Brukerbidrag

Hopp til: navigasjon, søk
Søk etter bidrag
 
 
      
 
   

(nyeste | eldste) Vis (50 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)

  • 14. aug. 2014 kl. 13:21 (diff | hist) . . (+1). . Forside(Om Wikibi)
  • 14. aug. 2014 kl. 13:20 (diff | hist) . . (+178). . Forside(Om Wikibi)
  • 25. sep. 2013 kl. 07:52 (diff | hist) . . (-1). . Tilsyn og stell under vandring, høsting(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:06 (diff | hist) . . (+20). . Pollenrester(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:05 (diff | hist) . . (+20). . Pollenanalyse(siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:04 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Anatomi(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:03 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Biologi(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Kommunikasjon(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:02 (diff | hist) . . (+27). . N Kategori:Indre organer(Ny side: Kategori:Avl og biologi) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:01 (diff | hist) . . (+2 884). . N Reproduktive organer(Ny side: De aller fleste insekter har en høy reproduksjonsrate. Hos bier er det bare dronningen som kan pares og legge egg. Det vil si at hun må ha spesialiserte morfologiske strukturer for å gi ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 13:00 (diff | hist) . . (+1 566). . N Tarm(Ny side: Tarmsystemet til bier starter med et lite rom foran munnen som heter epipharynx, det fortsetter med munn, cibarium og svelg, alle disse delene ligger i hodet. Gjennom thorax går et spiser...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:54 (diff | hist) . . (+2 408). . N Abdomen, bakkropp(Ny side: Innsiden av bakkroppen er dekket av et fint nettverk av små gul-hvite celler som ligger som ett cellelag tykt slør i hvert kroppssegment; ser nesten ut som en blondeduk. Dette gul-hvite c...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:53 (diff | hist) . . (+570). . N Termoregulering(Ny side: Bier trenger en indre kroppstemperatur på omtrent 35◦C for å kunne fly. Dette er også temperaturen de vil ha i yngelleiet og i vinterklasen. I tillegg er dette den helt optimale temper...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:53 (diff | hist) . . (+752). . N Thorax, brystpartiet(Ny side: Brystpartiet til bier består i all hovedsak av muskler. Det er denne delen av kroppen til biene som styrer bevegelse ved hjelp av vinger og ben. To tykke muskler sitter festet fra topp til...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:52 (diff | hist) . . (+459). . N Det perifere nervesystemet(Ny side: Dette består motorneuroner som går fra gangliene i sentralnervesystemet til alle muskler, deler av det sympatiske nervesystemet og sensoriske nerver i kutikula som mottar kjemisk, tempera...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:52 (diff | hist) . . (+917). . N Andre kjertler(Ny side: I tillegg har biene flere andre kjertler i lokalisert i hodet, både kjevekjertler, forsaftkjertler og spyttkjertler. I dronninger er kjevekjertlene produksjonssete for dronningferomon som ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:51 (diff | hist) . . (+1 635). . N Kjertler i hjernen(Ny side: I forbindelse med hjernen finnes neurosekretoriske celler som produserer hormoner som påvirker vekst, reproduksjon, homeostase (likevekt) og metamorfose (forvandling fra larvestadium til p...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:51 (diff | hist) . . (+1 365). . N Hodet(Ny side: De indre organene i hodet er hovedsakelig hjernen og suboesophageal ganglion. Sub betyr under, oesophagus betyr svelg og et ganglion er en klump av nervecellekropper. Insektenes suboesopha...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:50 (diff | hist) . . (+601). . N Vokskjertler(Ny side: I bakkroppen til arbeiderbier sitter noen helt spesielle kjertler som produserer voks. Disse kjertlene er bare aktive en kort periode av biens liv. Fra kjertlene skilles ut flytende voks so...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:49 (diff | hist) . . (+1 331). . N Broddaparatet(Ny side: De tre siste bakkroppssegmentene til bier er omdannet til broddapparat. Brodden er et omdannet eggleggende organ (ovipositor) og det er derfor bare hunnbier som har brodd. Brodden er helt l...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:49 (diff | hist) . . (+589). . N Munndeler(Ny side: Bier har såkalt bite-slikke-munn. Det vil si at de har kjever de kan bite med og en lang tunge de kan slikke med. Kjevene kalles mandibler og fungerer nærmest som en pinsett, og brukes ti...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:48 (diff | hist) . . (+841). . N Vingene(Ny side: Bier har fire vinger. Det første paret er litt større enn det bakre. Vingene kan hektes sammen ved hjelp av et system av buede hår på det ene vingeparet som griper inn i en fure på det...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:48 (diff | hist) . . (+2 204). . N Ben og bevegelse(Ny side: Insekter går ved å bevege tre ben om gangen, det vil si at det alltid er tre ben i bakken mens de andre tre beveger seg. Bena er i basis bygd opp av hofte (coxa), hoftering (trochanter), ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:46 (diff | hist) . . (+1 634). . N Øyne(Ny side: Insekter har to par store sammensatte øyne som sitter på hver sin side av hodet. I tillegg har de tre små punktøyne som sitter i en trekant på toppen av hodet. De sammensatte øynene b...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:46 (diff | hist) . . (+1 115). . N Blod(Ny side: Siden trakeene frakter oksygen rundt i insekt kroppen så har de ikke brukt for blod på samme måten som dyr har. Insekt blod inneholder ingen røde blodlegemer for frakt av gasser. Blode...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:45 (diff | hist) . . (+858). . N Trakeer(Ny side: Gjennom kroppen løper et nettverk av luftrør, trakeer. Trakeer har samme funksjon i insekter som blodårer har i dyr, frakte oksygen til hver celle i kroppen. De aller tynneste trakeene k...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:45 (diff | hist) . . (+2 216). . N Sanser(Ny side: På det ytre skjelettet er det ofte fine spikler eller hår som stikker ut fra kroppen. De aller fleste av disse små hårene har en sensorisk funksjon. Det vil si at de reagerer på trykk,...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:44 (diff | hist) . . (+468). . N Ytre skjelett(Ny side: I motsetning til andre dyr så har insekter skjelettet på utsiden (kutikula, en form for hard “hud”). Den viktigste oppgaven til det ytre skjelettet er å hindre vanntap fra kroppen, m...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:43 (diff | hist) . . (+610). . N Bikroppen(Ny side: Som alle andre insekter har bier en tredelt kropp bestående av hode, mellomkropp/bryst (thorax) og bakkropp (abdomen). Bier har trekantet eller hjerteformet hode sett rett forfra. To kneb...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:43 (diff | hist) . . (+2 968). . N Dansespråket(Ny side: Karl von Frisch fikk Nobel prisen i fysiologi i 1973 for oppdagelsen av bienes dansespråk. Dette er den mest kjente formen for kommunikasjon som finnes i et bisamfunn. Dansespråket brukes...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:42 (diff | hist) . . (+305). . N Hoffdameferomon, queen retinue pheromone, QRP(Ny side: Dette feromonet er viktig for at dronningen skal ha hoffdamer. Når hun skiller ut dette stoffet vil arbeiderbiene strømme til henne og stell henne. Hun vil skille ut dette stoffet mer ell...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:41 (diff | hist) . . (+478). . N Dronningkjeveferomon, queen mandibular pheromone, QMP(Ny side: QMP er ett av de mer velkjente feromonene bier har. Det har stor innvirkning på bisamfunnets liv og levnet. Det styrer sosial adferd, vedlikehold av kuben, sverming, paringsadferd pluss at...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:41 (diff | hist) . . (+260). . N Nasanov feromon(Ny side: Feromonet brukes for orientering. Kjertelen ligger på bakre del av bakkroppen og det er ikke uvanlig å se bier stå med rumpa i været og blafre med Nasanov kjertelen for å vise andre bi...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:40 (diff | hist) . . (+307). . N Trekkbieferomon(Ny side: Dette er et spesielt feromon som brukes av gamle trekkbier for å forsinke modningen av ammebier. Biene er veldig avhengig av å ha en god ratio av ammebier versus trekkbier og dette er med...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:40 (diff | hist) . . (+404). . N Fotsporferomoner(Ny side: Feromoner blir også skilt ut fra føttene til bier og ligger igjen som spor der de har gått. Dronningspor er et ‘’jeg er her’’ signal og hindrer at det blir bygd nye dronningcelle...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:39 (diff | hist) . . (+760). . N Dufour’s kjertelferomon og eggmarkør feromon(Ny side: Dufour var en franskmann som fant en kjertel som åpnes inn mot vagina i dronning og arbeider, og kjertelen er oppkalt etter ham. Denne kjertelen legger kjemiske stoffer på utsiden av egg ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:39 (diff | hist) . . (+647). . N Droneferomon(Ny side: Droner gir fra seg en strøm av feromoner for å ‘’merke’’ dronesamlingsplasser. En dronesamlingsplass er en “stripe” for droner, veldig lik en rånestripe hvor unge menn drar f...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:38 (diff | hist) . . (+366). . N Yngelferomoner(Ny side: Både larver og pupper gir fra seg en komplisert blanding av kjemiske stoffer som har en dobbel funksjon. Det fungerer både som et yngelgjenkjenningstegn slik at ammebier kan vite om det e...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:37 (diff | hist) . . (+946). . N Alarmferomoner(Ny side: Det finnes hovedsakelig to alarmferomoner i arbeidere. En skilles ut fra Koschevnikov kjertelen som ligger helt nede ved broddfestet. Her skilles det ut en blanding av omtrent 40 kjemiske f...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:37 (diff | hist) . . (+464). . N Feromoner(Ny side: Bier har et av de mer kompliserte feromon kommunikasjonssystemene funnet. Feromoner er kjemiske stoffer som slippes ut av en bie som en kjemisk beskjed. Beskjeden blir fanget opp av mottake...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:34 (diff | hist) . . (+2 238). . N Mat(Ny side: Bier må ha de samme næringsstoffer som vi må ha for å leve. Karbohydrater, proteiner, fett, vitaminer, mineralstoffer og vann. Karbohydrater få bier gjennom nektar. Biene vil prosesser...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:34 (diff | hist) . . (+4 102). . N Bolig(Ny side: Ville bier holder til i naturlige hulrom som for eksempel hule trær. De tetter igjen sprekker og ujevnheter med propolis. Propolis betyr foran byen. Propolis er laget fra kvae eller plante...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+2 705). . N Paring(Ny side: En jomfrudronning er en dronning som ikke er paret. De er vanligvis mindre enn parede dronninger og større enn arbeidere. De er også ekstremt aktive, har lite dronning feromon og ser ikke...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:32 (diff | hist) . . (+3 366). . N Sverming(Ny side: Nye kolonier lages ved deling av den opprinnelige kolonien, sverming. En sverm består av en del arbeidere og en paret dronning som forlater morkolonien for å lage en ny koloni. Når den n...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:31 (diff | hist) . . (+5 631). . N Dronning(Ny side: Dronningens hovedoppgave i et bisamfunn er å legge egg og holde samfunnet sammen. Hun vil aldri starte ett nytt samfunn på egenhånd, og hjelper aldri til med vedlikeholdsarbeid. Vedlikeh...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:29 (diff | hist) . . (+14). . Bier
  • 27. jul. 2012 kl. 12:27 (diff | hist) . . (+2 464). . N Bier(Ny side: Biene som lever naturlig i Norge er ikke sosiale og lager ikke flerårige kolonier. De som ligner mest på bier (i Norge) er humler og veps. Disse lager kolonier og har arbeidsdeling, men d...)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:25 (diff | hist) . . (+694). . N Opprinnelse(Ny side: Bienes vugge kan ha vært i Sør- eller Sør-Øst Asia, og man tenker seg at de har vandret til Afrika for så å vandre videre nordover til Europa. De fleste arter av bier eksisterer enda ...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:15 (diff | hist) . . (+2 682). . N Oppdeling og gjenforening(Ny side: Dette er en driftsform som praktiseres i kystområdene i Agderfylkene (og Rogaland?). Det er egentlig ikke vandrebirøkt, men tas med her da det er en driftsform som har lyngtrekk og lyngtr...) (siste)
  • 27. jul. 2012 kl. 12:14 (diff | hist) . . (+1 497). . N Vandring til sommertrekk og utviklingstrekk(Ny side: Vandring på sommertrekk foregår langs hele norskekysten nordover til og med Trønderlag. Kystområdene har lite å by på av nektargivende vår – og sommerplanter, og i tillegg kan det ...) (siste)

(nyeste | eldste) Vis (50 nyere | ) (20 | 50 | 100 | 250 | 500)