Åpen yngelråte

Fra Wikibi
Hopp til: navigasjon, søk

(B-sykdom) Melissococcus pluton


Åpen yngelråte er en meget smittsom tarmsykdom hos bienes yngel, men den er sjeldent påvist i Norge. Sykdommen er et økende problem blant annet i Sveits. På engelsk heter sykdommen European foulbrood.


Årsak

Åpen yngelråte forårsakes av bakterien Melissococcus pluton. Bakterien er ikke sporedannende slik som for lukket yngelråtebakterien. Bakterien kan infisere både dronning-, drone- og arbeiderlarver. Bakterien kommer inn i larven med maten og føres så ned i mellomtarmen hvor den formerer seg. Når det er gunstige betingelser for sykdommen, tar det 1 1/2 til 2 døgn fra infeksjon til sykdommen bryter ut. Jo yngre larvene er, desto mindre bakteriemengde er nødvendig for at sykdommen skal bryte ut. Larver eldre enn 48 timer må få store mengder bakterier i seg for å bli syke. Bakterien spres med ammebier via fôrsaften.


Sykdomsbilde

Påvisning

Små, døde larver vil ligge i forvridde stillinger, og de vil kunne være gjennomsiktige med synlige luftrør. Større larver som dør av sykdommen blir slappe, fløtefargede og lukter syrlig. Etter hvert tørker de inn til skorper. En tredje type død yngel som følge av åpen yngelråte kan være en slimet, sortbrun masse som stinker råttent. Den kan finnes både i åpen og lukket yngel. Massen er til en viss grad trådtrekkende, men ikke så mye som ved lukket yngelråte. Biene renser ofte ut syk og død yngel og en ser ofte derfor tomme celler i større eller mindre mengde på tavlene. Ved framskredne infeksjoner er cellelokkene over døde larver mørke, innsunkne og gjennombitte. Åpen yngelråte forekommer oftest på forsommeren.


Bekjempelse

Med bakgrunn i at åpen yngelråte er en meldepliktig B-sykdom, er det det offentlige som bestemmer hvordan sykdommen skal bekjempes. (Se side 8 om sykdommer og parasitter som omfattes av lovverket).


Spredning og forebyggende arbeid

Det viktigste tiltaket for å hindre spredning og utbrudd av åpen yngelråte er å gjennomføre gode hygieniske tiltak med bla. godt renhold og hyppig voksskifte. Bakterien kan overleve i infiserte tavler i et par år, så det er viktig å ikke ta i bruk gammelt brukt bimateriell som en ikke kjenner forhistorien til.


Åpen yngelråte

Melissococcus pluton

• En ikke sporedannende bakterie

• Larvene er mottagelige for bakteriene i ca 48 timer

• Bakterien inn med larvematen, formerer seg i mellomtarmen

• Bakterien konkurrerer med larven om næringen som fører til abnormt behov for fôr

• Larvene sulter i hjel

• Ammebier renser ut larver som krever mye fôr

• De fleste larvene fjernes av biene, men bakteriene kan dog overleve lenge

• Om det finnes tilstrekkelig mange ammebier og rengjøringsbier kan de fleste bifolk overvinne sykdommen

• Sykdommen er vanligst tidlig i sesongen


Symptomer

• Symptomene ligner lukket yngelråte – dog ikke like trådtrekkende!

• Larvene dør i både åpne og forseglede celler

• Tomme celler i større eller mindre områder

• Larvene ligger i forvridde stillinger

• Ofte synes larvenes luftrør tydelig

• Larvene blir gule (fløtefargede) og slappe, senere brunsvarte

• Trådtrekkende larvemasse kan forekomme

• Tørker inn til svartbrune, glatte skorper som ofte fjernes av biene

• Kan lukte syrlig og ubehagelig


Forebygging og bekjempelse

• Et sykt bifolk skal sitte trangt og evt. drivfôres

• Hyppig voksskifte og god hygiene

• I vanskelige tilfeller bør bigården saneres og syke bifolk avlives

• Mattilsynet bestemmer opplegg for bekjempelse