturen spiller på lag med biene, ikke biene på lag med deg. Da snakker vi om ca 1.4. dersom man har en normal vårutvikling på Østlandet. Ellers i landet kan det være 14 dager seinere, alt etter hvor du bor. Kunsten er å treffe så nøye at du får fullt trykk på kubene og at de kan trekke etter pollen og nektar i tillegg til det de har fått. Husk en annen viktig ting: Det er bare de sterkeste kubene som kan nyttiggjøre seg pollenerstatning. Svake bifolk etter overvintring har liten eller ingen nytte av drivfôringen. Drivfôring er spennende, og kan gi sterke bifolk og mye honning, men kan også gi svekkelse og «depresjon». Det er derfor det er så interessant, men også så vanskelig.<br />
<br />
Hentet fra gruppen "ferske birøktere" på Facebook av Morten Bull. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Lage_Skaksverm&diff=9427Lage Skaksverm2015-11-06T22:16:28Z<p>Helge.sandsta: Ny side: Om du får tilgang til parede dronninger, kan du da lage skaksvermer av biene i skattekassene etter trekket. Det bør ikke gjøres for sent på sommeren, juli er seneste for å sikre st...</p>
<hr />
<div>Om du får tilgang til parede dronninger, kan du da lage skaksvermer av biene i skattekassene etter trekket. Det bør ikke gjøres for sent på sommeren, juli er seneste for å sikre sterke bifolk ved innvintring. Ved høsting, børster du da ned alle husbiene i skattekassene ned i en svermkasse, dusj biene i kasse med en vannforstøver. Da flyr de ikke så mye opp - du trenger ca 1-1,5 kg bier for en grei sverm - en vekt er derfor til god hjelp. Bruk et litermål eller lignende for å få et volum på ønsket vekt. <br />
<br />
Heng inn en dronning i bur i kassen, og gi de litt fòr - sett mørkt og kjølig over natten - og denne er klar for en ny kube neste dag. Drivfor disse med apifonda eller sukkervann og pollenerstatning for å sikre god utvikling til innvintringen. <br />
<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9426Innføring av dronning2015-11-06T22:09:27Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br><br />
<br />
Her kommer tekst om innføring og ulike metoder for å skifte dronning.<br />
<br />
Lenker til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9425Innføring av dronning2015-11-06T22:08:51Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]] <br><br />
<br />
Her kommer tekst om innføring og ulike metoder for å skifte dronning.<br />
<br />
Lenker til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Innf%C3%B8ring_av_dronning&diff=9424Innføring av dronning2015-11-06T22:07:39Z<p>Helge.sandsta: Ny side: Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på. Her kommer tekst om innføring og ulike metoder for å skifte dronning....</p>
<hr />
<div><br />
[[Fil:Innføring av dronning.jpg|ramme|venstre|Innføring av Dronning til nytt bifolk, arbeiderne hilser på.]]<br />
<br />
Her kommer tekst om innføring og ulike metoder for å skifte dronning.<br />
<br />
Lenker til filmer som omhandlering innføring av ny dronning:<br />
<br />
[https://www.youtube.com/watch?v=S0EJE9e3o0k Ejners badepiker, Dansk film på en sikker metode. Krever noe spesialutstyr.]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Fil:Innf%C3%B8ring_av_dronning.jpg&diff=9423Fil:Innføring av dronning.jpg2015-11-06T22:05:10Z<p>Helge.sandsta: Bilde av dronning på vei inn i nytt bifolk. Arbeiderne hilser på.</p>
<hr />
<div>Bilde av dronning på vei inn i nytt bifolk. Arbeiderne hilser på.</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Dronning&diff=9422Dronning2015-11-06T22:01:38Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdet er overlatt til arbeiderbier som er funksjonelt sterile hunner som er spesialisert for å mate søsken, bygge og dra på matsøk. Funksjonelt steril vil si at arbeidere ikke er totalt sterile, de har fremdeles muligheten til å legge ubefruktede egg gitt spesielle miljøbetingelser. De to formene for hunnbier i kolonien har samme genetiske opphav. Både dronningen og arbeiderne kommer fra befruktede egg (har både mor og far). Hvorvidt en befruktet larve utvikler seg til en dronning eller til en arbeider bestemmes av næringen larven får i seg. De første tre dagene etter at egget klekker vil både arbeiderlarver og dronninglarver blir matet med et sekret som skilles ut fra to kjertler i hodet på arbeiderne; dronning-gele. Etter tre dager vil arbeiderlarver få en diett av pollen, nektar og utvannet honning (dårligere næringstilgang), mens dronninglarver vil fortsette å få forsaft (dronning-gele (rikelig næringstilgang)). I larven er det en “bryter” i hormonsystemet som skrur seg av ved dårligere næringstilgang. Når denne bryteren er skrudd av vil utvikling av ovarier (eggstokker) skru seg av, og dannelsen av spesialiserte strukturer for arbeiderbier vil skru seg på. Rikelig næringstilgang vil føre til normal utvikling av ovarier og strukturer spesifikke for dronningen. Næringstilgangen vil også bestemme tiden det tar å utvikle seg fra egg til ferdig arbeider eller dronning. Dronene kommer fra ubefruktede egg (har bare mamma). <br />
<br />
<br />
Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer. Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut. <br />
<br />
Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere. <br />
<br />
Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen. Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella. Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv:<br />
<br />
1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst. <br />
2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene. <br />
3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur. Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i. Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. <br />
<br />
PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover. I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben. Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. <br />
<br />
NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen. Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det Uttrykksikonet smile. ) farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.<br />
<br />
Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. Uttrykksikonet smile Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema. Uttrykksikonet smile<br />
Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. <br />
[[Kategori:Biologi]]<br />
[[Kategori:Avl og biologi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Dronning&diff=9421Dronning2015-11-06T21:55:52Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeholdet er overlatt til arbeiderbier som er funksjonelt sterile hunner som er spesialisert for å mate søsken, bygge og dra på matsøk. Funksjonelt steril vil si at arbeidere ikke er totalt sterile, de har fremdeles muligheten til å legge ubefruktede egg gitt spesielle miljøbetingelser. De to formene for hunnbier i kolonien har samme genetiske opphav. Både dronningen og arbeiderne kommer fra befruktede egg (har både mor og far). Hvorvidt en befruktet larve utvikler seg til en dronning eller til en arbeider bestemmes av næringen larven får i seg. De første tre dagene etter at egget klekker vil både arbeiderlarver og dronninglarver blir matet med et sekret som skilles ut fra to kjertler i hodet på arbeiderne; dronning-gele. Etter tre dager vil arbeiderlarver få en diett av pollen, nektar og utvannet honning (dårligere næringstilgang), mens dronninglarver vil fortsette å få forsaft (dronning-gele (rikelig næringstilgang)). I larven er det en “bryter” i hormonsystemet som skrur seg av ved dårligere næringstilgang. Når denne bryteren er skrudd av vil utvikling av ovarier (eggstokker) skru seg av, og dannelsen av spesialiserte strukturer for arbeiderbier vil skru seg på. Rikelig næringstilgang vil føre til normal utvikling av ovarier og strukturer spesifikke for dronningen. Næringstilgangen vil også bestemme tiden det tar å utvikle seg fra egg til ferdig arbeider eller dronning. Dronene kommer fra ubefruktede egg (har bare mamma). <br />
<br />
<br />
Dronningen legger vanligvis bare ett egg per celle. Denne klekker til en larve etter omtrent 72 timer (3 døgn). Larven mates intensivt og vil etter 5 – 7 døgn forsegles inne i cellen med et porøst vokslokk. Inne i den forseglede cellen gjennomgår larven en rekke kompliserte fysiske forandringer. Det er kun i denne perioden bier vokser. Når den er ferdig utviklet til voksen bie vil den skjære bort vokslokket og krype ut. <br />
<br />
Dronninger er et produkt av et befruktet egg på lik linje med arbeiderne, i motsetning til dronene som kommer fra ubefruktede egg. Dronningegget legges i en celle som peker nedover og ligner både i størrelse og fasong på ytterste delen av lillefingeren din fra ytterste leddet og ut. Når dronningegget klekkes, blir larven fôret på en ekstra næringsrik kost, og den får så mye mat at den ligger på toppen av den og "flyter". Hele cellebunnen fylles opp med dronning-gelè. Veksten av larven er formidabel. Jeg har lest at vektøkningen fra nyklekket larve til forseglet celle, tilsvarer at et nyfødt barn på 8 dager skulle vokse til vekten av en fullvoksen elefant. Det er derfor dronninggelè har blitt så magisk/mytisk for forskere. Etter ringlarvestadiet, retter larven seg ut i cella, spinner seg inn i en kokong og henger i en tråd fra bunnen av cella. Det skjer mange spennende ting med hudskifter og forvandlinger, men det er det for mye å komme inn på.Spesielt interesserte får fordype seg i det. Lokket i cella er forseglet, men dagene før dronninga kryper, begynner arbeiderne å gnage ned tuppen slik at det er bare en tynn "duk" igjen som slipper luft inn. De siste dagene skjer det masse, dronninga går over fra å være hvit og ubevegelig til å få sin endelige farge og begynner å røre på seg. Vingene utvikler seg også de siste dagene og er helt avhengig av at temperaturen er riktig, om ikke kommer dronningene fram med forkrøblede vinger, eller helt uten. Så kommer tiden for kryping. Dronninga har da beveget seg mye inne i cella, fram og tilbake, men kan ikke snu seg, og den har hodet nedover mot åpningen. Det er stor oppmerksomhet fra utsiden med masse arbeidere klare som "fødselshjelp", men dronninga må komme ut selv. Her foretas intet keisersnitt. Når dronninga skal forlate cella, gnager den et sirkelformet snitt med kinnbakkene, som om du tok en skarp kniv, stakk gjennom forseglingsplasten på en yoghurtboks og dro kniven langs yoghurtboksens yttervegg. Før lokket løsner, stikker dronninga snabelen ut gjennom sprekken og får sitt første måltid. Selve åpningen av cella kan ta alt fra noen minutter til lengre tid og høres som gnaging, da det er fibre som kuttes som dronninga har spunnet da den var strekklarve. Så svinger lokket ned, hengende i en flik, eller faller av cella. Hodet på dronninga titter fram, den blir matet på nytt og samler krefter til å presse seg ut. På utsiden er det mange hjelpere som gjør at dronninga får maksimal oppmerksomhet og behandling. Avhengig av om denne dronninga er født inn i en kube som er dronningløs, har ei syk dronning den skal erstatte, er født i en kube med svermetrang, eller er født i en kube der det henger flere erstatnings-/nødceller, er de neste timene avgjørende for hva som skjer i resten av hennes liv. 1) Er kuben dronningløs, vil hun bli i kuben, parre seg, komme i egglegging og bli kubens "mor" for kortere eller lengre tid. Ei dronning lever 3-4 år, der 3 år er vanligst. 2) Er dette ei erstatningsdronning der ei gammel dronning, snart takker av, parrer den seg og kommer i egglegging og erstatter den gamle, som dør etter hvert. Ofte er det da fred mellom gammel og ny dronning, maktforholdet er avklart og de går begge og legger egg på tavlene. 3) Er dronninga født i kube med mange dronningceller og kuben har svermetrang, har allerede mor til dronninga sverma med halve bistyrken noen dager før dronninga fødes. Et antall dronningceller med dronninger er klare til kryping, og dronninga vil sverme så snart været tillater det, ofte en varm dag etter kl. 12.00. Er det dårlig vær og regn, går den nykrøpne dronninga rundt i kuben og piper "Pip, pip, pip, pip, pip" , som en advarsel til de dronningene som nå sitter inne i cellene sine og venter på sin tur. Klokelig sitter de tålmodig inne og venter, kommer de ut, blir det kamp og en av de blir drept. Pipingen kan høres i dagesvis i dårlig vær og er et dårlig signal for birøkteren som går i bigåeden sin og hører dette, for så snart været er rett, kommer svermene på løpende bånd. Så kommer godværet, dronninga flyr ut av kuben sammen med halve arbeiderstyrken, setter seg i et tre f.eks. og arbeiderne klaser seg utenpå henne slik at svermen blir en stor klump med bier som bare henger der i påvente av at speiderbiene finner et passelig hulrom/kube å være i. Hjemme i kuben kryper det nå ut ei ny dronning, og ut fra gjenværende bistyrke, vil hun enten sverme eller bli. Om hun "bestemmer" seg for å bli, blir hun en veritabel drapsmaskin som i løpet av minutter oppsøker de resterende dronningcellene, gnager seg inn gjennom siden på dronningcellene med kinnbakkene sine og ødelegger dronninga som sitter der. Slik springer hun fra celle til celle og dronningene der er fortapte og kan ingenting gjøre for sin egen eksistens. Når så alle cellene er ødelagt, vil hun etter hvert pare seg og komme i egglegging. PARING: Når dronninga er blitt 5-6 dager gammel, blir den kjønnsmoden og flyr ut på paringsflukt. Dette skjer en finværsdag, over 18 grader C, gjerne fra 13.00 og utover. I lufta, på et sted vi kaller en droneplass (et treffsted for kjønnsmodne droner), dukker så denne dronninga opp. Hun kan lokalisere denne plassen på lang avstand, trolig grunnet feromoner de kjønnsmodne dronene slikker ut. Når hun ankommer droneplassen, blir hun oppdaget, bare noen meter fra der de svever i påvente av henne. Det blir da en kamp om å få pare seg med henne og mange droner har samlet seg der, kanskje flere hundre. Flyvende i lufta, setter dronene seg på ryggen hennes og hun blir befruktet. Dronen faller til marka og dør, kjønnsorganet hans sitter fast i bakkroppen til dronninga som en hvit tapp og hun flyr tilbake til kuben. Om du står foran kuben når hun lander, står arbeiderbier med bakenden ut i lufta, holder seg fast med beina, slår med vingene og sprer duftferomon som "landingslys på en rullebane", så dronninga skal kunne finne trygt hjem. NB! Jomfrudronninger vet godt hvor de hører hjemme og besøker aldri andre kuber ved utflukter. De har fotografisk hukommelse og innebygget super-GPS som kan lede de tilbake til det 1cm store hullet i parekassetten som ligger f.eks. 2km fra der de flyr for paring. Hjem dit kommer de om ikke noe galt skjedde under disse halsbrekkende paringsutfluktene med en svær drone klamrende på ryggen. Dronens kjønnsorgan sitter enda fast og vil bli fjernet når dronninga kommer inn. Denne paringsflukten vil gjenta seg mange ganger til sædblæra i bakkroppen er helt full med bidrag fra 10-12 droner med forskjellig genetisk arv. Når dronninga er ferdig paret, parer den seg ikke mer så lenge den lever. Den har nok spermer lagret i sædblæra til å befrukte alle egg hun måtte kunne legge så lenge hun lever, om blæra er full og dronninga får et langt liv med god helse. Når så dronninga er ferdig med sine paringsutflukter, vil hun komme i egglegging (kan ta fra 4 dager i en parekassett til 3 uker i en sterk kube) og vil bli mor til alle individene som klekkes i tiden framover. Bemerk, fordi dronninga er paret med mange droner med forskjellig genetisk opphav, er store deler av arbeiderne i kuben HALVSØSKEN, altså har forskjellige fedre (dronen er egentlig ikke en far, men en bærer av moras gener, et eget tema det Uttrykksikonet smile. ) farge/tegninger på bakkroppen, forskjellig arbeidsevne, forskjellig, gemytt etc. noe som sikrer kubens overlevningsevne og at alle arbeidsroller blir ivaretatt på den beste måten (det den ene arven ikke er flink på, dekkes av en annen, slik det er med bilmekking, bleieskift, golvvask, matlaging, gressklipping og maling av hus hjemme hos deg). Pares dronninga på en skjermet pareplass med arvemessig like droner, kan du få en enorm avlsmessig framgang om du setter sammen arven rett, eller i verste fall et genetisk tilbakeskritt fordi kubens arbeidere er for like hverandre, har genetisk dårlig arv som f.eks. dårlig fysisk styrke, aggresive, dårlig orienteringsevne, lite utviklet hygienisk adferd til å holde orden og smittefare borte fra kuben osv.<br />
Ok, der er altså ikke for ingenting at vår skaper har bestemt at dronninger ikke skal pare seg inne i sin egen kube med dronene der, men fly ut i et hav av genetiske kombinasjoner og plukke egenskapene langt fra bigården sin for å få variasjoner innen spermiene på plass. Uttrykksikonet smile Nå er vi inne på dronningavl og genetikk, og det er vel et annet tema. Uttrykksikonet smile<br />
Dronninga starter så sin jobb som er å legge egg I TAKT MED NATURENS UTVIKLING. Ingen utvikling i floraen, ingen egglegging, stor utvikling, stor egglegging. Hun legger 2000-3000 egg om dagen, det vil si at det må være plass til alle hennes egg i tavlene og også plass slik at 2000-3000 nyfødte bier har et sted å gjøre av seg når de fødes (sette på kasser). Når sommeren er over og ingen honning/pollen kan høstes, reduserer dronninga eggleggingen sin til praktisk talt intet, samfunnet trekker seg sammen og dronninga sitter varmt i klasen og blir fôret. Om det skulle oppstå en sultsituasjon i kuben din, vil biene dø i den rang de har: Først drepes alle dronene (om det er på sommeren), så drepes yngelen, så dør arbeiderne, og den siste som ikke får mat, er dronninga. <br />
[[Kategori:Biologi]]<br />
[[Kategori:Avl og biologi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Varroa&diff=9420Varroa2015-11-06T21:47:09Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Varroa_Mite.jpg|thumb|Varroamidd]] <br />
[[Fil:Vorroa_Mite_on_pupa.JPG|thumb|Varroa på yngel]] <br />
[[Fil:Varroa_destructor.jpg|thumb|Varroa i forhold til en fyrstikk]] <br />
(C-sykdom) ''Varroa destructor''<br />
<br />
<br />
De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera).<br />
Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden.<br />
Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.<br />
<br />
<br />
'''Årsak'''<br />
<br />
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.<br />
Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier.<br />
Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere.<br />
På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig.<br />
Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast.<br />
De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. <br />
Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager.<br />
Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør.<br />
Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg.<br />
Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse.<br />
Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen.<br />
Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket.<br />
Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år.<br />
50-90% av middene dør om vinteren.<br />
Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus. <br />
<br />
<br />
'''Sykdomsbilde - Påvisning'''<br />
<br />
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.<br />
Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger.<br />
Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen.<br />
Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren.<br />
Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene.<br />
Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren).<br />
En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet.<br />
Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen.<br />
Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte.<br />
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).<br />
<br />
'''Linker til filmer som viser ulike metoder: ''' <br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=HNsYbjogaGM Behandling med oksalsyre]<br />
<br />
'''Provosert nedfallsprøve''' <br />
<br />
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.<br />
Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler).<br />
Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall.<br />
Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.<br />
<br />
<br />
'''Påvisning av varroamidd i nedfall''' <br />
<br />
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube. <br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Godt tørket bunnbrettsnedfall <br />
<br />
• Bolle med lav kant <br />
<br />
• Hvit plastikkskje <br />
<br />
• Rødsprit <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Lupe/forstørrelsesglass <br />
<br />
• Godt lys <br />
<br />
<br />
Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. <br />
Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. <br />
Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres. <br />
<br />
<br />
'''Analyse av nedfall''' <br />
<br />
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant <br />
<br />
2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger <br />
<br />
3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet. <br />
<br />
4. Rør godt med plastikkskjeen <br />
<br />
5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se. <br />
<br />
6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7 <br />
<br />
7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen <br />
<br />
8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp <br />
<br />
<br />
Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. <br />
Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. <br />
Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.<br />
<br />
<br />
'''Bekjempelse'''<br />
<br />
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.<br />
Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer.<br />
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.<br />
<br />
<br />
'''Middtrykket bestemmer'''<br />
<br />
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.<br />
<br />
<br />
Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.<br />
<br />
<br />
'''Droneyngel'''<br />
<br />
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. <br />
Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall'''<br />
<br />
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.<br />
I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden.<br />
Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.<br />
<br />
<br />
'''0-5 midd per dag'''<br />
<br />
Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''5-10 midd per dag'''<br />
<br />
Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''Mer enn 10 midd per dag'''<br />
<br />
Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. <br />
De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.<br />
<br />
<br />
'''Sikker strategi'''<br />
<br />
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.<br />
Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!<br />
<br />
<br />
'''Oksalsyrebehandling'''<br />
<br />
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.<br />
Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.<br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O <br />
<br />
• Sukker <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Syrefast beholder (glass e. l.) <br />
<br />
• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)<br />
<br />
• Målebeger <br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller<br />
<br />
<br />
Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
<br />
<br />
Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift: <br />
<br />
Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram<br />
Sukker: 100 gram<br />
Vann: 100 gram<br />
Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. <br />
Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder.<br />
1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk. <br />
<br />
<br />
'''Behandling av bifolk''' <br />
<br />
1. Sjekk at bifolket er yngelfritt! <br />
<br />
2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider. <br />
<br />
3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta. <br />
<br />
4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben. <br />
<br />
5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten. <br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften.<br />
Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning. <br />
<br />
<br />
'''Maursyrebehandling'''<br />
<br />
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.<br />
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.<br />
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.<br />
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.<br />
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.<br />
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.<br />
<br />
<br />
Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.<br />
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.<br />
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.<br />
Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.<br />
<br />
<br />
Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.<br />
<br />
<br />
Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse. <br />
<br />
<br />
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.<br />
<br />
<br />
<br />
Tillaging av 60% maursyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: <br />
Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. <br />
<br />
<br />
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.<br />
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.<br />
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.<br />
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.<br />
<br />
<br />
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.<br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.<br />
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:''' <br />
<br />
• 60% maursyre (evt. 85%)<br />
<br />
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)<br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)<br />
<br />
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)<br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2) <br />
<br />
<br />
Behandling av bifolk <br />
<br />
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene <br />
<br />
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen <br />
<br />
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)<br />
<br />
4. Fyll på maursyre med en sprøyte <br />
<br />
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.<br />
<br />
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen. <br />
<br />
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.<br />
<br />
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.<br />
<br />
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede <br />
under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.<br />
<br />
<br />
Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. <br />
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Spredning og forebyggende arbeid'''<br />
<br />
Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming.<br />
Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.<br />
Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer.<br />
Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.<br />
<br />
<br />
'''Varroamidd ''Varroa destructor'''''<br />
<br />
• Ektoparasitt<br />
<br />
• Lever av hemolymfe<br />
<br />
• Reproduserer bare i forseglet yngel<br />
<br />
• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel<br />
<br />
• Bare parede hunner lever fritt i bifolket<br />
<br />
<br />
<br />
'''Symptomer'''<br />
<br />
• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner<br />
<br />
• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
<br />
'''Middetrykk'''<br />
<br />
• Skadeterskelen har endret seg fra:<br />
<br />
• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk<br />
<br />
• til kanskje 3.000 midd pr bifolk<br />
<br />
<br />
'''Bekjempelsesmetoder'''<br />
<br />
• Fjerning av droneyngel<br />
<br />
• Avleggere<br />
<br />
• Maursyre<br />
<br />
• Oksalsyre<br />
<br />
• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen<br />
<br />
• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket'''<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Behandling_av_svermer&diff=9419Behandling av svermer2015-11-06T21:42:43Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Beeswarm2002.jpg|miniatyr|Bisverm]]<br />
{{Boks|Lovmessige forhold rundt svermer, se: [http://lovdata.no/forskrift/2009-04-06-416/§8 forskrift om Birøkt paragraf 8]}}<br />
<br />
<br />
==INNHENTING AV SVERMER==<br />
Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av<br />
bigården.<br />
<br />
Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger<br />
der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et<br />
bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.<br />
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få<br />
tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med<br />
jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du<br />
gjøre raskt?<br />
<br />
En må være registrert birøkter for å kunne opprette svermebigård. Sertifisert birøkter blir man ved å ta et<br />
sertifiseringskurs eller studiering, samt eksamen og obligatorisk foredrag på 3 timer.<br />
<br />
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm,<br />
alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet<br />
rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under<br />
bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i<br />
kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter<br />
ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med<br />
greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste<br />
biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og toge inn til fots<br />
til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.<br />
<br />
===SØPPELSEKKMETODEN===<br />
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor<br />
svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter,<br />
ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin<br />
eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken,<br />
lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner<br />
veien inn på vanlig måte.<br />
<br />
===HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG===<br />
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene<br />
greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig. <br />
<br />
===HØYTHENGENDE SVERMER===<br />
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget<br />
deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et<br />
søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen<br />
der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par<br />
kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken<br />
tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i<br />
kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube<br />
som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over<br />
svermen. <br />
<br />
===STELL AV SVERM===<br />
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres<br />
dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt<br />
med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Husk at tavler skal rulleres etter 4 dager, og gamle tavler smeltes<br />
om eller brennes IHT forskrift om birøkt.<br />
<br />
Mordronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei<br />
jomfrudronning i svermen, går det noen dager før den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i<br />
full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning<br />
etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen<br />
til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over -<br />
dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik<br />
kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting)<br />
og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte<br />
de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det<br />
løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med<br />
egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to<br />
dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.<br />
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde<br />
tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var<br />
et fremmedord.<br />
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare<br />
forsvarsevnen. Er du heldig, kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er<br />
etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna. <br />
<br />
==Linker til filmer om svermebehandling==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=LWIl57f92i8 Fjerning av sverm i et grantre] <br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=_AcS5X2dwlU Fjerning av sverm fra ei furu]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=NIuu-fllUIs Metode på å fjerne Dronningen fra svermen så de trekker tilbake til kuben.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=IfBt9M01nso Fange inn sverm ved å klippe den og flytte i kube]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=GR9thg2cIs4 Bisverm i ferd med å lande ved et hustak]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=dphhdA5e1X4 Fjerning av bisverm fra en hekk] <br />
<br />
==Kilde==<br />
Tatt ut etter innlegg fra Morten Bull på FB/Ferske birøktere. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Varroa&diff=9418Varroa2015-11-06T21:41:05Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Varroa_Mite.jpg|thumb|Varroamidd]] <br />
[[Fil:Vorroa_Mite_on_pupa.JPG|thumb|Varroa på yngel]] <br />
[[Fil:Varroa_destructor.jpg|thumb|Varroa i forhold til en fyrstikk]] <br />
(C-sykdom) ''Varroa destructor''<br />
<br />
<br />
De første funn av varroa var på den asiatiske bien Apis cerana, der varroaen og bia har tilpasset seg hverandre slik at de lever i sameksistens uten at varroaen forårsaker store skader slik vi ser hos den europeiske bia (Apis mellifera).<br />
Norges Birøkterlag har helt fra midden ble påvist i Norge i 1993 oppfordret birøkterne på det sterkeste å kun bruke organiske syrer og biotekniske metoder, og så vidt kjent er det ingen birøktere i Norge som bruker reseptbelagte medisiner i bekjempelse av midden.<br />
Pga. at en ikke bruker reseptbelagte medisiner er det heller ingen fare for rester av disse i honning eller fare for resistente midd, noe en har sett i mange andre land.<br />
<br />
<br />
'''Årsak'''<br />
<br />
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnærer seg på både voksne bier og yngels hemolymfe (blodvæske). Varroa kan bare leve på bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller.<br />
Det er bare hunnmiddene som er i stand til å suge blod fordi hannmiddenes munndeler er omdannet til paringsorgan. Midden skader og svekker biene og bifolket, men noe av det mest alvorlige er at den er bærer av forskjellige virus som kan gå på bier.<br />
Den voksne hunnmidden er oval ca 1,5-1,7 mm bred og 1,1-1,2 mm lang og er derfor mulig å se med det blotte øye. De unge hunnmiddene er lysebrune, mens de eldre er mørkebrune. Hannene er mindre, runde i fasongen og lysere.<br />
På oversiden har midden et hardt ryggskjold. Undersiden består av flere plater som holdes sammen ved hjelp av elastisk hud. På den måten kan kroppen utvides og trekkes sammen når den tar til seg føde og når den er drektig.<br />
Midden har 4 par ben der det forreste paret er utstyrt med sanseorganer. Ytterst er hvert ben utstyrt med sugekopp og en klo som både gjør at varroamidden kan bevege seg hurtig samt holde seg godt fast.<br />
De voksne hunnmiddene som sitter på biene kan gjemme seg mellom leddene på bakkroppens underside. De kryper ned i yngelcellene kort tid før disse forsegles. Midden foretrekker droneyngel pga. at den har en lengre forseglingsperiode, noe som fører til at de får produsert flere avkom. Man regner med at de 10 ganger heller formerer seg i en droneyngelcelle enn i en arbeideryngelcelle. <br />
Når midden har gått ned i en celle, starter den med å ta til seg næring, og etter at cellen er forseglet begynner den å legge egg. Det første egget utvikles til en hannmidd. De etterfølgende eggene som legges med ca. 30 timers mellomrom blir hunnmidd. Etter at midden har gjennomgått larvestadiet og to nymfestadier kan de pare seg. Denne utviklingen tar 7 dager for hannen og 6 dager for hunnene. Hannmidden parer seg så med sine egne søstre. Selv om dette skjer er det ikke fare for innavlsdepresjon. På de 12 dagene som arbeideryngel er forseglet kan det i gjennomsnitt produseres 1,6 parede hunner pr. syklus og 3 parede hunner i droneyngelen som er forseglet i 14 dager.<br />
Når biyngelen kryper ut blir de ferdigutviklete hunnmiddene med ut. Hannen og de middene som ikke er ferdigutviklet blir igjen i cellen og dør.<br />
Etter 5-6 dager på voksne bier oppsøker varroamidden celler som er i ferd med å bli forseglet. Og det hele gjentar seg.<br />
Som regel vil et bifolk bukke under etter 3 år etter et varromiddangrep hvis man ikke foretar bekjempelse.<br />
Vi sier at antall varroamidd fordobles hver måned i yngelsesongen.<br />
Det skjer en 100 dobling av varroamidd fra våren til høsten i bifolket.<br />
Det skjer en 10-dobling av varroamidd fra år til år.<br />
50-90% av middene dør om vinteren.<br />
Tidligere regnet man med at et bifolk bukket under når det var 12-20.0000 midd, men man regner nå med at dette tallet er nede på under 3.000 midd pga. flere følgesykdommer særlig virus. <br />
<br />
<br />
'''Sykdomsbilde - Påvisning'''<br />
<br />
Symptomer på varraomidd kan være mange, og skyldes ofte ikke bare middens parasittering, men også sekundærinfeksjoner som f.eks. virussykdommer.<br />
Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger og bakkropper på biene, og kan i verste fall ta livet av yngelen. Likeledes har biene kortere levetid. Yngelleiet blir uregelmessig, og cellelokkene vil være hullet. Død yngel kan ligge i forvridde stillinger.<br />
Bienes adferd kan endres og arbeidsoppgaver forsømmes f.eks. dårligere yngelpleie. Oppgaven som vaktbier kan også forsømmes, noe som fører til at sterkt angrepne bifolk lettere blir røvet. Bienes orienteringsevne svekkes slik at trekkbier ikke finner hjem igjen.<br />
Bifolket blir svakere og bifolket går til grunne på slutten av sommeren, eller de klarer å trekke ned fôr og dør i løpet av vinteren eller tidlig om våren.<br />
Ved å legge inn et innskudd i bunnen av bikuben kan man på dette samle opp døde midd og på den måten stille diagnose. Et slikt innskudd vil også kunne si oss hvor hardt bifolket er angrepet ut i fra hvor mange døde midd som faller ned i et visst tidsintervall. Det er viktig at en ikke setter på en kasse eller tavler i den perioden en samler nedfall. Dersom en gjør det, vil det være vanskelig å skille ut midd fra alle vokssmulene som ramler ned når biene renser tavlene.<br />
Som en tommelfingerregel kan man gange det daglige nedfall av midd med 120 for å få et anslag på hvor mange midd som er i bifolket (på sommeren).<br />
En annen måte å påvise et evt. middeangrep er å åpne forseglede yngelceller og særlig droneyngelceller for å se etter midd. Denne måten er imidlertid ikke sikker pga. at midd i et bifolk ikke er jevnt fordelt i yngelleiet.<br />
Varroamidd kan for et uøvd øye forveksles med bilus, men det er klare forskjeller bl.a. er varroamidden mer oval i kroppsformen.<br />
Det hullete yngelleiet med oppbitte cellelokk og døde larver i forvridde stillinger kan forveksles med åpen yngelråte.<br />
Deformerte bier kan forveksles med og er sannsynligvis virussykdommer (som ofte er i kombinasjon med varroa).<br />
<br />
'''Linker til filmer som viser ulike metoder: ''' <br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=yvt6mN0n_pI Vurdering av varroatrykk med melismetoden]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=8mutO7qYWfc Behandling med maursyre]<br />
<br />
'''Provosert nedfallsprøve''' <br />
<br />
En provosert nedfallsprøve kan påvise varroamidd lenge før skadene eller midden vises i bifolket. Tidlig påvisning av midden gir birøkteren et forsprang, slik at middtrykket i kubene lettere kan holdes nede på et nivå biene kan leve med.<br />
Ved provosert nedfallsprøve kan en bruke oksalsyre eller maursyre (evt. andre bekjempelsesmidler).<br />
Syredosene en bruker kan være lavere enn ved bekjempelse og særlig er dette vanlig ved bruk av maursyre. Derved er også risikoen for skader på bifolkene minimal. Bruk 1,5 ml 60% maursyre per ramme (eller 1,0 ml 85% maursyre per ramme) ved provosert nedfallsprøve. Bruker en provosert nedfallsprøve er det enkelt å foreta en analyse pga. at det vil bli svært lite annet bunnbrettsnedfall.<br />
Les mer om bruk av de ulike syrene under avsnittet om bekjempelse.<br />
<br />
<br />
'''Påvisning av varroamidd i nedfall''' <br />
<br />
Midden er stor og kan sees med det blotte øyet, men i nedfall på bunnbrettet kan det være vanskelig å skille mellom midd, vokssmuler og andre partikler særlig hvis en skal se etter midd i vinternedfallet fra en kube. I en sprittest flyter tørkede varroamidd opp, mens vokssmuler og mange andre partikler synker til bunns. Derfor kan en sprittest være et nyttig hjelpemiddel for å undersøke om det finnes varroamidd i en kube. <br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Godt tørket bunnbrettsnedfall <br />
<br />
• Bolle med lav kant <br />
<br />
• Hvit plastikkskje <br />
<br />
• Rødsprit <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Lupe/forstørrelsesglass <br />
<br />
• Godt lys <br />
<br />
<br />
Det er svært viktig at bunnfallet som skal undersøkes er godt tørket før testen starter. Dårlig tørket nedfall gir svært usikre resultater. <br />
Ta bunnfallet fra kubene og spre det utover i romtemperatur i minst to døgn. Det lønner seg å legge nedfallet til tørk rett etter at det er samlet fra kubene, slik at det ikke begynner å råtne når det kommer inn i varmen. <br />
Ferdig tørket nedfall tåler å oppbevares i en beholder (ikke tett plast) i lang tid frem til det skal analyseres. <br />
<br />
<br />
'''Analyse av nedfall''' <br />
<br />
1. Helt tørt nedfall legges i en bolle med lav kant <br />
<br />
2. Store mengder nedfall kan med fordel deles opp i flere omganger <br />
<br />
3. Rødsprit helles på til det står et par cm over nedfallet. <br />
<br />
4. Rør godt med plastikkskjeen <br />
<br />
5. Midd, bi-deler og andre partikler flyter opp. Sjekk det som flyter opp med godt lys, evt lupe. Hold den hvite skjeen under, så er det lettere å se. <br />
<br />
6. Dersom man nå har funnet midd, er undersøkelsen avsluttet. Har man ikke funnet midd, gå videre til punkt 7 <br />
<br />
7. Tilsett litt vann, og rør godt igjen <br />
<br />
8. Undersøk om det kan være noen varroamidd i det som nå flyter opp <br />
<br />
<br />
Finner man midd, kan man konkludere med at det er midd i kuben. <br />
Finner man ikke midd, kan man ikke konkludere med at det ikke er midd i kuben. <br />
Den kan være der selv om man ikke fant den! Ta en prøve igjen neste år.<br />
<br />
<br />
'''Bekjempelse'''<br />
<br />
Bekjempelse av midd kan skje ved hjelp av biotekniske metoder, organiske syrer og reseptbelagte medisiner. Den mest brukte organiske syren til bekjempelse i Norge i dag er oksalsyre, mens noen bruker maursyre. Melkesyre ble brukt litt tidligere ved at en dusjet tavlene med denne syren. Melkesyrebehandling tar imidlertid lang tid og er derfor lite brukt i dag. I Norge er det ikke kjent at noen bruker reseptbelagte medisiner i varroabekjempelse.<br />
Den mest brukte biotekniske metodene er i dag droneyngelskjæring. Tillaging av avleggere vil også redusere middeantallet på samme måte som utstrakt sverming. Sverming ønsker vi imidlertid å unngå bl.a. på grunn av spredning av sykdommer.<br />
Med bakgrunn i at det i dag ikke er én bekjempelsesmetode som er effektiv nok til å holde midden i sjakk under de vanligste forhold, kombinerer en derfor flere metoder og lager et bekjempelseskonsept. Det viktigste å tenke på er at man skal ha få midd i bifolket når vinterbiene dannes. Selv oksalsyrebehandling i november er for å ha lite midd i bifolket i juli og august året etter.<br />
<br />
<br />
'''Middtrykket bestemmer'''<br />
<br />
Målet med konseptet er å la middtrykket (mengde midd i bifolket) bestemme hvilke tiltak som skal iverksettes. På den måten blir behandlingen tilstrekkelig effektiv, uten å overdrive arbeidsmengden for birøkteren eller påkjenningen for biene. Er det mye midd i bifolkene, må flere tiltak iverksettes for å holde midden i sjakk enn om det er lite varroamidd i bifolkene.<br />
<br />
<br />
Det vanligste bekjempelseskonseptet er droneyngelfjerning på forsommeren og oksalsyredrypping sent på høsten, evt. med en maursyrebehandling mellom sommertrekket og lyngtrekket dersom dette er nødvendig ut i fra middetrykket.<br />
<br />
<br />
'''Droneyngel'''<br />
<br />
Fjerning av forseglet droneyngel er et effektivt middel mot midd, ettersom varroamidden helst reproduserer i droneyngel. Droneyngelfjerning er effektivt, og sikrer lite midd i kuben når vinterbiene dannes på sensommeren. Gode forhold for yngel som skal bli langlivede vinterbier er en forutsetning for god overlevelse neste vinter. <br />
Sett inn to- eller tredelte dronetavler (hele tavler kan også brukes) og pass godt på at droneyngelen ikke kryper i tavlene. Jo flere ganger man skjærer droneyngel, jo mer effektiv blir behandlingen. Det anbefales å holde på til andre skattekasse settes på, men dette må den enkelte birøkter tilpasse til sin birøkt. Jo mindre droner man fjerner, jo viktigere blir det å sikre at middtrykket virkelig blir lavt nok gjennom sesongen.<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall'''<br />
<br />
Det viktigste tiltaket i bekjempelseskonseptet mot varroa er å undersøke middetrykket i bifolkene. Middetrykket er bestemmende for hvilke bekjempelsestiltak som skal gjennomføres.<br />
I juni, når yngelsesongen til biene er godt i gang, er det en fin periode for å bestemme hvor mye midd som finnes i bifolkene. Ved å undersøke det naturlige nedfallet i kubene over en 10 dagers periode, kan en videre bestemme hvilke tiltak som er nødvendige å sette inn i kampen mot midden.<br />
Rens skuffen i bunnbrettet (for de med slike bunnbrett) eller legg inn et diagnosebrett på bunnbrettet. La det ligge i 10 dager og undersøk nedfallet nøye. Tell antall midd som har falt ned i løpet av de ti dagene og del dette på 10, slik at man får et gjennomsnittlig antall midd per dag. Ikke sett på skattekasse eller mange tavler i den perioden undersøkelsen skal gjennomføres. Gjøres dette, vil det bli så mye voksrester i nedfallet at det er umulig å se midd.<br />
<br />
<br />
'''0-5 midd per dag'''<br />
<br />
Dersom man finner opptil 5 midd i daglig nedfall, kan man ta det med ro frem til høsten. Middtrykket i bifolkene er lavt, og det er tilstrekkelig om man til høsten behandler med oksalsyre. Oppskrift på slik behandling finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''5-10 midd per dag'''<br />
<br />
Finner man mellom 5 og 10 midd i daglig nedfall er det tilrådelig å gjennomføre en kort maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekket, slik at vinterbiene som dannes på ettersommeren får så gode vilkår som mulig. Videre er det viktig at høstbehandlingen med oksalsyre gjennomføres etter oppskriften. Oppskrift på sommerbehandling med fri maursyre finner man senere i dette kapittelet.<br />
<br />
<br />
'''Mer enn 10 midd per dag'''<br />
<br />
Her er det fare på ferde, og biene må behandles umiddelbart med maursyre. Bruk samme oppskrift som ved sommerbehandling. Det er viktig at høstens oksalsyrebehandling og neste års behandling gjennomføres med stor nøyaktighet. <br />
De fleste birøktere som har varroamidd, og som gjennomfører årlig bekjempelse i tråd med det anbefalte konseptet vil aldri oppleve å finne mer enn 10 midd i daglig nedfall. Gå igjennom rutinene for varroabekjempelsen din og forsøk å finne ut hva som kan forbedres i kommende sesong.<br />
<br />
<br />
'''Sikker strategi'''<br />
<br />
Med de metodene vi har for varroabehandling i Norge i dag, er det unødvendig at middtrykket kommer så langt at skadeterskelen nås. Dersom man har gjort jobben med varroabehandlingen, er det liten fare for at man noen gang skal komme i den situasjonen at man må straksbehandle kubene med maursyre. Har man sluntret unna i ett eller to år, behandlet med oksalsyre før bifolkene var yngelfrie eller har reinvasjon fra ubehandlete bigårder i nærheten, er det imidlertid ikke umulig at man må ta noen skippertak for å få orden på middtrykket igjen.<br />
Følges regelen med å kontrollere kubene hvert år i juni, har man en sikker strategi for å sørge for at vinterbiene dannes med så lite midd som mulig. Da kan man bruke resten av sommeren til å nyte opplevelsene i bigården!<br />
<br />
<br />
'''Oksalsyrebehandling'''<br />
<br />
Oksalsyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen. Høstbehandling med oksalsyre bør inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd sammen med fjerning av droneyngel om våren, samt evt. en maursyrebehandling mellom sommer og lyngtrekk ved behov.<br />
Oksalsyre dreper ikke midd i forseglede celler. Bifolket MÅ derfor være yngelfritt under behandlingen. Selv små roser med yngel gir sterk reduksjon i behandlingseffekten! Kan man ikke vente lenger med oksalsyrebehandlingen må man fjerne de tavlene som inneholder yngel før man behandler. Tavlene med yngel kan eventuelt samles i egen kube som behandles når all yngelen er krøpet. Oksalsyrebehandling kan gjerne gjøres i november i de fleste landsdelene i Norge. Biene trenger ikke å fly ut etter behandlingen.<br />
<br />
<br />
Utstyr som trengs: <br />
<br />
• Krystaller av oksalsyredihydrat. Kjemisk formel: C2H2O4-2H2O <br />
<br />
• Sukker <br />
<br />
• Vann <br />
<br />
• Syrefast beholder (glass e. l.) <br />
<br />
• Nøyaktig vekt (hvis en ikke kjøper ferdig oppveid oksalsyre)<br />
<br />
• Målebeger <br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Åndedrettsvern (Filter P2) hvis en håndterer oksalsyrekrystaller<br />
<br />
<br />
Tillaging av 3,2 % oksalsyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
<br />
<br />
Oksalsyrekrystaller kjøpes på apoteket eller på Honningcentralen. Krystallene blandes med en sukkerløsning til 3,2 % oksalsyreløsning. Bland nøyaktig etter følgende oppskrift: <br />
<br />
Oksalsyre dihydrat: 7,5 gram<br />
Sukker: 100 gram<br />
Vann: 100 gram<br />
Dette tilsvarer å blande 46 gram oksalsyrekrystaller i 1 liter ferdigblandet 1:1 sukkerløsning. <br />
Bruk lunken sukkerløsning, ikke varm! Oksalsyreløsningen har begrenset holdbarhet. Bruk aldri løsning som har vært lagret i flere måneder.<br />
1 liter løsning rekker til behandling av ca 30 bifolk. <br />
<br />
<br />
'''Behandling av bifolk''' <br />
<br />
1. Sjekk at bifolket er yngelfritt! <br />
<br />
2. Bestem styrken på bifolket som antall tavler som dekkes helt av bier på begge sider. <br />
<br />
3. Beregn 3,5 ml løsning per tavle dekket med bier på begge sider, og trekk dette opp i sprøyta. <br />
<br />
4. Drypp løsningen sakte utover biene, slik at løsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt løsningen i kuben. <br />
<br />
5. Behandlingen skal kun gjennomføres én (1) gang på høsten. <br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og åndedrettsvern ved håndtering av oksalsyrekrystaller! Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Det krystalliserte oksalsyrepulveret kan virke harmløst, men er klassifisert som helseskadelig. Unngå kontakt med hud, øyne og pass på og ikke pust dette inn i lungene. Ved arbeid med oksalsyrekrystaller bør man derfor ikke arbeide utendørs slik at vinden kan virvle disse opp i luften.<br />
Syrefaste hansker og briller bør brukes ved drypping av oksalsyreløsning. <br />
<br />
<br />
'''Maursyrebehandling'''<br />
<br />
Maursyre er en organisk syre som finnes naturlig i honning. Under forutsetning av at det ikke er honning i kubene ved behandling, øker behandlingen ikke syreinnholdet i honningen.<br />
Maursyre dreper midd både på biene og i forseglede celler, og er derfor den eneste syrebehandling som er effektiv i yngelsesongen.<br />
Kort maursyrebehandling kan inngå som en del av et behandlingskonsept mot varroamidd i de tilfeller der middtrykket på sommeren er så stort at de kommende vinterbiene vil skades.<br />
Behandlingen av vanlige kuber bør da foregå mellom sommer- og lyngtrekk, etter høsting av sommerhonningen.<br />
Behandlingen kan også foretas etter høsting av honning om høsten og i forbindelse med innvintring istedenfor en oksalsyrebehandling.<br />
Behandlingen kan brukes på svermer og yngelfrie avleggere hele sesongen. Eventuell honning kan brukes til fôr dersom en må behandle uten at denne er høstet først.<br />
<br />
<br />
Middens kitinskall er mye tynnere enn bienes, og maursyredampen ødelegger dette, andre celler og åndedrettsorganet til midden. Ved riktig dosering skader ikke maursyredampen biene.<br />
Den eldste yngelen i et bifolk kan ta skade av en maursyrebehandling, men tapet er normalt ikke så stort at det har betydning for bifolket. Det kan imidlertid forekomme dronningtap, derfor er det en fordel å vente med dronningskifte til etter at behandlingen med maursyre er gjennomført. Det er særlig dronninger eldre enn 2 år som går ut.<br />
Det er hittil ikke konstatert at midd kan bli resistente overfor maursyre selv om dette har vært i bruk i over 25 år. Dette er heller ikke å forvente pga. at maursyre virker på midden på flere måter.<br />
Dersom en maursyrebehandling gjennomføres ved optimale forhold, kan den være 95% effektiv. Behandlingens effektivitet er imidlertid avhengig av flere forhold, særlig temperatur under behandlingen.<br />
<br />
<br />
Maursyredamp er tyngre enn luft, og biene ventilasjon fordeler maursyren rundt i kuben. Utendørstemeperaturen bør ligge mellom 12-25 grader. Dette er den optimale temperatur for en behandling. I de tilfeller man må behandle i perioder hvor maksimumstemperaturen er høyere enn 25 grader, bør en behandle om kvelden når temperaturen er lavere.<br />
<br />
<br />
Maursyrebehandlingen kan gjennomføres ved bruk av såkalt ”fri maursyre” (maursyre som sprøytes på et sugende materiale) eller ved å anvende ulike typer fordampere som f.eks. krämerplater, nassenheiderfordamper eller apideafordamper. Dersom fordampere benyttes, må en lese bruksanvisningen på disse. <br />
<br />
<br />
Ved bruk av fri maursyre kan man bruke 85% maursyre og dette gir en større sjokkeffekt enn 60%, men dette kan også føre til større skader på bifolket. Dersom en bruker 85%, skal en anvende mindre mengder. 1,5 ml 85% maursyre tilsvarer 2 ml 60%.<br />
<br />
<br />
<br />
Tillaging av 60% maursyreløsning <br />
<br />
Ved fortynning av syrer: <br />
Husk alltid å helle syre i vann, ikke omvendt!! <br />
Bland 7 deler 85% maursyre i 3 deler vann. <br />
<br />
<br />
Man kan bruke fri maursyre nedenifra ved å plassere det sugende materialet i en skuff eller et plastinnskudd på bunnen av bikuben, alternativt ovenifra ved å plassere det sugende materialet på bærelistene på tavlene. La gjerne det sugende materialet dekke hele toppen av kassen, slik at ikke biene flyr opp når maursyren sprøytes på, hvis en ikke bruker duker som en har dynket på forhånd.<br />
Bunnplaten i nettingbunnbrett bør være i kuben under behandling, ellers vil ikke effekten være god nok.<br />
Dersom biene ruser ut under behandling, bør en avbryte behandlingen. Da kan en redusere doseringen, eller vente til et senere tidspunkt når det er kjøligere.<br />
Ha gjerne i et innskuddsbrett, eller rengjør varroaskuffen på bunnbrettet før behandling for å kunne sjekke hvor mange midd som faller ned. Husk at i og med at maursyre dreper midd inne i forseglede celler, vil døde midd kunne ramle ned opp til 12 dager etter behandling.<br />
<br />
<br />
Det er anbefalt at en ikke fôrer og bruker maursyre samtidig, men foretar dette adskilt for å ikke få for høyt maursyreinnhold i fôret. Det er imidlertid flere birøktere som foretar fôring og behandling samtidig uten at de ser negative konsekvenser av dette.<br />
<br />
<br />
'''Sikkerhetsregler''' <br />
<br />
Bruk alltid syrefaste hansker, beskyttelsesbriller og eventuelt åndedrettsvern ved håndtering av maursyre. Dessuten anbefales det å ha rent vann tilgjengelig for å skylle bort evt. dråper på huden. I tillegg bør man ha en øyeskylleflaske tilgjengelig i tilfelle av syre i øyet. Er man uheldig med å få syre i øyet, skal man skylle i minst 15 minutter.<br />
Ved arbeid med maursyre, sørg da for god utlufting evt. arbeid utendørs.<br />
Maursyre oppbevares utilgjengelig for barn.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Utstyr som trengs ved bruk av fri maursyre:''' <br />
<br />
• 60% maursyre (evt. 85%)<br />
<br />
• Duk av sugende materiale (sjekk at det sugende materialet er i stand til å inneholde all maursyren)<br />
<br />
• Sprøyte <br />
<br />
• Plastbrett (hvis en vil gjøre det sugende materialet ferdig til bruk)<br />
<br />
• Diagnosebrett / varroaskuff (for å sjekke nedfallet ved behandling)<br />
<br />
• Syrefaste hansker <br />
<br />
• Beskyttelsesbriller <br />
<br />
• Evt. åndedrettsvern (Filter P2) <br />
<br />
<br />
Behandling av bifolk <br />
<br />
1. Sjekk at temperaturen er 12-25oC, og at den ikke forventes å overstige 25oC de neste seks timene <br />
<br />
2. Legg et diagnosebrett på bunnbrettet eller rengjør varroaskuffen <br />
<br />
3. Legg en duk av sugende materiale på et plastbrett (evt. rett på bærelistene på kuben)<br />
<br />
4. Fyll på maursyre med en sprøyte <br />
<br />
5. a. Provosert nedfallsprøve: Bruk 1,5 ml 60% (eller 1,0 ml 85%) maursyre pr ramme.<br />
<br />
5.b. Kort sommerbehandling mellom sommertrekk og lyngtrekk: Bruk 2 ml 60% (eller 1,5 ml. 85%) maursyre pr ramme. Kubene skal stå på maks to kasser under behandlingen. <br />
<br />
5.c. Høstbehandling: Bruk 2 ml. 60% (eller 1.5 ml 85%) maursyre pr. ramme. Behandlingen gjentas daglig 4 dager i strekk.<br />
<br />
6. Legg duken på toppen av tavlelistene (løft den ut av plastbrettet) hvis ikke dette er gjort før maursyren er påført. Bruk dekkbrett.<br />
<br />
7. 1-2 dager etter ferdig behandling kan duken tas bort og nedfallet undersøkes. Undersøk gjerne nedfallet igjen etter 12 dager etter at all den yngel som var til stede <br />
under behandling er krøpet og alle død varroamidd fra yngelen har falt ned.<br />
<br />
<br />
Ved lave temperaturer og liten fordampning, eller mer enn 300 midd i nedfall under behandlingen, bør bifolkene etterbehandles med oksalsyre samme høst. <br />
En høstbehandling med maursyre kan inngå som en del av et bekjempelseskonsept (istedenfor oksalsyredrypping) mot varroamidd, sammen med blant annet fjerning av forseglet droneyngel om våren.<br />
<br />
<br />
<br />
'''Spredning og forebyggende arbeid'''<br />
<br />
Med bakgrunn i at orienteringsevnen svekkes og trekkbiene ikke finner veien hjem ved et varroaangrep, kan de gå inn i andre kuber. Videre vil røving spre varroa på samme måte som flytting av kuber ved kjøp og salg og vandring samt sverming.<br />
Varroamidden kan leve noen dager utenfor bifolket, og som følge av dette og i henhold til Forskrift om birøkt, skal brukt kubemateriell som ikke huser bifolk og som skal flyttes eller omsettes være rengjort og ikke ha huset levende bier de siste 10 dager før flytting eller omsetning.<br />
Ellers er det viktigste forebyggende arbeide at alle birøktere holder kontroll med middetrykket i bifolkene sine. Dersom alle birøktere gjør det de skal i dette arbeidet, vil en i stor grad slippe overraskelser med reinvasjon av midd med dertil påfølgende store problemer.<br />
Les mer om problemer med midd under kapittelet om virus og om CCD.<br />
<br />
<br />
'''Varroamidd ''Varroa destructor'''''<br />
<br />
• Ektoparasitt<br />
<br />
• Lever av hemolymfe<br />
<br />
• Reproduserer bare i forseglet yngel<br />
<br />
• Foretrekker droneyngel fremfor arbeideryngel<br />
<br />
• Bare parede hunner lever fritt i bifolket<br />
<br />
<br />
<br />
'''Symptomer'''<br />
<br />
• Kan være mange og skyldes ofte sekundærinfeksjoner<br />
<br />
• Kraftige angrep på yngel medfører deformerte vinger<br />
<br />
• Hullet yngelleie<br />
<br />
<br />
'''Middetrykk'''<br />
<br />
• Skadeterskelen har endret seg fra:<br />
<br />
• 10.000 – 15.000 midd pr bifolk<br />
<br />
• til kanskje 3.000 midd pr bifolk<br />
<br />
<br />
'''Bekjempelsesmetoder'''<br />
<br />
• Fjerning av droneyngel<br />
<br />
• Avleggere<br />
<br />
• Maursyre<br />
<br />
• Oksalsyre<br />
<br />
• Ulike metoder kombineres, og mer enn ett inngrep gjennomføres i sesongen<br />
<br />
• Middtrykket bestemmer hvilke tiltak som er nødvendige (undersøk naturlig nedfall i juni)<br />
<br />
<br />
'''Naturlig nedfall: 1 midd i daglig nedfall tilsvarer 120 levende midd i bifolket'''<br />
<br />
[[Kategori:Sykdom]]<br />
[[Kategori:Sykdom og skade]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Behandling_av_svermer&diff=9417Behandling av svermer2015-11-06T21:25:57Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Beeswarm2002.jpg|miniatyr|Bisverm]]<br />
{{Boks|Lovmessige forhold rundt svermer, se: [http://lovdata.no/forskrift/2009-04-06-416/§8 forskrift om Birøkt paragraf 8]}}<br />
<br />
<br />
==INNHENTING AV SVERMER==<br />
Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av<br />
bigården.<br />
<br />
Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger<br />
der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et<br />
bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.<br />
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få<br />
tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med<br />
jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du<br />
gjøre raskt?<br />
<br />
En må være registrert birøkter for å kunne opprette svermebigård. Sertifisert birøkter blir man ved å ta et<br />
sertifiseringskurs eller studiering, samt eksamen og obligatorisk foredrag på 3 timer.<br />
<br />
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm,<br />
alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet<br />
rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under<br />
bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i<br />
kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter<br />
ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med<br />
greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste<br />
biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og toge inn til fots<br />
til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.<br />
<br />
===SØPPELSEKKMETODEN===<br />
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor<br />
svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter,<br />
ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin<br />
eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken,<br />
lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner<br />
veien inn på vanlig måte.<br />
<br />
===HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG===<br />
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene<br />
greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig. <br />
<br />
===HØYTHENGENDE SVERMER===<br />
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget<br />
deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et<br />
søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen<br />
der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par<br />
kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken<br />
tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i<br />
kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube<br />
som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over<br />
svermen. <br />
<br />
===STELL AV SVERM===<br />
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres<br />
dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt<br />
med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Husk at tavler skal rulleres etter 4 dager, og gamle tavler smeltes<br />
om eller brennes IHT forskrift om birøkt.<br />
<br />
Mordronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei<br />
jomfrudronning i svermen, går det noen dager før den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i<br />
full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning<br />
etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen<br />
til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over -<br />
dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik<br />
kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting)<br />
og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte<br />
de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det<br />
løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med<br />
egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to<br />
dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.<br />
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde<br />
tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var<br />
et fremmedord.<br />
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare<br />
forsvarsevnen. Er du heldig, kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er<br />
etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna. <br />
<br />
==Linker til filmer om svermebehandling==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=LWIl57f92i8 Fjerning av sverm i et grantre] <br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=NIuu-fllUIs Metode på å fjerne Dronningen fra svermen så de trekker tilbake til kuben.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=IfBt9M01nso Fange inn sverm ved å klippe den og flytte i kube]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=GR9thg2cIs4 Bisverm i ferd med å lande ved et hustak]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=dphhdA5e1X4 Fjerning av bisverm fra en hekk] <br />
<br />
==Kilde==<br />
Tatt ut etter innlegg fra Morten Bull på FB/Ferske birøktere. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Behandling_av_svermer&diff=9416Behandling av svermer2015-11-06T21:16:24Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div>[[Fil:Beeswarm2002.jpg|miniatyr|Bisverm]]<br />
{{Boks|Lovmessige forhold rundt svermer, se: [http://lovdata.no/forskrift/2009-04-06-416/§8 forskrift om Birøkt paragraf 8]}}<br />
<br />
<br />
==INNHENTING AV SVERMER==<br />
Svermer betyr ekstra arbeid og ekstra utstyr, og det kompliserer driften av<br />
bigården.<br />
<br />
Det er derfor viktig å ha svermekontroll og gode tiltak for å hindre at det går ut svermer. Når svermen henger<br />
der, er det også viktig at den tas ned fortest mulig slik at den ikke flyr sin vei, langt av gårde, til et<br />
bestemmelsessted som du ikke har kontroll over som f.eks. en husvegg, ei trerot eller et hult tre.<br />
Da svermene henger seg opp på forskjellige steder, både høyt og lavt, kan det være vanskelig noen ganger å få<br />
tak i de. Førstesvermen som inneholder mordronninga setter seg vanligvis ganske lavt, mens ettersvermer med<br />
jomfrudronninger setter seg ofte høyere. Ok, så der sitter den hos naboen eller på egen eiendom, hva kan du<br />
gjøre raskt?<br />
<br />
En må være registrert birøkter for å kunne opprette svermebigård. Sertifisert birøkter blir man ved å ta et<br />
sertifiseringskurs eller studiering, samt eksamen og obligatorisk foredrag på 3 timer.<br />
<br />
Gjør klar en kasse med dekkbrett og med 10 rammer for en sterk sverm, eller færre rammer for 2. eller 3. sverm,<br />
alt etter hvor stor svermen er. Fyll ut med pakkvegger om plassen i kassa er for stor. Sett kassa på bunnbrettet<br />
rett på bakken. Legg et gammelt laken, et glatt tøystykke eller ei papplate forran kuben med enden under<br />
bunnbrettet. Klede kan du feste til bunnen på flyåpningen slik at biene kan gå rett fra tøystykket og rett inn i<br />
kuben. Nå er alt klart for svermen. Spray gjerne biklasen med litt vann for da mister den flygeevnen og sitter<br />
ekstra rolige under den videre behandlingen. Sitter den lavt i ei tynn grein, kan du forsiktig klippe den løs med<br />
greinsaks og bære den til kassa. Fremme ved kassa kan du legge greina forsiktig ned forran kuben eller riste<br />
biene ned på kledet med et rykk, helt inntil flyåpningen. Biene vil nå kjenne lukta av rammene og toge inn til fots<br />
til alle er inne, Er du heldig kan du stå å se at dronninga finner veien inn.<br />
<br />
===SØPPELSEKKMETODEN===<br />
Jeg har ofte reddet svermer i søppelsekk, og det går fint nesten uansett hvor<br />
svermen setter seg. Da biene utvikler mye varme, er det viktig at svermen blir i sekken bare maks 4-5 minutter,<br />
ellers dør de. Tre søppelsekken forsiktig rundt svermen - om nødvendig, fest søppelsekken med stiftemaskin<br />
eller teip så åpningen blir lett å kontrollere, gi greina et kraftig rykk, så biene deiser til bunns i mørket i sekken,<br />
lukk sekken med hendene og skynd deg tilbake til kassa som venter. Tøm biene ut forran kuben og de finner<br />
veien inn på vanlig måte.<br />
<br />
===HENTING PÅ HUSVEGG ELLER UNDER TAKSKJEGG===<br />
Stift søppelsekken fast langs veggen, hold i kanten av sekken og styr den under svermen, fei biene med bibørste ned i sekken. Biene<br />
greier ikke å fly opp av sekken så de blir der til du er ferdig. <br />
<br />
===HØYTHENGENDE SVERMER===<br />
Her må stige og halmkube fram, eller at greina kan klippes av å svermen ristes ned i søppelsekken eller halmkuben. Har du laget<br />
deg en ring av tynt armeringsjern og festet den på ei lang list, kan du teipe søppelsekken på ringen som i et<br />
søppelstativ slik at den holdes på plass og er åpne, Stå under treet, løft lista opp og tre sekken opp over svermen<br />
der den henger 4-5 meter over bakken. Med sekken rundt svermen, river du svermen løs fra greina med et par<br />
kraftige dunk OPPOVER i greina med enden av lista. Svermen deiser da ned i sekken, lista tas ned og sekken<br />
tømmes på vanlig måte. Svermer som sitter innfiltret i greiner, og er umulige å komme til, kan selv gå inn i<br />
kassen om man fjerner bunnbrettet og stropper den fast over svermen. De kjenner da lukta og går opp. Halmkube<br />
som det er fanget sverm i tidligere, lukter av sverm og biene kryper ofte opp i en slik dersom den henges over<br />
svermen. <br />
<br />
===STELL AV SVERM===<br />
En sverm har med seg nok niste til de neste 2-3 dagene og trengs ikke fôres<br />
dersom været og trekket er bra de neste dagene. Svermer er eksperter til å bygge ut rammer, så gi de gjerne godt<br />
med byggevoks, så er tavlene utbygd på 3-4 dager. Husk at tavler skal rulleres etter 4 dager, og gamle tavler smeltes<br />
om eller brennes IHT forskrift om birøkt.<br />
<br />
Mordronninga kommer raskt i egglegging igjen, men er det ei<br />
jomfrudronning i svermen, går det noen dager før den er kjønnsmoden og parret. Er svermen sterk og trekket i<br />
full gang, må den ha skattekasse og dronninggitter for det er mye trekkbier med som vil starte å samle honning<br />
etter kort tid. Noen ganger hender det at to kuber svermer på samme tid, og i kaoset setter svermene seg sammen<br />
til en kjempesverm der det kan være to dronninger. Behandlingen av svermen er lik som beskrevet over -<br />
dronningene ordner opp seg i mellom så det blir bare ei igjen til slutt. Gi de god nok plass til å huse en slik<br />
kjempesverm. Kanskje må to kasser stilles opp. Etter at biene har gått inn i kassa, kan den stenges (husk lufting)<br />
og fraktes dit den skal stå, enten den skal bæres eller biles. Det kan være gunstig å vente til kvelden med å frakte<br />
de når biene har roet seg litt. Om det setter inn med dårlig vær, må svermen fôres med innskuddsfôrer eller at det<br />
løftes over fôrtavler eller honningtavler til den så den ikke sulter, men de første dagene er den selvforsynt med<br />
egen medbragt mat fra den kuben den kom fra - damer på tur sørger alltid for for medbragt niste for minst to<br />
dager, må vite. Har aldri opplevd noe annet.<br />
Etter noen dager, kan svermen inspiseres, og det er et syn å se hva de har utrettet på så kort tid: Flotte utbygde<br />
tavler er gjort klare for egglegging og ny ekspansjon, og ei dronning går der og legger egg som om sverming var<br />
et fremmedord.<br />
Som svermer er ikke biene aggresive. De har forlatt kuben som de vanligvis forsvarer og viser ikke rare<br />
forsvarsevnen. Er du heldig, kan du få stikk, men vanligvis kan de håndteres uten å angripe. Derimot når de er<br />
etablerte i ny kube, er svermer fra sinna kuber igjen sinna. <br />
<br />
==Linker til filmer om svermebehandling==<br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=NIuu-fllUIs Metode på å fjerne Dronningen fra svermen så de trekker tilbake til kuben.]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=IfBt9M01nso Fange inn sverm ved å klippe den og flytte i kube]<br />
<br />
==Kilde==<br />
Tatt ut etter innlegg fra Morten Bull på FB/Ferske birøktere. Redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9415Honningbehandling2015-11-06T20:47:03Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
HONNINGBEHANDLING<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
===Røring av honning===<br />
Her ligger lenker til et svensk kurs for nye birøktere: <br />
<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=kedgG4kpkUg Røring av Honning dag 1]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=qIWYz3kDREA Røring av Honning dag 2]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=Zqqn2e2dYNc Røring av Honning Dag 3]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=aWqAtRCOgBw Røring av Honning Dag 4]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=10NTYmb9Rs4 Røring av Honning dag 8]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=w2CT4MGhOsM Røring av Honning dag 10]<br />
*[https://www.youtube.com/watch?v=6RVBJZ_SVkI Røring av Honning 11]<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Slynging_av_honning&diff=9414Slynging av honning2015-11-06T20:46:03Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
<br />
<br />
<br />
Det finnes i hovedsak to forskjellige typer slynger: radialslynger og tangentiellslynger. Det er viktige prinsippforskjeller mellom disse to. Skal man anskaffe sin første slynge husk å ta mål av døråpninger slik at en er sikker på at slyngen kommer inn i rommet.<br />
<br />
===Radialslyngen===<br />
[[Fil:Radialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av Radilaslynge]]<br />
{{-}}<br />
<br />
I radialslynge står tavlene med bunnlista mot midten av slynga og topplista mot ytterveggen av slynga (som eikene i et sykkeldekk). Dermed slynges honningen ut fra begge sider av tavlen samtidig. Radialslynga er best egnet til lettflytende sommerhonning. Det er svært problematisk å slynge lynghonning eller andre seigtflytende honninger med radialslynge. Radialslynger er derfor lite utbredt i Norge. <br />
<br />
===Tangentialslynge===<br />
[[Fil:Tangialslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px]]<br />
{{-}}<br />
I tangentielle slynger står tavlene med den ene kortsiden ned og den andre kortsiden opp, slik at overflaten med åpne celler peker ut mot veggen i slyngen. Dermed slynges bare den ene siden av tavlen. Tavlene måtte tidligere løftes opp og snus slik at man kunne slynge den andre siden, noe som førte til ekstraarbeid for birøkteren. I nyere slynger vender kurvene med tavler seg i forhold til om man kjører den ene eller andre veien. Dermed blir begge sidene av tavlen slynget. Det finnes helautomatiske slynger som styres av et kjøreprogram. Det finnes ulike program avhengig av hvor lett eller fast honningen sitter i tavlene. Etter innstilling av program er det bare å trykke på startknappen og vente på at slyngen blir ferdig. <br />
I halvautomatiske slynger må birøkteren selv styre slyngen ved hjelp av et håndtak på motorens overdel, slik at slyngen først går framover, og deretter bakover. <br />
<br />
===Håndslynge===<br />
[[Fil:Håndslynge.jpg|miniatyr|venstre|200px|Bilde av håndslynge]]<br />
{{-}}<br />
Det finnes også håndslynger med sveiv. Disse kan være arbeidskrevende og blir fort for små også for hobbybirøktere. Men for en birøkter med 2-4 samfunn kan dette være mer enn god nok løsning. Planlegger man å utvide til 10-20 samfunn, vurder å kjøpe større slynge. En god sesong kan gi 100-120 rammer å slynge å 3-4 samfunn. Tid og krefter vil avgjøre. Det finnes også håndslynger hvor man senere kan montere på motor. Sjekk dette evt. før man kjøper.<br />
<br />
==Praktiske råd og tips==<br />
Ved opplasting av tavler i slyngen bør man passe på at slyngen har likevekt. Det vil si at man fyller jevnt tunge tavler over alt i slyngen. Hvis man har enkelte tavler som er tyngre enn andre bør man sørge for å plassere disse slik at man oppnår likevekt. Dette gjøres ved å plassere de tunge tavlene med like stor avstand til hverandre. Har man to tunge tavler, plasseres disse ovenfor hverandre. Har man fire tunge tavler, plasseres disse i kryssformasjon. <br />
Mange slynger er følsomme for ujevn vekt, og vil få økt slitasje om man ikke er nøye med vektfordelingen. <br />
<br />
Ved opplasting av slyngen skal man også være oppmerksom på hvilken retning man plasserer tavlene. Bier bygger cellene slik at de heller svakt nedover. Ved å sørge for at topplisten peker bakover under slynging vil honningen lettere slynges ut av cellene. Dette vil si at tavlene skal settes med topplisten mot midten av slyngen, og bunnlisten mot ytterkant i selvvendende slynger.<br />
<br />
Når man tar de tomme tavlene ut av slyngen kan det være hensiktsmessig å sortere. De som skal gjenbrukes til neste år settes i kasser som går til lageret. Tavler som er mørke, dårlig utbygde, med dronebygg, er skadet, har rester av gjæring eller av andre årsaker ikke skal brukes til neste år sorteres ut og smeltes om. <br />
<br />
===Oppvarming før Slynging===<br />
Honningen bør ha god romtemperatur, dvs godt over 20°C for at den skal være lett å få ut av cellene når den skal slynges. Tas honningen direkte fra tørkerommet før den slynges er den god og varm, og dermed lett å slynge. Honning med lav vannprosent som ikke har stått til nedtørking kan stå kjølig på lager fram til slynging, men bør varmes opp til over 20°C i ca et døgn før slynging. Blir det for varmt vil vokset begynne å sige. Blir honningen for kald ved slynging er det problematisk å få den ut av cellene. <br />
===Høst Honningen når den er Moden===<br />
Det er som har venter med nå med å slynge honning som ble samlet i mai på gule høstrapsåkre. Hvordan blir denne vår- og sommerhonningen når den blir stående på kubene så lenge? Ofte er den problematisk.<br />
Om vi sammenligner vår honning med honning i sørligere deler av Europa, er sammensetningen av sukkerarter forskjellig. Vår honning inneholder mye druesukker og kan også inneholde melisitose. Dette fører til at honningen vår krystalliserer og blir fast, og noe av denne prosessen kan starte allerede i tavlene om honningen får stå lenge. Det er derfor viktig å få slynget ut tidlig samlet honning før den kan skape problemer. Når sommertrekket er over i juli, bør derfor denne honningen slynges ut og ikke stå på ubestemt tid. Forsøker du å slynge slike tavler, sitter det et "sukkerbelegg" igjen i cellene, og honningen er nesten umulig å få gjennom silen. Videre grovkrystalliserer denne honningen, enten du rører lenge eller kort. Tavler med krystallisert honning, kalles sementhonning. <br />
===Hva kan gjøres med honning som er grovkrystallisert?=== <br />
Forsøk å selg den ved å si til kundene at slik har honningen din dessverre blitt i år, og la de smake på den før de kjøper så de vet hva de får. Årsaken til at dette er den minste motstands vei, er at alternativene er så mye verre. Har du tappet noen hundre kilo av slik honning, er alternativet å varme opp denne honningen noen døgn til 40-45 grader for å få smeltet den ned så glassene/boksene kan tømmes. Skaff deg først nødvendig mengde finkrystallisert podehonning, ca 5-10% av totalmengden holder. Forsikre deg at honningen har stått varmt lenge nok så alle krystaller er smeltet 100% ned. Kjøl honningen til ca 20 grader, pod den med podehonningen, rør grundig, tapp på emballasje fri for rester av grov honning og sett denne honningen ved 14-15 grader til den er krystallisert. Alternativt kan du røre noen dager, ca 5-10 minutter hver dag til du ser fargeforandring, og så tapper. <br />
OBS: tapp før honningen blir for stiv! <br />
<br />
<br />
<br />
[[Kategori:Honning]]<br />
[[Kategori:Bienes_produkter]]<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9413Honningbehandling2015-11-06T15:01:33Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
HONNINGBEHANDLING<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9412Honningbehandling2015-11-06T14:53:28Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
HONNINGBEHANDLING<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå<br />
[[Kategori:Driftsteknikk]]<br />
[[Kategori:Bienes produkter]]<br />
[[Kategori:Økonomi]]</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9411Honningbehandling2015-11-06T14:51:13Z<p>Helge.sandsta: </p>
<hr />
<div><br />
HONNINGBEHANDLING<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer fås kjøpt flere steder. Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av birøkten, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå</div>Helge.sandstahttp://wikibi.no/wbi/index.php?title=Honningbehandling&diff=9410Honningbehandling2015-11-06T14:50:15Z<p>Helge.sandsta: Ny side: HONNINGBEHANDLING Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at de...</p>
<hr />
<div><br />
HONNINGBEHANDLING<br />
Om du skal levere honningen din til oppkjøper, er det ikke nødvendig å gjøre noe spesielt med honningen, annet enn å sørge for at vanninnholdet er så lavt at den ikke gjærer. Om du ønsker å selge honningen din for noe annet enn Kr 50-70 pr. kg i bøtter, er resten av dette stykket vel verd å lese.<br />
<br />
Honning selges fra birøkter for kr 100-275 pr. kg, så du har igjen for å lære deg rett honningbehandling. Honningbehandling er det skrevet bøker om, men egentlig er prosessen enkel om man gjør ting rett med en gang. Dette har Morten Bull gjort i 25 år uten et eneste år med dårlig resultat, og han lærer det gjerne bort fordi metoden er 100% sikker. <br />
<br />
Litt mat-teknologi først: Honningen består av mange forskjellige sukkerarter (glukose, sukrose, maltose, maltotriose, osv.) som har forskjellige krystalliseringsegenskaper. Noen krystalliserer ikke i det heletatt, mens andre (f.eks. glukose) kan krystallisere så hardt at du kan brekke knivbladet i den. I flytende honning finnes det masse mikropartilker som honningens sukkerarter naturlig vil bygge seg opp på som små krystaller. Dette kan være pollen, støv, vokssmuler etc, og uten røring, vil disse partilkene danne store sukkerkrystaller som vil gi honning av dårlig kvalitet. Derimot, hvis man rører i nyslynga honning hver dag en periode, vil honningen krystallisere jevnt ved hjelp av disse mikropartiklene, og vil danne små krystaller og honningen blir smørevillig og glatt. Dette er normalen, men denne metoden er ikke sikker og kan gi grov honning om faktorer ikke går rett for seg. Om du så er borte ei helg og ikke får rørt, finner du kanskje at hele tanken er fedrig krystallisert og fast, og hva gjør du da? Noe kan du heller ikke styre, blant annet har du mikropartikler nok? Her kommer tilsats av finkrystallisert honning inn i bildet. Finkrystallisert podehonning er honning du har tatt av fra i fjor, og som inneholder milliarder på milliarder av mikroskopiske små sukkerkrystaller pr. kg som er ideell å tilsette for rask krystallisering. Sagt på en annen måte, dette med krystallisering av nyslynga honning er så viktig av man overlater det ikke til tilfeldighetene. Rett krystallisering er jo tegnet på at honningens kvalitet er som den skal være. Ved å tilsette finkrystallisert podehonning, er det du som styrer prosessen - ikke honningen. Jeg gjør slik: Kuber som forsegler tavler i skattekassa tidlig i trekket blir observert, og når disse tavlene er modne, slynger jeg ut ca 20-60kg som blir tappet i bøtter og podet med 1-2kg finkrystallisert honning. Dette røres i 10 minutter og bøttene settes svalt for krystallisering, 12-14 grader - ingen mer røring i denne bøtta!!! Den er stiv i løpet av 1-3 døgn.<br />
Når hovedmengden av honning er nyslynget, silt og står i en samletank med temperatur under 20 grader, klar til å behandles, tar han fram podehonningen, kjører den myk med en kraftig drill, tilsetter ei bøtte (ca 22kg) i 350kg nyslynga honning, rører i 10 minutter ca og tapper rett på boks/glass. <Ikke pod honning over 20 grader, det kan gi et dårlig resultat senere i prosessen. Honningboksene settes ved 12-14 grader og er finkrystalliserte etter 2-4 dager, ja det er flere år de har vært stive i løpet av 24 timer. Fordel med metoden: Det er du som styrer prosessen, og ikke honningen, resultatet er bra HVER GANG, og metoden er arbeidsbesparende. <br />
Satser du på røring og ikke poding, kan det gå bra, men noen opplever at honninge ikke krystalliserer selv etter uker med røring. Dette er en risiko for honningen, fordi den tar til seg av luftfuktigheten fra rommet, og resultatet kan bli at vannprosenten er blitt så høyt at den knapt nok blir stiv og til slutt gjærer. Honning med vann% på 20-23% er en risiko. Om du likevel velger kun å røre i honningen og ikke tilsetter podehonning, skal dunken/bøtta være tildekket hele tiden for å unngå at honningen virker som en luftavfukter der den står. <br />
Så litt om å samle honningen i en tank/beholder. Samling av honningen i tank/større beholder, er noe av hemmeligheten ved å få god kvalitet på den ferdige tappede honningen din, for all honningen får den samme behandlingen. Kontrollerer du tavlene med refraktometer, slynger du ut all honningen din og får den over i en samletank, får all honningen SAMME VANNPROSENT og du får utjevnet forskjeller i vanninnhold som kan variere fra kube til kube og fra tavle til tavle om noe ikke er forseglet. Sjansen for å komme ut med en samlet gunstig vannprosent på honningen, er mye større ved å røre sammen alt, enn å la det gå rett i bøtta. Slike bøtter med honning rett fra slynga, er det stor forskjell på vannprosenten i. Jeg vil også anbefale å bruke refraktometer og måle mange ganger før høsting, før slynging og under slynginga, i åpne som forseglede, for å lære hvordan det kan svinge, og sette deg i stand til å slynge når honningen er moden og trygg mot gjæring.<br />
SÅ, om du ønsker honningen over i bøtter, tapper du den fra tanken, eller poder den der for tapping på glass og plastbokser. Rustfrie tanker med kran og tett stållokk og refraktometer finnes på lager hos Apinor. http://apinor.no/Å selge sin honning selv, gir masse penger i kassa, er en glede å tilby som et eksklusivt produkt, er en verdifull vare og en stimuli til utvidelse av gesjeften, men da må man ha kontroll på honningkvaliteten. <br />
<br />
Hentet fra: Morten Bull på facebook "ferske Birøktere", redigert av Helge Sandstå</div>Helge.sandsta